Bonn, 16.5.2016 (KI/KAP) – Kardinal Karl Lehmann, som i nesten 33 år har ledet bispedømmet Mainz, fylte åtti år den 16. mai 2016. Hans åttiårsdag ble feiret andre pinsedag den 16. mai med festmesse domkirken i Mainz, som ble overført av fjernsynsselskapet ARD. Deretter ble det holdt en høytidelig bankett i den nærliggende Rheingoldhalle. Den pavelige nuntius i Tyskland, erkebiskop Nikola Eterovic, opplyste at pave Frans har aksepter Lehmanns avskjedssøknad av aldersgrunner, og at bispesetet i Mainz vil være vakant fra den 17. mai.
Karl Lehmann ble født den 16. mai 1936 i Sigmaringen i Schwaben. Han studerte i Roma og ble presteviet den 10. oktober 1963 i Roma av kardinal Julius Döpfner, erkebiskop av München und Freising. Han var assistent for den kjente teologen Karl Rahner (d. 1984), og som teologiprofessor underviste han først i Mainz og senere i Freiburg. Som 47-åring ble han utnevnt til biskop av Mainz og var da den yngste katolske biskopen i Tyskland. Den 2. oktober 1983 ble han bispeviet i domkirken i Mainz og innsatt i sitt embete. Hans bispemotto er State in fide («Stå fast i troen»). Hans nære forhold til kardinal Julius Döpfner, som viet ham til prest og som han arbeidet fortrolig sammen med i mange år, kommer til uttrykk ved at han bærer Döpfners bispering. Fra 1987 til 2008 var han formann for den tyske bispekonferansen i hele 21 år.
I 1983 ble han æresprofessor i katolsk teologi ved Albert Ludwigs-universitetet i Freiburg im Breisgau, og i 1984 ble han æresprofessor i katolsk teologi ved Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz. I 1987 ble han medlem av Akademiet for vitenskap og litteratur i Mainz. I 1988 ble han tildelt Großes Bundesverdienstkreuz. I 1991 ble han æresdoktor ved det katolsk-teologiske fakultet ved universitetet i Innsbruck og det juridiske fakultet ved The Catholic University of America i Washington DC. I 1991 ble han medlem av Det europeiske vitenskapsakademiet i Salzburg. I 1993 ble han æresdoktor ved det katolske universitetet Saint Patrick’s College i Maynooth i Irland. I 1994 ble han tildelt Karl Barth-prisen av den evangeliske kirke i Berlin. I 1995 fikk han miljøvernprisen Goldene Blume von Rheydt av byen Mönchengladbach. I 1996 fikk han Kardinal Döpfner-prisen av Det katolske bayerske akademi i München. I 1997 ble han æresdoktor ved fakultet for historie og sosialvitenskap ved det katolsk-teologiske akademiet i Warszawa (ATK). I 1999 ble han medlem av senatet i Max Planck-selskapet. I 2000 ble han æresdoktor ved det katolsk-teologiske fakultet ved universitetet i Graz. I 2000 ble han tildelt Großes Bundesverdienstkreuz mit Stern und Schulterband. Han har også mottatt Karl-Barth-prisen og Romano Guardini-prisen, og han er også æresborger av byen Mainz.
Lehmann var altså en ruvende skikkelse i Kirken i Tyskland. Han har vært regnet som en brobygger og en dialogens mann. Han står for en kristendom som er åpen overfor verden og livsbejaende. Han har også gått inn for økumenisk åpenhet. Han har nytt den største anseelse også i den evangeliske (protestantiske) kirke, i politikk, næringsliv, vitenskap og kultur. Han ble regnet som den liberale «høvdingen» i bispekonferansen, mens kardinal Joachim Meisner, erkebiskop emeritus av Köln, ledet de konservative.
Det tok lang tid før han ble kreert til kardinal. I alle konsistorier på 1990-tallet kom det krav fra Tyskland at Lehmann måtte bli kardinal. Ingen hadde tvilt på hans dyktighet og egnethet, men på grunn av sin frimodighet og evne til også å kritisere Roma når han fant det nødvendig, antok man at han var lite populær i den romerske kurien. Til slutt var det opplest og vedtatt i Tyskland at han aldri ville bli kardinal, i alle fall ikke i den hellige pave Johannes Paul IIs pontifikat (1978-2005). I sine uttalelser i kontroversielle spørsmål tok Lehmann aldri «karrieremessige» hensyn, men fulgte sin samvittighet, for eksempel i kontroversielle spørsmål om behandlingen av gjengifte skilte og om abortrådgivningen. I sistnevnte spørsmål valgte han likevel til slutt å følge pavens utvetydige ordre, selv om han personlig var uenig i den, og han satte alle krefter inn for å hindre en splittelse i Kirken i Tyskland. For dette fikk han mye kritikk, men også stor anerkjennelse da han klarte å holde Kirken sammen, og utnevnelsen til kardinal kom nok som en anerkjennelse av denne prestasjonen.
For i februar 2001 ble han til slutt kreert til kardinal. Som medlem av kardinalkollegiet deltok Lehmann ved konklavet i april 2005 som valgte pave Benedikt XVI (2005-13), og ved konklavet i mars 2013 som valgte pave Frans. Ifølge den offisielle, men ikke sikre bispelisten er Lehmann den 102. biskop av Mainz. Med sikkerhet er han den 87. etterfølger av den hellige Bonifatius (ca 675-754), Tysklands apostel, som var biskop av Mainz fra 746 til 754.
I henhold til kirkeretten innleverte Lehmann sin avskjedssøknad av aldersgrunner da han fylte 75 år i 2011, men daværende pave Benedikt ba ham da om å fortsette inntil videre, noe som gjerne skjer med kardinaler som leder store og viktige bispedømmer. De fleste får da innvilget avskjedssøknaden etter to-tre år, men noen få får sitte helt til den absolutt siste fristen på åtti år. Denne fristen gjelder for alle biskoper og kardinaler i hele verden, bortsett fra paven.
Kardinal Lehmann vil beholde sin bolig i Bischofshaus også når han blir biskop emeritus. Domkapittelet har bestemt at den nye biskopen skal bo i boligen til Lehmanns forgjenger som biskop, kardinal Hermann Volk (1903-88), biskop fra 1962 til 1982, kardinal siden 1973.
Pave Frans har hittil i sin treårige embetstid bare utnevnt fire nye biskoper i Tysklands 27 bispedømmer, nemlig Stephan Burger i Freiburg, Stefan Oster i Passau, Stefan Hesse i Hamburg og den siste var Heinrich Timmerevers i Dresden-Meissen den 29. april. I tre andre tilfeller flyttet han biskoper fra A til B, nemlig i Köln og Berlin og på provisorisk vis også Limburg. Nå er flere nyutnevnelser uunngåelig. I det neste halvannet året må fem bispeseter bli besatt. Allerede er Aachen vakant ved siden av Mainz. Også bispedømmeadministrator Manfred Grothe (76) i Limburg sitter «på overtid», og der har prosessen med å finne en ny biskop allerede startet. I Würzburg og Hildesheim når Friedhelm Hofmann og Norbert Trelle sommeren 2017 den ordinære biskoppelige aldersgrense på 75 år. Nøkkelpersoner ved de kommende bispeutnevnelsene er biskop Felix Genn av Münster, som pave Frans i slutten av 2013 utnevnte til medlem av bispekongregasjonen i Vatikanet, og den apostoliske nuntius, erkebiskop Nikola Eterovic.
Etter kardinal Lehmanns åttiårsdag er det nå 114 av de til sammen 215 kardinalene som har stemmerett ved pavevalg.
Kathpress / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)