For nøyaktig hundre år siden, den 29. august 1915, ble biskopen først slått bevisstløs av menn i det osmanske hemmelige politiet og deretter halshogd. Den syrisk-katolske patriarken Ignatius Yousef III Younan av Antiokia vil feire saligkåringsmessen den 29. august, men prefekten for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet, kardinal Angelo Amato SDB, vil koncelebrere.
Pave Frans ga først den 8. august ved en audiens for kardinal Amato «grønt lys» for dekretet fra Helligkåringskongregasjonen, hvor det fremgår at biskopen ble drept in odium fidei, «av hat til troen». Prosedyren var enda mer bemerkelsesverdig, ettersom det vanligvis ved audiensene for kardinal Amato er flere salig- og helligkåringer som blir «velsignet». Denne gangen gjaldt audiensen imidlertid bare én sak, nemlig biskop Melki.
Patriarken slår i en erklæring fast at saligkåring av martyr-biskopen i «disse smertefulle tidene for de kristne av syrisk tradisjon i Syria og Irak» betyr trøst og oppmuntring til å møte dagens utfordringer. I de vanskelige sommermånedene i 1915, da det allerede var alt for tydelig hva som var besluttet i Konstantinopel, reagerte biskopen alltid klart på rådene han fikk fra kristne og muslimske venner om å komme seg i sikkerhet: «Dra bort? Under ingen omstendigheter. Jeg vil gi mitt blod for mine får».
Patriark Younan kunngjorde at det i Harissa den 29. august ville komme tusener av kristne som har blitt fordrevet eller flyktet fra Syria og Irak. Samtidig offentliggjorde patriarken en ny bønn om forbønn for biskopen som ble myrdet i 1915: «Salige martyr Mikael, be for oss og beskytt de kristne i Østen og i hele verden i disse vanskelige og smertefulle dagene».
Flavian Mikael Melki kom fra en ansett syrisk familie som frem til nå stadig har frembrakt betydelige biskoper og teologer fra det i dag overveiende kurdiske Cizre ved grensen mellom Tyrkia og Syria. Allerede i tidlige år bestemte Melki seg for prestekallet. Det sognet som han ledet, ble under massakrene i 1895 ødelagt og brent ned, og hans mor ble myrdet. Like etter ble Melki utnevnt til biskop av Mardin og Cizre, to blomstrende byer med kristent befolkningsflertall. Biskopen var berømt for sin nærhet til de fattige, og han levde selv i ytterste fattigdom. For å hjelpe de trengende solgte han til og med kostbare liturgiske gevanter.
Den 28. august 1915 ble biskop Melki i likhet med den kaldeisk-katolske biskopen av Mardin, Jaqub Abraham, arrestert av osmanske sikkerhetsfolk. Begge biskopene ble torturert av osmansk statspoliti og oppfordret til å konvertere til islam som den «sanne tro». Melki og Abraham tilbakeviste denne anmodningen. Fra biskop Melki er denne setningen overlevert: «Jeg forsvarer min tro på Kristus helt til mitt blod». Biskop Abraham ble skutt allerede den 29. august, mens biskop Melki åpenbart samme dag først ble slått bevisstløs og deretter halshogd.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)