FOKUS PÅ FRED: Den norske professoren og fredsforskeren Johan Galtung deltok i panelet under en internasjonal konferanse om fredsjournalistikk i Vatikanet i helgen. Til venstre Stefania Tanesini i NetOne og til høyre Helen Osman, president i SIGNIS.
Tekst og foto: Hans Rossine
En journalistikk i fredens tjeneste, var i fokus under et bredt anlagt seminar om media i Vatikanet denne helgen. En av paneldeltagerne var den anerkjente og omstridte norske professoren og fredsforskeren Johan Galtung.
På initiativ fra pave Frans arrangerte Dikasteriet for kommunikasjon en internasjonal konferanse om Fredsjournalistikk i Roma, og om hvilke veier journalistikken kan og bør ta i en tid med fragmentering, forenklinger, sosiale medier, lettvint bruk av syndebukker og ikke minst: fake news.
Ekte fellesskap
-Hvordan kan vi bruke de virkemidlene vi har til å skape fred? Hvordan kan vi legge grunnlaget for de gode dialogene i offentligheten og forhindre at ordene våre tømmes for mening? Ordene kan styrke de gode samtalene mellom mennesker, eller de kan forvrenge dem. De kan føre oss fremover, eller de kan skape et farlig debattklima. Hvordan kan vi gjøre bruk av sosiale medier og digital kommunikasjon uten at de nye digitale fellesskapene går på bekostning av de ekte fellesskapene og det som bringer fred mellom menneskene? spurte Paolo Ruffini innledningsvis. Han er prefekt for departementet (dikasteriet) for kommunikasjon og for øvrig den første lege prefekten i Vatikanet.
Ruffinis innledningsspørsmål ble fulgt opp av kardinal Peter Turkson, prefekt for Dikasteriet til fremme av integrert menneskelig utvikling.
APPELL: Fred i Europa må følges opp med fred andre steder i verden, sa kardinal Peter Turkson.
Brannfakkel
-Vi kan ikke tenke oss langvarig fred uten menneskelig utvikling. Her har alle et ansvar, også journalister. Vi trenger en nyorientering, en offentlighet hvor vi respekterer menneskeverdet og andres rettigheter, sa kardinal Turksom og slapp denne brannfakkelen:
-Vi har hatt fred i Europa i lang tid, ikke minst takket være EU. Men vi har fremdeles en europeisk våpenindustri. Hvis vi har fred i Europa, bør vi også ønske og arbeide for fred andre steder i verden. Vi må bygge ned europeisk våpenindustri. Hvis våpen ikke brukes i Europa, hvorfor skal de da brukes andre steder i verden? spurte kardinal Turkson.
Panelet under konferansen fokuserte blant annet på hvordan sosiale medier har endret dynamikken i mediamarkedet, i ytringsfriheten og i offentligheten, med oppblomstringen av ekko-kamre, fake news og at hver og en av oss, på godt og vondt, kan publisere hva vi vil og hva vi mener.
Alle er reportere
-I dag kan alle være reportere. Men føler alle et etisk ansvar for konsekvensene av det de skriver? Vi vet at media formidler mange negative nyheter, og vi som lesere tiltrekkes av negative nyheter. Men jeg mener det er mulig å få til et mer positivt paradigme, en form for konstruktiv journalistikk som søker etter løsninger og som ønsker å bidra til et bedre samfunn, sa Rey-Sheng Her, buddhist, Oxford-foreleser og professor i religion ved Tzu Chi universitetet i Taiwan.
Hans innlegg ble støttet av professor Galtung som mener nyheter og informasjon er for samfunnet det samme som oksygen er for kroppen. Men journalistikken i dag er negativ og polariserende, og det er behov for å trene journalister i løsningsorientert tenkning.
OMSTRIDT: Johan Galtung er snart 88 år og ennå aktiv foredragsholder. Han mener hans uttalelser om jøder for et par år siden ble mistolket.
Ikke aktivister
-Men jeg mener ikke journalister skal være fredsaktivister. De skal være journalister. Men det betyr ikke at de ikke kan fortelle om fredsarbeid og om fredsaktivister, sa Galtung.
Den norske professoren, som er tiltrukket av buddhismen, mener religioner kan spille en viktig rolle i fredsarbeid. Han synes jødedommens dialog er fantastisk, han roste individualismen i protestantismen og åpenheten, tilgivelsen og fellesskapet i Den katolske kirke.
-Men fredsarbeid begynner i det små, det begynner med oss selv. Vi må være innstilt på å gå den lange veien, sa Galtung.
Mistolket
Den norske fredsprofessoren, som fyller 88 år på FN-dagen den 24. oktober, har vært politisk omstridt i Norge. Nå sist for et par år siden, hvor han anbefalte lesning av det antisemittiske konspirasjonsskrivet ”Sion vises protoller” og fremsatte provoserende påstander om jødisk makt.
-Jeg ble misforstått og mistolket den gang. Hva jeg mente, var at hvis du skal forstå fordommer og hat mot deg, så bør du sette deg inn i hvor dette hatet og disse fordommene kommer fra og hva de består i, sier Galtung til katolsk.no.
-Den katolske kirke er blitt kritisert fordi den inviterer deg til konferanser med bakgrunn i hva du har sagt om jøder?
-Det er urimelig, jeg blir invitert til mange forskjellige konferanser over hele verden. Hvis man skal kritisere hver og en som inviterer meg, får man mye å gjøre. Da har man skaffet seg en heltidsbeskjeftigelse, sier Johan Galtung.