Managua, 4.6.2018 (KI/KAP) – Den nicaraguanske kardinalen Miguel Obando y Bravo døde søndag den 3. juni 2018, 92 år gammel. Han var en av de fremste og mest gåtefulle geistlige i hjemlandet i de 35 årene han ledet erkebispedømmet Managua. Hans liv fulgte en politisk sikksakkurs.
Han ble født den 2. februar 1926 i landsbyen La Libertad i Chontales i det nåværende bispedømmet Juigalpa i Nicaragua. Han kom fra en indiansk bondefamilie. Han studerte ved ulike salesianske studiehus, først latin, gresk og pedagogikk i Granada i Nicaragua, deretter matematikk, fysikk og filosofi i San Salvador i El Salvador. Etter disse studiene sluttet han seg til salesianerne, som oftest kalles «salesianere av St. Johannes Don Bosco» (Salesiani di Don Bosco - SDB), men det offisielle navnet er Societas Sancti Francisci Salesii. Deretter studerte han teologi i Guatemala og til slutt studerte han kallspsykologi i Colombia, Venezuela og Roma.
Han ble presteviet i 1958, og deretter arbeidet han ett år som lærer i matematikk og fysikk. I 1959 ble han prefekt ved salesianernes seminar i San Salvador. Den 18. januar 1968 utnevnte den salige pave Paul VI (1963-78) ham til titularbiskop av Putia (Puzia di Bizacena) og hjelpebiskop i Matagalpa i Nicaragua. To år senere utnevnte samme pave ham til erkebiskop av Managua, 44 år gammel. Han ledet sitt erkebispedømme i 35 år og preget som knapt ingen annen kirkelig representant den samfunnspolitiske diskusjonen i landet. På nært hold opplevde han politiske ytterpunkter og havnet stadig mellom frontene.
Obando ble erkebiskop i sluttfasen av Somoza-dynastiet, som hadde utbyttet Nicaragua siden midten av 1930-tallet. Etter en revolusjon ble dette dynastiet i 1979 erstattet av de marxistisk orienterte sandinistene. Mellom 1971 og 2005 var Obando flere ganger president for den nicaraguanske bispekonferansen. I 1985 ble han kreert til kardinal av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005).
Da Obando ble erkebiskop av Managua, tok han raskt stilling mot Somoza-klanens blodige diktatur. På slutten av 1970-tallet forsøkte han først å megle mellom regimet og den da fortsatt lille opprørsgruppen «Sandinistfronten» (FSLN). Etter den sandinistiske revolusjonen inntok erkebiskopen først en fordomsfri posisjon overfor den nye regjeringen, også fordi fire katolske prester satt i regjeringen, blant dem brødrene Ernesto og Fernando Cardenal. Men da sandinistene under Daniel Ortega propaganderte sosialismen mer og mer, ble forholdet mellom regimet og erkebiskopen stadig mer tilspisset. Dette skjedde spesielt da kardinalen ga uttrykk for forståelse for Contra-opprørernes sak, noe som snart også i vesten ga ham ry som en politisk reaksjonær. Ved det første frie politiske valget i Nicaragua i 1990 seiret partikoalisjonen Uno under Violeta Chamorro, som hadde støtte fra kardinal Obando.
Kardinal Obando fikk den 12. mars 2005 innvilget sin avskjedssøknad av aldersgrunner som erkebiskop av Managua, 79 år gammel, og hans etterfølger som erkebiskop ble Leopoldo Jose Brenes Solorzano. Vatikanet offentliggjorde denne beslutningen den 1. april 2005, dagen før pave Johannes Paul II døde. Kardinal Obando deltok i konklavet som valgte pave Benedikt XVI (2005-13). Han fylte åtti år den 2. februar 2006 og mistet dermed sin stemmerett ved pavevalg.
Men før dette hadde det skjedd en forbløffende endring i kardinal Obandos karriere. Ortega hadde vært kandidat i presidentvalget i 1990, men ble slått av Uno-koalisjonen. Han forble likevel en viktig politisk figur i landet. Han var tapende kandidat i presidentvalgene både i 1996 og 2001 før han vant valget i 2006. Da hadde kardinalen i 2004 kunngjort sin forsoning med Daniel Ortega, sandinistlederen han lenge hadde fordømt. Samme år presiderte kardinal Obando over en messe dom feiret 25-årsjubileet for sandinistrevolusjonen i 1979. I 2005 presiderte han ved Ortegas bryllup med sin mangeårige samboer, Rosario Murillo, som nå er landets visepresident. Snart etter gikk Ortega bort fra å støtte abort og sørget for at Nicaragua fikk en av Latin-Amerikas mest restriktive abortlover.
Også etter sin pensjonering fortsatte kardinal Obando sin støtte til Ortega. I 2007 var president for den statlige forsoningskommisjonen. I 2012 støttet han Ortegas suksessrike kandidatur i valget til ny president, til tross for de allerede da massive anklagene mot Ortega-regimet om valgmanipulasjon. I 2013 mottok tildelte Ortega kardinalen Nicaraguas høyeste orden for kultur og vitenskap for sin innsats for freden. I 2016 ble kardinalen etter et vedtak i nasjonalforsamlingen i landet og på Ortegas initiativ offisielt utnevnt til «fredshelt». Ifølge dokumenter som ble offentliggjort i den såkalte Wikileaks-affæren, var Vatikanet ikke glad for denne utviklingen.
Etter utbruddet av de siste masseprotestene i Nicaragua for mer enn en måned siden, som regjeringen møtte med stor brutalitet, har det ikke kommet noen kommentar fra Obando. Ingen vet om det skyldtes hans politiske overbevisning eller hans svake helsetilstand. Etter hans død har kardinalkollegiet nå 212 medlemmer, av dem 115 under åtti år med stemmerett ved pavevalg.
Kathpress / New York Times / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)