Mer enn 70 tilhørere var på plass da professor Jørn Øyrehagen Sunde, Norges mest kjente ekspert på Kristenretten, holdt åpningsforedraget ondag 17. oktober:
– Jeg skal ta utgangspunkt i den politikk Olav drev mens han var i live. Og den kommer først og fremst til uttrykk gjennom Kristenretten på Moster fra 1024, sa professoren.
Noen kompliserte regler egnet seg ikke på Bondetinget, men julefred, husfred, arbeidsfred og helligdagsfred fungerte, for dere husker dem fremdeles i dag.
Han slo fast at Kristenretten gjorde slutt på at de mektige kunne gjøre hva de ville, og at den ga viktige rettigheter for kvinner og fattige. Et viktig trekk ved Kristenretten var at rettsreglene var lette å forstå, understreket han:
– Når du arbeider, i julehøytiden, på helligdager eller i ditt eget hjem, så nyter du et spesielt vern mot andre menneskers vold. Dette er regler kirken har innført fra andre halvdel av 900-tallet, og som sprer seg over hele Europa, før de kommer til Norge ca. 1150, sa Øyrehagen Sunde.
– Noen kompliserte regler egnet seg ikke på Bondetinget, men julefred, husfred, arbeidsfred og helligdagsfred fungerte, for dere husker dem fremdeles i dag, sa han.
Kristenretten i Norge
- Kristenretten innført: Først ved Mostertinget i år 1024, og senere utvidet av Olav Haraldsson (Hellig Olav) som del av hans kristningsarbeid i Norge.
- Omfattende samfunnsendringer: Innførte regler om blant annet ekteskap, begravelser og behandling av fattige og syke, som la grunnlaget for en mer human samfunnsstruktur.
- Sosialt sikkerhetsnett: Kristenretten introduserte prinsippet om nestekjærlighet som en plikt, ikke bare overfor familie, men også fremmede som trengte hjelp.
- Kirkelig dominans: Etter reformasjonen ble kirken sterkt integrert i staten, og fungerte som en lokal maktbase med ansvar for mange velferdsoppgaver.
- Historisk betydning: Kristenrettens prinsipper er fortsatt synlige i dagens norske velferdsstat, særlig i vektleggingen av fellesskap og omsorg.
- Jubileumsmarkeringer: I 2024 ble Kristenrettens 1000-årsjubileum markert med seminarer og gudstjenester, blant annet på Moster og i Trondheim.
- Siviliseringsoppdrag: Biskop Bernt Eidsvig understreker at Hellig Olav så sitt kristningsarbeid som et «siviliseringsoppdrag for Norge», og nasjonalhelgenen prioriterte nestekjærlighet og å bygge et samfunn basert på kristne verdier.
Overraskende betydningsfulle
Blant deltagerne på seminaret var tidligere utenriksminister Knut Vollebæk, og katolsk.no spurte hva han fikk ut av Øyrehagen Sundes foredrag:
– Jeg synes jo det er både overraskende og interessant å få med seg utgangspunktet. Jeg må si at jeg selv, i hvert fall, og kanskje noen andre også, ikke var fullt klar over hvor viktige Olav den Hellige, og senere Magnus Lagabøte, var for lovgivningen i Norge og de holdningene som den hadde når det gjaldt menneskesyn.
– Det fikk vi veldig klart inntrykk av i dag gjennom det foredraget vi hadde, sier den tidligere utenriksministeren,
Kristenretten og velferdsstaten
Det andre hovedforedraget under seminaret ble holdt av professor Aud Tønnesen, som er direktør ved Kulturhistorisk museum. Hennes tema var sammenhengen mellom Kristenretten og dagens moderne velferdsstat:
– Det som skjer i middelalderen er at man innfører en del nye ordninger som skal sikre at ikke bare de nærmeste, familien eller slekten, skal bli tatt vare på. Man skal ha ordninger som sørger for at også de man ikke kjenner kan bli sørget for dersom de er syke eller fattige. Det er noe vi ser kommer med Kristenretten, og det er et prinsipp som vi ser gjelder den dag i dag, sier professor Tønnesen til katolsk.no.
Landslova av 1274
- Historisk betydning: Landslova ble vedtatt av kong Magnus Lagabøte i 1274 og regnes som en av de første nasjonale lovsamlingene i Europa. Den erstattet de gamle regionale lovene fra Frostating, Gulating, Eidsivating og Borgarting.
- Internasjonalt forbilde: Norge var tidlig ute med en samlet lovgivning. Landslova regnes sammen med Sicilia og Castilla som en av tre viktige lovverk i Europa på 1200-tallet.
- Innhold og struktur: Loven regulerte mange aspekter av samfunnet, inkludert strafferett, arv, eiendom og handel. Den var også inspirert av kirkelige lover og hadde en tydelig kobling til kanonisk rett.
- Varighet: Landslova var gjeldende i over 400 år og bidro til å forme norsk rettstradisjon. Selv om den ikke har direkte innflytelse på dagens lover, har den historisk betydning for utviklingen av norsk lovgivning.
- Kongens rolle: Med Landslova ble kongen den sentrale lovgiver, mens tingene fikk en mer dommerrolle. Dette styrket kongens makt og etablerte et mer sentralisert styresett.
- Magnus Lagabøte: Kongen bak loven, Magnus Lagabøte, var kjent for sin medmenneskelighet og rettferdighet. Han var inspirert av fransiskanerordenen og deres sosiale verdier.
- Jubileum og forskning: I 2024 markeres 750-årsjubileet for Landslova, med økt forskning og oppmerksomhet rundt dens betydning. Flere arrangementer og utstillinger feirer dette lovverkets unike plass i norsk historie.
Kirkens rolle undervurdert
– Vi forbinder jo gjerne den norske velferdsstaten med arbeiderbevegelsen, Arbeiderpartiet og etterkrigstiden i Norge. Vil du si at kirkens- eller kristendommens rolle er blitt litt undervurdert i den fortellingen?
– Ja, det tror jeg man trygt kan si, og det på kanskje to måter: Det ene er at du får etter reformasjonen en tett integrering av kirke og stat, som er relativt konfliktfylt. Kirken er jo også en bidragsyter til å bygge opp en stat og en sterk sentralmakt, men med lokale forankringer der kirken ofte er den lokale forankringen. Så du kan si at mye av det systemiske ved velferdsstaten bygges opp via denne integrasjonen, sier professoren.
– Det andre er jo at kirken, særlig fra 1800-tallet, etablerer – ikke alene, det er jo også andre typer velgjørenhetsarbeid, etablerer foreninger, institusjoner som inngår i velferdsstaten, avslutter Aud Tønnesen, direktør ved Kulturhistorisk museum.
Se flere av Arnt Stefansens reportasjer:
Sr. Karolina til Roma for å skape en tryggere Kirke
Katolske og lutherske geistlige i Roma: – Økumenikk er å overkomme splittelse
Det norske institutt i Roma i ny drakt
