Norsk katolsk bisperåd nedsatte i 2010 en liturgikommisjon. Denne er senere blitt noe utvidet. Kommisjonen gikk straks i gang med å forberede en fullstendig og offisiell utgave av Ritual for dåp av barn på norsk.
Dette ritual ble etter Annet Vatikankonsil fullstendig nyutarbeidet og kom ut i 1969. En ny utgave kom ut i 1973, bl.a. med noen endringer krevd av Troskongregasjonen.
På norsk er aldri en fullstendig og offisiell utgave av ritualet utgitt, men det foreligger en rekke deloversettelser og mer eller mindre offisielle utgaver. Man har jo døpt en lang rekke barn i årene etter konsilet. Men nå gikk altså kommisjonen i gang med en offisiell og fullstendig utgave. Dette krevde ikke bare oversettelse fra latin, men også en viss bearbeidelse til våre forhold. Dessuten var det mange sangtekster som trengte melodier.
Men viktigst av alt var kanskje hvilken bibeloversettelse som skulle anvendes.
I de årene kommisjonen har arbeidet, gikk sikkert halvparten av tiden med til å vurdere bibeloversettelser, og spesielt til å sammenligne Gunnes NT-oversettelse og andre oversettelser som har vært i bruk, med Det Norske Bibelselskaps nye oversettelse "Bibel 2011". Sammenligningen viste klart at "Bibel 2011" svarer best til de krav som stilles til katolske bibeloversettelser. Samtidig var det en god del innvendinger mot denne oversettelse, spesielt hva angår det norske språkform.
Liturgikommisjonen innledet et nært samarbeid med Bibelselskapet og kjempet også med seg selv for å finne en omforent løsning. Resultatet ble faktisk at kommisjonen enstemmig - men ikke med fulltoning entusiasme - anbefalte bruk av "Bibel 2011" med en del justeringer. Biskopene gav sin tilslutning til dette opplegg. Bibelselskapet gikk stort sett med på de ønskede justeringer i forbindelse med den liturgiske bibelbruk.
Etter at hele utkastet til dåpsliturgi (inklusiv bibeloversettelsen) hadde vært ute på "høring" i omtrent et halvt år, fortsatte kommisjonen med sitt arbeid. Også dette var omfattende da det var kommet inn omtrent 25 høringsutalelser, av ulik kvalitet og svært varierende omfang.
Til sammen er alle tekster detaljbehandlet mist fire ganger.
I oktober 2015 kunne kommisjonen avslutte arbeid, og utkastet til dåpsliturgi ble ble forelagt for Norsk Katolsk Bisperåd.
Etter at bisperådet hadde gjort sine endringer, ble utkastet til liturgi forlagt for Den Nordiske Bispekonferanse som behandlet utkastet rett etter påske.
I bispekonferansens latinske dekret 8. april 2016 heter det (i norsk oversettelse): "Etter forutgående overlegning approberer vi versjonen som er avfattet på norske av Ordo Baptismi parvulorum (andre typicus-utgave 29. august 1973): Ritual for dåp av barn."
Ritualet som slik er approbert, er på 170 sider. Det begynner med noen generelle innledende bemerkninger om "den kristne initasjon", dvs. en grunnleggende dåpsteologi og pastoral og liturgisk tilretteleggelse av dåp generelt. Deretter følger noen nye innledende bemerkninger med henblikk på barnedåp. Så følger åtte kapitler, først seks ritualer (ritual for dåp av flere baren, ritual for dåp av ett barn, ritual for dåp av ett barn innefor messen, ritual for dåp av flere barn innenfor påskevigilien, ritual for nøddåp av barn [til anvendelse i dødsfare eller når døden er umiddelbart forestående, i fravær av både prest og diakon], ritual når et barn som alt er døpt, bringes til kirken).
Så følger et kapittel med en rekke tekster som kan anvendes ved feiring av dåp av barn. Viktig her er de mange bibeltekster som man kan velge mellom.
Approbasjonen av ritualet inkluderer disse tekster, noe som innebærer at Bibel 2011 med en del justeringer nå indirekte er approbert av Den Nordiske Bispekonferanse.
Viktig er også de mange nykomponerte melodier. Disse skal ikke påtvinges menigheter og dåpsfamilier, men er en ressurs som man kan bruke av i den utstrekning man finner det fint og hensiktsmessig.
Her finnes også en liste med forslag til salmer fra Lov Herren som kan være egnet til bruk ved barnedåp.
For den som ikke er liturgisk ekspert, vil nok mye være akkurat som før. Men nå får vi en fullstendig bok, også med alternativer som ikke er så ofte i bruk, men som det er desto viktigere å ha for hånde.
Et prinsipp som løftes frem, er at alle dåp som finner sted på en og samme dag i en kirke, normalt skal skje under ett, og ikke ved adskilte seremonier. Men f.eks. språklige grunner kan gjøre det nødvendig fremdeles å ha adskilte feiringer.
Foregår dåp under messen, er det nå helt klart hvordan det skal skje: Handlingen skal ikke skje under ett, eks. etter prekenen, men spres ut over hele messen slik at ethvert ledd kommer opp på sin liturgisk sett riktige plass.
Det siste skritt som gjenstår før ritualet (og Bibel 2011) kan tas i bruk, er Vatikanets godkjennelse. Ritualet ble en ukes tid etter bispekonferansen sendt til Roma for sluttbehandling. Går alt bra, vil godkjennelse kunne foreligge innen tre måneder. Til høsten bør det tas i bruk ved høytidelig "pontifikaldåp" som våre biskoper holder i domkirkene.
Msgr. Torbjørn Olsen, liturgikommisjonens viseformann