- Vi lærer troen gjennom Kirken og vi bygger kirkelig fellesskap
Overskriften er Phaps ord. Vietnamesiske Phap har bodd i Bergen lenge. Han gikk på norsk foredrag og hentet inspirasjon fra de tilreisende misjonærene P. Arne og sr. Anne Bente. Han fikk høre P. Arne Marco Kirsebom avsløre med teologens blikk vår tros indre skjønnhet og fornuft slik den viser seg i Skriften – like tilbake til skapelsesberetningen – og fikk reflektere over sr. Anne Bentes Hadlands tanker om hva det vil si å være en synlig katolsk kristen i dag, hvilke valg vi må ta, og det ansvar vi har for å ta oss tid til refleksjon og bønn, for eksempel gjennom Lectio Divina.
Se et billedgalleri fra dagene.
–Vi er kristne, vi må komme og ta del i vår fellesarv i menigheten, konkluderer Phap. Han sitter i krypten til lunch og er del av et fire dagers fellesarrangement med de tilreisende misjonærer som hovedforedragsholdere, men også med parallelle foredrag på mange forskjellige språk. Menighetsrådsleder Ewa Bivand har oversikten: ”Husk at polsk gruppe skal være i kantinen”.. og at spansk gruppe på lørdag skal ha sitt første foredrag på personalrommet, men det kl 16 sammen med vietnamesisk og eritreisk og spansk i 4 etasje.
Bergensmodellen
Ewa forklarer:
– Fellesarrangementer i St. Paul menighet følger ”Bergensmodellen”, den har røtter tilbake til da biskop Bernt var sogneprest. Vi har lange tradisjoner for å samarbeide gjennom, og på tvers av nasjonale grupper. Hver nasjonale gruppe med prest har ansvar for separate oppgaver og planlegger separat, så møtes vi til denne uken og alt fungerer i en større enhet: Som for eksempel denne lunchen her med mat fra alle verdens hjørner. Ingen visste på forhånd hva som ville stå på bordet. Men se all denne varierte maten!
–I lang tid på forhånd har vi snakket om dette og opplyst om datoer. Men selve kjernen i det hele er det at alle menighetens prester prioriterer og har satt av tid til dette, at de støtter og mobiliserer sine grupper i menigheten. Og da ser vi ansvarsfølelsen og beredvilligheten for fellesskapet blomstre!»
Nyevangelisering
Ewa har vær primus motor for dette før. Hun var også med da ungdommene i NUK satte dette på agendaen i 2003 og krevde synlige tegn på den nyevangelisering som både pave
Johannes Paul II og pave emeritus Benedikt har tatt til orde for.
– Det har vært en viss skepsis til ordet evangelisering i deler av vårt katolske miljø, men denne smelter bort når vi kommer sammen og kjenner på hva fellesskapet er og betyr for vår tro og vår frimodighet som kristne.
– Å være katolsk kristen i Norge, er å være del av et verdensomspennede fellesskap. Å arrangere Evangeliseringsuke i Bergen er å planlegge og samarbeide, gjerne på et litt gebrekkelig norsk, gjerne med noen misforståelser og ved stadig å bli bedre kjent med ”gamle” travere og nyankomne.”
Ny i menigheten med lang evangeliseringserfaring.
En av de nye er Henoch. Dette er hans første evangeliseringsuke i Bergen, men han har god kjennskap til dette fra Eritrea:
– Som aktivt medlem av vår menighets ungdomsgruppe deltok jeg på årlige evangeliseringer som vår menighetsprest arrangerte i landsbyene i mitt hjemland Eritrea – hvor vi kun fikk ta del i Den Hellige Messen månedlig på grunn av mangel på prester. I disse to ukene som evangeliseringen varte, fikk vi i ungdomsgruppen delta med dramatiseringer under tema ”evangelisering”. Vi fikk tilbakemelding på at mange mennesker lot seg berøre av dette og at de vendte seg til Gud. Denne erfaringen fylte meg med kjærlighet til Gud og jeg fikk erfare gleden ved å forkynne hans ord. Jeg lovet meg selv å alltid delta på slike arrangementer.
Så nå er han altså her, og ved lunchbordet ”mingler” han med den spansktalende gruppen, som har hatt foredrag på spansk alle dagene. Og hva synes han så om evangelisering i Bergen?
–Jeg kjenner allerede på all velsignelsen og avlaten jeg har mottatt. Takket være Gud og dem som har arrangert og utført programmet, ble det en fruktbar uke. Både de separate språkgruppenes foredrag og dem som var ment for alle, var helt unike, og et tydelig tegn på det katolske; forskjellig men én. Jeg tror at de av oss som ikke er opprinnelig norsktalende har hatt stor nytte av dette, og på et personlig plan for meg: At det har hjulpet med å meditere over hva det betyr å være en troende, å leve et bevisst troens liv i motsetning til vane.
Pusterom – Vekker
Annette og Martha deler bord, begge vil snakke om hvor godt og viktig det er å komme:
– Jeg angrer allerede på at jeg prioriterte å undervise barn i taekwondo på torsdag i stedet for å delta i programmet! Dette er så viktig for meg på et personlig plan. Vi lever så travle liv, og det er så lett å glemme vårt åndelige liv og behov. Dette er så viktig og jeg er så glad jeg er her! Det er en inspirasjon til å ta troen på alvor, la bønnen bli del av livet slik at vi har krefter og glede til dem rundt oss … Annette fullfører:
–Ja dette gir et puff i det kristne livet, det er også til stor inspirasjon å oppleve dette fellesskapet.
Solveig får det siste ordet:
– Jeg er kokk til vanlig og kom med 15 liter suppe fredag. Det kan være litt av en viljesanstrengelse å komme seg ut av huset etter en strevsom arbeidsuke. Jeg må innrømme at jeg var litt trett da jeg kom til det første foredraget i dag. Men da sr Anne Bente begynte å snakke våknet jeg!
Og kanskje kan vil trekke Solveigs konklusjon litt videre: Denne uken har vekket oss på mange måter: Gleden over fellesskapet, gleden over ny inspirasjon ettertanke. Kanskje vi også blir vekket til å følge Kristi ord i enda dypere grad i våre trosliv: «Våk og be»!
Anne Samuelsen
Det var evangeliseringsuke i Bergen 14–17. november, den siste i rekken av evangeliseringe uker i menighetene i OKB i anledning Troens år. Se et billedgalleri fra dagene.