| Papa Stronsay sett fra luften. Klosteret Golgotha kan ses øverst til høyre |
Vatikanet/Edinburgh, 2.7.08 (KAP/KI) - Et lefebvristisk ordensfellesskap, «De transalpine redemptoristene» i Skottland, søker å bli forsonet med paven. Til nå har tre prester fra fellesskapet henvendt seg til Roma og etter flere samtaler oppnådd å få opphevet sine kirkelige straffer. Dette bekrefter den ansvarlige vatikanske kommisjonen Ecclesia Dei onsdag den 2. juli. Men det betyr ikke at hele kommuniteten dermed er vendt tilbake til Den katolske kirke. Det dreier seg bare om «et første skritt» på en lang forhandlingsvei, heter det i Vatikanet. Målet for det lefebvristiske ordensfellesskapet er å oppnå en pavelig anerkjennelse.
De transalpine redemptoristene har siden 1999 hatt sitt hovedsete på den lille øya Papa Stronsay, som tilhører Orknøyene. De er tilknyttet det skismatiske «Prestebrorskapet St. Pius X» (SSPX), som ble grunnlagt av den ekskommuniserte erkebiskop Marcel Lefèbvre (1905-91). Ved siden av klosteret på Papa Stronsay finnes det en nyere grunnleggelse på New Zealand. Til sammen har fellesskapet tyve medlemmer. De transalpine redemptoristene er ikke en misjonsprekenorden som de katolske redemptoristene, men de forstår deg selv som et kontemplativt fellesskap.
Orknøyene var norske fra begynnelsen av 800-tallet til 1468, da både Orknøyene og Shetland ble pantsatt av den danske kongen Christian I (1450-81) (dette var under danskeveldet i Norge) som en sikkerhet for betalingen av medgiften for datteren Margrete, som skulle gifte seg med kong Jakob III av Skottland (1460-88). Medgiften ble aldri betalt, og dermed gikk øyene over til den skotske kronen. De to øyene Papa Westray og Papa Stronsay er sagaens Papey meiri og Papey minni - store og vesle Papa. Orknøyenes store helgen er den norske hellige Magnus Orknøyjarl (ca 1076-1115).
Papa Stronsay er en fruktbar øy, men den ble avfolket på 1970-tallet og var øde inntil de transalpine redemptoristene flyttet dit i 1999. Klimaet er hardt og moderne bekvemmeligheter finnes nesten ikke. Likevel driver munkene både med storfe og sauer, og de produserer sin egen mat: kjøtt, poteter, turnips, melk, ost, smør og brød. De gamle klosterruinene stammer fra 600/700-tallet, og kommunitetens mål er å bygge dem opp igjen til sin fordums prakt.
Kathpress/papastronsay.com/Wikipedia/KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo); (pe) (3. juli 2008)