«Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Nettopp nå, i sommerstillheten, har vi en god anledning til «å lytte oppmerksomt og bedende til Kristus», sa pave Frans i sin Angelus søndag 6. august, på festen for Herrens forklarelse.
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Denne søndagen feirer liturgien festen for Herrens forklarelse. Dagens evangelietekst forteller at apostlene Peter, Jakob og Johannes var vitner til denne usedvanlige hendelsen (jf. Matt 17,1-9). Jesus tok dem med seg og «førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene» (Matt 17,1), og mens han ba, ble ansiktet hans forandret og skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset. Så kom Moses og Elia til syne og begynte å snakke med ham. Da sa Peter til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» (vers 4). Før han ble ferdig med å snakke, skygget en lysende sky over dem.
Hendelsen med Herrens forklarelse gir oss et håpets budskap – slik skal vi bli selv, med ham –: Den innbyr oss til å møte Jesus og tjene våre søsken.
Disiplenes oppstigning påTaborfjellet får oss til å tenke over hvor viktig det er å slippe våre verdslige saker og å vandre oppover og kontemplere Jesus. Det dreier seg om å innstille oss på å lytte oppmerksomt og bedende til Kristus, Faderens elskede sønn; om å ta seg tid til bønn for å kunne å ta imot Guds Ord, lydhørt og med glede. I denne åndelige oppstigningen, i denne løsrivelsen fra verdslige saker, er vi kalt til å gjenoppdage den beroligende og fornyende stillheten i å meditere over evangeliet, i å lese Bibelen, som fører mot et vakkert, herlig og gledesfullt mål. Og når vi innstiller oss slik og i stillhet tar Bibelen i hånd begynner vi å føle denne indre skjønnheten, denne gleden som Guds Ord frambringer i oss. Slik sett er sommeren en gunstig tid for å søke og møte Herren mer iherdig. I denne perioden har studentene fri fra studieaktivitetene, og mange familier har ferie; det er viktig at vi i denne perioden, når vi hviler og har fri fra de vanlige aktivitetene, kan styrke kropp og ånd og fordype den åndelige vandringen.
Etter den herlige opplevelsen med forklarelsen, steg disiplene ned fra fjellet (jf. vers 9), og deres øyne og hjerte var forvandlet av møtet med Herren. Det er denne veien som også vi kan ta. Den stadig mer levende gjenoppdagelsen av Jesus er ikke noe mål i seg selv, men får oss til «å stige ned fra fjellet», ladet med den guddommelige Ånds styrke, for å ta nye omvendelsesskritt og for stadig, som lov for vårt dagligliv, å vitne om nestekjærligheten. Forvandlet av Kristi nærvær og lidenskapen i hans ord blir vi et konkret tegn på Guds livgivende kjærlighet for alle våre søsken, særlig for de som lider, for de ensomme og forlatte, for de syke og for den store skaren av menn og kvinner som, i forskjellige deler av verden, blir ydmyket på grunn av urett, arroganse og vold.
I forklarelsen høres den himmelske Fars stemme, som sier: «Dette er min Sønn, den elskede […] Hør ham!» (vers 5). La oss se på Maria, «den lyttende jomfruen», alltid klar til å ta imot hvert eneste ord fra sin guddommelige Sønn og ta vare på det i sitt hjerte (jf. Luk 2,51). Må vår Mor og Guds mor hjelpe oss å komme i harmoni med Guds ord slik at Kristus blir lyset og veiviseren for hele vårt liv! Vi betror henne ferien for at den skal bli lys og fin og bære frukt. Men framfor alt betror vi henne sommeren til dem som ikke kan dra på ferie på grunn av høy alder, helseproblemer, arbeid, trang økonomi eller andre problemer: Må den likevel være en avslappende tid, muntret opp av venners nærvær og glade stunder.
Vatikanradioens skandinaviske avdeling
Gjengitt med tillatelse