- Biskop Padovese ble drept av religiøse fanatikere og ultranasjonalister

Mordet på den italienskfødte biskop Luigi Padovese av Anatolia tidligere i år, var et "planlagt mord" utført av "ultranasjonalister og religiøse fanatikere". Dette sier formannen i Den tyrkiske bispekonferansen, erkebiskop Ruggero Franceschini av Izmir.

Padovese ble i juni knivstukket og drept i byen Iskenderun, dagen før han skulle reise til Kypros i anledning pave Benedikts besøk til øya.

Franceschini kommenterte drapet - som rystet hele den katolske verden - under en tale til den pågående bispesynoden for Midtøsten torsdag. Erkebiskopen sa her at han følte seg forpliktet til å gå offentlig ut mot den "uakseptable ærekrenkelsen" mot biskop Padovese. Kort tid etter drapet sirkulerte det rykter i tyrkisk presse om at biskopen skal ha hatt et homofilt forhold til sin drapsmann - hans personlige sjåfør, Murat Altun. Erkebiskop Franceschini tilbakeviste disse ryktene, og uttalte at de var "iscenesatt av forbrytelsens gjerningsmenn".

Etter at Altun tilsto drapet kom det flere vitneutsagn som slo fast at sjåføren ropte islamske slagord rett etter angrepet på biskopen. Kapusineren skal ha blitt stukket over 8 ganger i hjertet før han ble slept ut i hagen og deretter skåret hodet av. Den tyrkiske TV-stasjonen NTV siterte Altun på at drapet skal ha vært en "guddommelig inspirasjon for å drepe den store Satan", og at sjåføren ropte "Allah Akbar!" gjentatte ganger etter drapet.

Altun ble ansatt av biskopen etter anbefaling fra tyrkiske myndigheter, og skal i følge rapporter ha hatt et godt forhold til biskopen. På tross av at det offisielt fremdeles hersker tvil om motivet, er offisielle representanter for Kirken altså overbevist om at biskopens sjåfør hadde tilknytning til ekstreme grupper. Franceschini sa også at Padovese hadde satt spørsmålstegn ved andre drap på kristne i landet, spesielt mordet på p. Andrea Santoro i 2006. Disse drapene "er en dyster historie om religiøse fanatikere og ultranasjonalisters medvirkning", sa Franceschini til synoden. I følge Associated Press pågår etterforskningen fremdeles, og det er ikke kjent når en eventuell tiltale vil bli offentliggjort. Vatikanet var tidlig ute med å avvise at drapet på Padovese var politisk eller religiøst motivert - en klar kontrast til signalene som har kommet fra den lokale kirken.

Biskop Padovese var engasjert i både økumenisk arbeid og dialog med Islam, og skulle vært en sentral deltager i den pågående bispesynoden for Midtøsten. To dager før sin død møtte han representanter fra tyrkiske myndigheter for å drøfte kristne minoriteters utfordringer i landet.

Tyrkia er i følge konstitusjonen et sekulært demokrati, men religionsfrihet er allikevel et av punktene landet kritiseres for i forbindelse med en eventuell EU-søknad. I følge amerikanske "International Religious Freedom Report 2009", anerkjenner tyrkiske myndigheter kun fire trossamfunn: sunni-islam, den gresk-ortodokse kirke, den armenske apostoliske kirke og jødedom. Andre trossamfunn, som den katolske og protestantiske, tolereres allikevel i praksis, dog med sterke restriksjoner. Den økumeniske patriarken Bartholomeus I's situasjon har vært spesielt mye diskutert, etter at han i 2009 i et intervju med amerikanske "60 minutes" uttalte at han følte seg "korsfestet" av tyrkiske myndigheter. Et lyspunkt fant allikevel sted i august i år, da den første messen på over 88 år ble feiret i det berømte Sumela-klosteret, med tyrkiske myndigheters velsignelse.

Pave Benedikt besøkte landet i 2006, etter at han som kardinal tidligere uttrykte bekymring over et eventuelt tyrkisk EU-medlemskap. Han ba da om større frihet for alle kristne kirkesamfunn i Tyrkia - både på et institusjonelt og personlig plan - og appellerte samtidig om full juridisk anerkjennelse og trosfrihet for kristne i landet.

AsiaNews, Wikipedia, Vatican.va, Associated Press, Dagen.se; Andreas Dingstad (18. oktober 2010)