Stillhet og Ord: evangeliseringens vei
Pave Benedikt slapp tirsdag 24. januar budskapet til Verdensdagen for sosial kommunikasjon 2012. Det er tradisjon for at dette gjøres på minnedagen for Den hellige Frans av Sales, skytshelgen for journalister og skribenter.
Stillhet... og sosiale medier. I teksten roser paven nettets og ulike sosiale mediers potensial for åndelig refleksjon og fordypelse – feks. ved bibelvers formidlet gjennom korte Twitter-meldinger.
Samtidig presiseres den viktige balansen mellom stillhet og ord – samt nødvendigheten av stille kontemplasjon i en medievirkelighet som overøser mennesket med stimuli og informasjon.
Verdensdagen for sosial kommunikasjon markeres i år den 20. mai, søndagen før pinse.
Under følger en norsk oversettelse av hele pavens budskap.
Stillhet og ord: evangeliseringens vei
Kjære brødre og søstre.
Når vi nærmer oss verdenskommunikasjonsdagen 2012, vil jeg gjerne dele med dere noen tanker som angår en side ved menneskets kommunikasjonsprosess som ofte blir oversett, til tross for hvor viktig den er. På det nåværende tidspunkt synes den særlig nødvendig å huske. Den handler om forholdet mellom stillhet og ord: to kommunikasjonsaspekter som må holdes i balanse, veksle og integreres med hverandre, dersom en ønsker å oppnå en ekte dialog og dyp nærhet mellom mennesker. Når ord og stillhet blir gjensidig utelukkende, bryter kommunikasjonen sammen, enten fordi den gir opphav til forvirring eller kanskje tvert i mot fordi den skaper en kjølig atmosfære. Når ord og stillhet utfyller hverandre blir kommunikasjonen imidlertid meningsfylt og verdifull.
Stillheten er et viktig element i kommunikasjon. Når den er fraværende blir ikke ordene innholdsrike. I stillheten er vi bedre i stand til å lytte og forstå oss selv. Ideer fødes og fordypes. Vi forstår med større tydelighet hva det er vi ønsker å si og hva vi forventer av andre, og vi velger hvordan å uttrykke oss. Ved å forbli stille tillater vi den andre part å tale, uttrykke seg selv og vi unngår å bare bli knyttet til våre egne ord og ideer uten at de blir tilstrekkelig testet. På denne måten skapes det rom for å gjensidig lytte til hverandre, og slik blir dypere menneskelige relasjoner mulige. For eksempel er det ofte i stillheten vi ser den mest autentiske kommunikasjonen mellom to som er forelsket. Gester, ansiktsuttrykk og kroppsspråk er tegn de bruker til å åpenbare seg for hverandre. Glede, frykt og lidelse kan alle formidles i stillet – faktisk gir stillheten dem en særlig sterk uttrykksform. Stillheten gir da grobunn for en enda mer aktiv kommunikasjon, og krever følsomhet samt en evne til å lytte som ofte åpenbarer de aktuelle forholdenes sanne bredde og karakter. Når budskap og informasjon finnes i overflod, blir stillheten essensiell dersom vi skal kunne skille det som er viktig fra det ubetydelige eller sekundære. Dypere refleksjon hjelper oss å oppdage forbindelsene mellom hendelser som ved første øyekast virker uten forbindelse med hverandre. Den hjelper oss å evaluere og analysere budskap. Dette gjør det mulig å formidle gjennomtenkte og relevante meninger, og gir opphav til en ekte samling med felles kunnskap. For at dette skal kunne skje er det nødvendig å utvikle et passende miljø, et slags «økosystem», som opprettholder en rettferdig likevekt mellom stillhet, tale, bilder og lyd.
I dag drives kommunikasjonsprosessen hovedsakelig av spørsmål i søken etter svar. Søkemotorer og sosiale nettverk har blitt utgangspunktet for kommunikasjon for mange mennesker som søker råd, ideer, informasjon og svar. I vår tid blir internett i stadig større grad et forum for spørsmål og svar – ofte blir folk i dag faktisk bombardert med svar på spørsmål de aldri har stilt og med behov de ikke visste de hadde. Hvis vi skal klare å gjenkjenne og fokusere på de virkelig viktige spørsmålene, er stillheten en dyrebar skatt som gjør oss i stand til å utøve riktig dømmekraft når vi overveldes med sanseinntrykk og informasjon. Omgitt av kommunikasjonsverdenens kompleksitet og mangfold, opplever mange mennesker imidlertid at de konfronteres med menneskelivets store spørsmål: Hvem er jeg? Hva kan jeg vite? Hva bør jeg gjøre? Hva kan jeg håpe på? Det er viktig berolige dem som stiller disse spørsmålene, og å åpne for muligheten til en dypsindig dialog ved hjelp av tale og ordskifte, men også gjennom et kall til stille refleksjon. Denne er ofte mer veltalende enn et forhastet svar, og lar søkende mennesker nå inn i dybden av sitt vesen og åpne seg for veien til kunnskap som Gud har skrevet inn i menneskets hjerter.
Til syvende og sist åpenbarer denne vedvarende strømmen av spørsmål menneskers hvileløshet. De som uten opphør søker etter sannheter av større og mindre betydning. Sannheter som kan gi mening og håp i deres liv. Folk kan ikke slå seg til ro med en overfladisk og blind utveksling av skeptiske synspunkter og livserfaringer – alle søker vi etter sannheten og vi deler denne dype lengselen i dag mer enn noensinne: «Når mennesker utveksler informasjon, gir de allerede av seg selv, deres syn på verden, deres håp, deres idealer» (Budskap til Verdens kommunikasjonsdag 2011).
Oppmerksomhet bør vies til de forskjellige typer nettsider, applikasjoner og sosiale nettverk som i dag kan hjelpe folk å finne tid til refleksjon og å stille ekte spørsmål, så vel som å skape rom for stillhet og anledninger til bønn, meditasjon eller til å dele Guds ord. Med kortfattede vendinger, ofte ikke lengre enn et vers fra Bibelen, kan dype tanker kommuniseres – så fremt de som tar del i samtalen ikke unnlater å dyrke sine egne indre liv. Det er neppe overraskende at forskjellige religiøse tradisjoner anser ensomhet og stillhet som privilegerte tilstander som hjelper mennesker å gjenoppdage seg selv, og den sannhet som gir alle ting mening. Den bibelske åpenbaringens Gud taler også uten ord: «Som Kristi kors demonstrerer, taler Gud også ved sin stillhet. Guds stillhet, opplevelsen av den allmektige Fars avstand, er et avgjørende trinn i Guds Sønns, det inkarnerte Ords, jordiske ferd… Guds stillhet forlenger hans tidligere ord. I disse mørke øyeblikkene taler han gjennom sin stillhets mysterium» (Verbum Domini, 21). Guds kjærlighets veltalenhet som ble levd ut helt frem til den høyeste gave, taler gjennom korsets stillhet. Etter Kristi død råder en stor stillhet over jorden, og på påskens lørdag, da kongen sov og «jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer» (Se Tidebønnene, lørdag i påsken), gir Guds stemme gjenklang, fylt med kjærlighet til menneskeheten.
Dersom Gud taler til oss selv i stillheten, oppdager vi på vår side – i stillheten – muligheten til tale med Gud og om Gud. «Vi trenger den stillheten som blir til kontemplasjon, som introduserer oss for Guds stillhet og fører oss dit hvor Ordet, det forløsende Ordet, fødes» (Preken, Eukaristisk feiring med medlemmer av den internasjonale teologiske kommisjon, 6. oktober 2006). Når det tales om Guds storhet, vil vårt språk alltid komme til kort og måtte gi rom for stille kontemplasjon. Ut av slik kontemplasjon vokser det frem en opplevelse av et viktig kall med all dets indre kraft, den tvingende forpliktelse til å forkynne «det som vi har sett og hørt» så at alt kan være i felleskap med Gud (1 Joh 1,3). Stille kontemplasjon fordyper oss i kilden til den kjærligheten som fører oss mot våre neste, så vi kan føle deres lidelse og tilby dem Kristi lys, hans livs budskap og hans frelsende gave: fylden av kjærlighet.
I stille kontemplasjon blir da det evige Ord, som verden ble skapt ved, stadig mer kraftfullt til stede, og vi blir oppmerksomme på den frelsesplanen som Gud utfører gjennom vår historie i ord og gjerning. Som Det annet vatikankonsil minner oss om, blir guddommelig åpenbaring oppfylt gjennom «gjerninger og ord i gjensidig vekselvirkning: De gjerninger som Gud utfører i frelseshistorien, manifesterer og bekrefter den lære og den realitet som ordene uttrykker, mens ordene forkynner gjerningene og bringer frem i lyset den hemmelighet de bærer i seg» (Dei Verbum, 2). Denne frelsesplanen fullendes i Jesus fra Nasarets person, mellommannen og all åpenbaringens fylde. Han har gjort kjent for oss Gud vår Fars sanne ansikt, og ved hans kors og oppstandelse har han brakt oss fra synden og dødens slaveri til Guds barns frihet. Det grunnleggende spørsmålet om menneskelivets betydning finner i Kristi mysterium et svar som er i stand til å gi fred til det hvileløse menneskehjerte. Kirkens sendelse springer ut av dette mysteriet, og det er dette mysteriet som driver kristne til å bli håpets og frelsens budbringere, vitner om den kjærlighet som fremmer menneskeverd og bygger rettferdighet og fred.
Tale og ord: å lære å kommunisere er å lære å lytte og kontemplere så vel som å tale. Dette er særlig viktig for dem som er engasjert med oppgaven å evangelisere: både stillhet og tale er essensielle elementer, vesentlig i Kirkens kommunikasjonsarbeid for en fornyet forkynnelse av Kristus i dagens verden. Til Maria, hvis stillhet «lytter til Ordet og får det til å blomstre» (Privat bønn ved Det hellige hus, Loreto, 1 september 2007), betror jeg alt evangeliseringsarbeid som Kirken gjennomfører ved hjelp av sosial kommunikasjon.
Fra Vatikanet, 24. januar 2012, på festen for Den hellige Frans av Sales.
Oversatt av Vidar André Eide