St. Sunniva skole: – Det er mange som ikke liker avkristningen av den norske skolen

 

Se video lenger ned i saken.

St. Sunniva skole i Oslo er landets eldste katolske skole. Den ble opprettet i 1865 av franske St. Josephsøstre. Det katolske verdigrunnlaget forplikter – og utfordrer – fremdeles. Om noe er den katolske identiteten blitt enda sterkere de siste årene, forteller skolens rektor Helene Hatle.

 

Tekst: Eirik Steenhoff

 

Den 17. mai 2015 gikk elevene og lærerne ved St. Sunniva skole aller først i skoletoget i Oslo. Anledningen var skolens 150-årsjubileum. Ikke alle var sikre på at den skulle komme seg dit. Bare noen få år tidligere var St. Sunniva skole truet med nedleggelse.

– Det er mer krevende å drive privatskole, vedgår Helene Hatle, som ble ansatt som rektor i jubileumsåret 2015. – Når man driver privat skolevirksomhet, får man de pengene man har krav på, og ikke noe mer enn dét.

 

LÆRERNE BESTEMMER:  – Vi er strenge, og vi stiller krav. Det er viktig hos oss at det er den voksne som bestemmer i klasserommet, ikke kreftene i elevgruppen, sier rektor Helene Hatle. Her flankert av inspektørene Torfinn Gossner og Hanne Skøien. Se videosamtale med alle tre lenger ned i saken. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Selv om norske privatskoler får det meste av driftstilskuddet fra staten, mottar de bare 70 prosent av det de offentlige skolene får. Alle utgifter knyttet til vedlikehold av bygningen må den private skolen bekoste selv. Oppussingsregningen for det nesten 150 år gamle skolebygget i Akersveien ble stadig større. "Resultatet er at St. Sunnivas bygningsmasse har forfalt totalt." Det skrev Gerhard Helskog, journalist, katolikk og selv St. Sunniva-forelder, i St. Olav kirkeblad i 2012 (nr. 1). "Elevtoalettene har vært en skam. Bydelsoverlegen truet med å stenge hele skolen i fjor."

– Det var mye som sto på spill den gangen, sier Hatle. – Foreldregruppen var veldig bekymret for at skolen måtte nedlegges. Fordi man var nødt til å renovere skolen etter nye HMS-regler, måtte skolen ta opp et stort lån.

Et drøyt år senere, høsten 2013, kunne skolen gjenåpne etter en omfattende rehabilitering over to år. Biskop Bernt Eidsvig forrettet under den høytidelige innvielsen av hovedbygningen.

Her bestemmer lærerne

Helskogs overskrift røpet likevel det han og mange andre foreldre følte om den katolske privatskolen: "Verdens beste skole."

Den er i alle fall blant landets eldste, og den eldste katolske.

Etter at Den katolske kirke igjen ble tillatt å virke i Norge i 1843, begynte det å komme ordenssøstre – nonner – til landet. I august 1865 ankom fire franske nonner Christiania. De tilhørte St. Josephordenen fra Chambéry i Frankrike. I hovedstadspressen var skepsisen til nonnene stor. Men nonnene skulle ikke drive misjonsvirksomhet, men hjemmesykepleie – og skole, fra 1868 på dagens adresse i Akersveien 4. Ordenen eide og drev skolen helt frem 2008. Da ble den kjøpt opp av Oslo katolske bispedømme og etablert som stiftelse.

Når vi tenker på skolenonner, tenker vi kanskje på myndige damer i store, sorte ordensdrakter, gjerne med et spanskrør i hånden. Klisjeen er ikke altfor langt unna virkeligheten. Lærerne ved St. Sunniva var beundret, men de kunne også være strenge.

Det er lenge siden spanskrøret. Men Helene Hatle understreker at på St. Sunniva skole kommer læringen først.

– Vi er en tradisjonell skole, slår hun fast. – Vi er strenge, og vi stiller krav. Det er viktig hos oss at det er den voksne som bestemmer i klasserommet, ikke kreftene i elevgruppen. Det er fag man skal lære i timene.

Ifølge Hatle skyldes skolens suksess de siste årene en kombinasjon av flere faktorer: et godt og fokusert læringsmiljø, en respekt for folks trosliv og menneskeverd, og en tydelig katolsk identitet.

– De gode resultatene handler først og fremst om at vi er en god skole som driver med det vi skal. Vi har mange kvalifiserte lærere her, som samtidig føler et stort ansvar for å få med seg alle i undervisningen.

Hatle forteller at lærerne som velger å arbeide på St. Sunniva, er motivert til å gjøre noe ekstra for elevene. Omtrent 20 prosent av staben er katolikker. Men alle er forpliktet på skolens verdigrunnlag.

Skal formidle kristen visdom

Inntaksreglementet for skolen krever at minst 50 prosent av elevene er katolikker. Den katolske identiteten er viktig for skolen, og det er et hyppig tema i rektorgruppen for de katolske skolene i Norge.

– Det kristne verdisynet appellerer til mange, sier rektoren. – Avkristningen som har foregått i den norske skolen, er det mange som ikke er så glad i. Selv nordmenn som ikke er praktiserende kristne, ønsker å bevare den kristne tradisjonen. Her går elevene i gudstjeneste; vi har til og med julespill hvor Jesus blir nevnt!

– Hos dere blir Jesus nevnt hver dag?

– Ja, det er helt riktig.

Hver morgen på St. Sunniva skole begynner med en morgenbønn. Elevene ber bordvers før maten. I tillegg kommer deltagelsen i messen omtrent én gang per måned, og til spesielle høytider og begivenheter. Deltagelsen i det liturgiske livet er obligatorisk for alle elever, uavhengig av religiøs bakgrunn. Målet er å forme hele mennesket – ikke bare intellektuelt, men også åndelig. Det er også St. Sunniva-lærernes særskilte oppgave:

– En lærer som er fylt av kristen visdom og er skolert i eget fag, gjør mye mer enn bare å overføre innholdet i sin egen undervisning, poengterer Hatle.

St. Sunniva er mobilfri skole

Det førte til en viss oppstandelse blant ungdomsskoleelevene da skolen nylig innførte totalforbud mot mobiltelefoner i skoletiden, friminuttene inklusive. På St. Sunniva leveres telefonene inn på begynnelsen av dagen i egne mobilkasser, og leveres tilbake på slutten av dagen.

– Kortstokken har fått sin renessanse ved skolen vår, sier Hatle og ler.

Hun forteller at det særlig er de svakeste elevene som er tjent med mobilforbudet. – Det har kanskje vært lett for mange å gjemme seg bak telefonen, sier hun, og føyer til: – Dette ble besluttet av styret etter en demokratisk prosess der alle parter fikk komme til orde. Det var noe murring blant de eldre elevene. Men foreldrene reagerer svært positivt, og særlig ungdomsskolelærerne opplever nå en helt annen undervisningshverdag.

 

Se videosamtale med rektor og inspektører

 

Operasjon Dagsverk gav katolsk oppvåkning

I 2015 havnet skolen i mediene etter at styret besluttet å trekke skolen fra deltagelse i Operasjon Dagsverk (OD). Pengene som elevene samlet inn til OD, skulle det året gå til en Amnesty-kampanje for å fremme "reproduktive rettigheter" – herunder opplysning om prevensjon og abort – til fattige kvinner i latinamerikanske land. Noen av elevene gikk likevel inn for å støtte kampanjen, i protest mot styrets beslutning.

– Den saken gjorde at mange våknet opp litt, sier Hatle. – Det ble helt tydelig at vi ikke kunne være med på denne kampanjen. Det var veldig riktig at OKB (Oslo katolske bispedømme) reagerte.

– Hvorfor det?

– Fordi det bryter med den katolske lære, og vi hadde måttet støtte opp under noe kirken ikke kan stå inne for.

Hatle nevner at opplysning om prevensjon og abort også finner sted på den katolske skolen. Det er de forpliktet til gjennom de offentlige læreplanene i blant annet naturfag og samfunnsfag. Samtidig er de også forpliktet til å formidle det katolske perspektivet på seksualetikk.

– Det er en del ting vi ikke kommer utenom, sier hun.

– Må en naturfagslærer dermed være katolikk?

– Nei, det kravet gjelder bare for kristendomslærerne. Dette kan være en vanskelig balansegang, men lærerne håndterer den godt. Og det katolske synet kommer tydelig frem.

Hatle underslår likevel ikke at det kom en del negative reaksjoner til OD-saken, også blant de ansatte.

– Mange av dem sa: "Er det ikke viktig at også de latinamerikanske jentene blir opplyst [om prevensjon og abort, journ.anm.]?" Ungdomsskolelærerne og FAU opplevde seg overkjørt. Samtidig synes jeg det var bra at dette skjedde, for det gjorde det tydeligere hva slags skole vi er. At vi er en katolsk skole, er noe man som forelder, lærer og elev må forholde seg til.

– Det katolske miljøet våknet, sier Hatle. – Denne saken gjorde noe med alle oss som er tilknyttet skolen når det gjelder hva slags skole vi driver. Når OKB reagerer, må alle forholde seg til det.

OD-saken avstedkom mange positive tilbakemeldinger fra foreldre, også fra ikke-katolikker, kan Hatle fortelle. For mange var skolens stillingtagen forfriskende politisk ukorrekt. Kanskje er det denne balansen mellom den grundige menneskelige dannelsen og den tydelige katolske identiteten som gjør at ikke bare katolske, men protestantiske, muslimske og ikke-troende foreldre over hele Oslo sender barna til St. Sunniva?

– Når for eksempel muslimske foreldre snakker med meg, snakker de ofte om at barna skal møte vestlige verdier som har respekt for de som har en tro, sier rektor Helene Hatle. – Skal man bli integrert, sier foreldrene at man må komme inn i et miljø hvor de blir kjent med kristne verdier.

 

Fakta om St. Sunniva skole:

• St. Sunniva skole ble opprettet i 1865 av franske St. Josephsøstre.
• Skolen er en privat katolsk grunnskole (1. til 10. trinn) drevet i henhold til privatskoleloven.
• Skolen har 544 elever, hvorav omtrent 60 % er minoritetsspråklige.
• I 2008 ble skolebygningene solgt fra St. Josephordenen til Oslo katolske bispedømme (OKB). Den drives i dag som en kirkelig stiftelse.
• Skolens visjon er ifølge hjemmesidene å "være et sted hvor elevene lærer å forstå og være ansvarlige for livet i lys av kristen tro."
• St. Sunniva skole har egen skoleprest, tilpasset kristendomsfag, daglig morgenandakt og månedlig messefeiring som er obligatorisk for alle elever.
• Besøk skolens nettside: www.stsunniva.no