I sin Angelus søndag 27. august tok pave Frans opp dialogen i dagens evangelietekst. «Hvem sier dere at jeg er?» spurte Jesus. «Du er Messias», svarte Peter, med ord som var mye større enn ham selv. «Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke», erklærte da Jesus. I det byggverket inngår vi alle, som små levende stener.
Evangelieteksten står i Matteusevangeliet:
Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» Så påla han disiplene ikke å si til noen at han var Messias. (Matt 16, 13–20)
Den hellige apostel Peter fremstilt av den portugisiske renessansemaleren Grão Vasco. Maleriet er en del av alteret i Viseu-katedralen. (Foto:Wikimedia Commons)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
Denne søndagens evangelietekst (Matt 16, 13–20) forteller oss om det som er en nøkkel-overgang i Jesu vandring med sine disipler: Det er øyeblikket da han vil undersøke hvor langt de er kommet i sin tro på ham. Først vil han vite hva folk flest tenker om ham. Og folk tenker at Jesus er en profet, som jo er sant, men de fatter ikke kjernen i hans Person og heller ikke kjernen i hans Sendelse. Så stiller han disiplene det spørsmålet som ligger ham mest på hjertet; han spør dem direkte: «Og dere […] hvem sier dere at jeg er?» (vers 15). Og med dette «Og dere» skiller Jesus apostlene klart ut fra mengden – det er som om han skulle sagt: «Men dere, som på nært hold er sammen med meg hver dag og kjenner meg, hva har dere fattet?» Mesteren forventer et annet og høyereliggende svar av sine disipler enn av offentligheten. Og faktisk kommer det et slikt svar fra Simons, kalt Peter, hjerte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn» (vers 16). Ord, større enn ham selv, kommer til Simon Peters lepper – ord som ikke følger av hans naturgitte evner. Kanskje hadde han slett ingen skolegang, og likevel greier han å si disse ordene, som er større enn ham selv! Men dette er ord inspirert av vår Far i himmelen (jf. vers 17), som for den første av de tolv apostlene avslører Jesu virkelige identitet: Han er Messias, Sønnen sendt av Gud for å frelse menneskeheten. Og av dette svaret skjønner Jesus at takket være den troen som Far gir, fins det en solid grunnvoll som han kan bygge sitt fellesskap, sin Kirke, på. Derfor sier han til Simon: «Du [Simon] er Peter» – det vil si sten, klippe – «og på denne klippen vil jeg bygge min kirke» (vers 18).
Jesus ønsker å fortsette og bygge sin Kirke med oss idag. Dette huset med solid grunnmur, som dog også har sprekker og stadig trenger å bli reparert. Alltid. Kirken trenger alltid å bli reformert, reparert. Selvsagt føler vi oss ikke som klipper, men bare som små stener. Likevel er ingen liten sten unyttig. I Jesu hender blir tvert imot hver minste sten verdifull, for han plukker den opp, ser ømt på den, bearbeider den med sin Ånd og plasserer den på det rette stedet, slik som han alltid har hatt i sinne – og der den best kan gagne hele byggverket. Hver av oss er en liten sten, men i Jesu hender er vi med på å bygge opp Kirken. Og om enn vi er små, blir hver av oss til en «levende sten», for når Jesus tar stenen i hånden, gjør han den til sin, han gjør den levende, full av liv, full av liv fra Den hellige ånd, full av liv fra hans kjærlighet. Slik får vi et sted og et oppdrag i Kirken: Kirken er et livsfellesskap, satt sammen av veldig mange stener, som alle er forskjellige og sammen former én eneste bygning i brorskapets og kommunionens tegn.
Dessuten minner dagens evangelium oss om at Jesus også ønsket at Kirken hans skulle ha et synlig sentrum i Peter – som heller ikke han er noen stor sten, bare en liten én, men grepet av Jesus blir han til sentrum i fellesskapet – og i alle dem som skulle komme til å etterfølge ham i det samme overordnede ansvaret og som helt fra begynnelsen av er blitt identifisert med Romas biskoper, i den byen der Peter og Paulus ble blodvitner (en som går i døden for sin tro, red. anm..).
La oss betro oss til Maria, Apostlenes dronning og Kirkens mor. Hun var i «rommet ovenpå», sammen med Peter, da Den hellige ånd kom over apostlene og drev dem til å gå ut og forkynne for alle at Jesus er Herren. Må vår Mor støtte og ledsage oss idag med sin forbønn for at vi fullt ut realiserer den enheten og det fellesskapet som Kristus og apostlene ba om og gav sitt liv for.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse