Etter kardinal Dziwisz’ åttiårsdag teller kardinalkollegiet 222 medlemmer
40 ÅRS SAMVIRKE: Kardinal og erkebiskop emeritus av Kraków Stanisław Dziwisz var i nesten 40 år den hellige pave Johannes Paul IIs privatsekretær. Her er de to sammen på reise i Como, Nord-Italia, 4. mai 1996. Foto: REUTERS/Files
Den hellige pave Johannes Paul IIs privatsekretær gjennom 40 år rundet 80 år i helgen. Kardinal Stanisław Dziwisz mister dermed stemmeretten ved pavevalg.
Kraków, 27.4.2019 (KAP/Zenit/KI) – Lørdag den 27. april fylte kardinal Stanisław Dziwisz, erkebiskop emeritus av Kraków i Polen (2005 – 16), åtti år og mistet dermed stemmeretten ved pavevalg. Dziwisz (bilde t.h.) er mest kjent for at han i nesten førti år, fra 1966 til 2005, var privatsekretær for den hellige pave Johannes Paul II (1978 – 2005). Hans åttiårsdag falt sammen med femårsdagen for helligkåringen av paven, en prosess han begynte å arbeide for ennå mens paven var i live.
Under hans studier på presteseminaret i Kraków (1957 – 63) var p. professor Karol Wojtyła en av seminaristen Dziwisz’ lærere. Før unge Stanisław var ferdig på seminaret, var Wojtyła den 4. juli 1958 blitt utnevnt til hjelpebiskop i Kraków, 38 år gammel. Han presteviet Dziwisz den 23. juni 1963 i katedralen i Kraków. Den 13. januar 1964 ble Wojtyła utnevnt til erkebiskop av Kraków, 43 år gammel, og den 28. juni 1967 ble han kreert til kardinal, 47 år gammel.
I oktober 1966 ble p. Dziwisz biskoppelig kapellan og privatsekretær for erkebiskop Wojtyła. Han ble i 1996 utnevnt til apostolisk protonotar de numero med tittelen Monsignore. Han ble den 7. februar 1998 utnevnt av pave Johannes Paul II til titularbiskop av San Leone og til assisterende prefekt for Det pavelige hushold. Han ble bispeviet den 19. mars 1989 i Peterskirken av pave Johannes Paul II. Medkonsekratorer var kardinalene Angelo Sodano, statssekretær, og Franciszek Macharski, erkebiskop av Kraków. I samme seremoni bispeviet paven James Michael Harvey, prefekt for Det pavelige hushold, og Piero Marini, pavelig seremonimester. Den 29. september 2003 ble de alle tre utnevnt til erkebiskoper.
Helligkåringen av pave Johannes Paul II skjedde i 2014, sammen med helligkåringen av den hellige pave Johannes XXIII (1958 – 63). Den høytidelige helligkåringsmessen ble feiret på Petersplassen av pave Frans, og i messen koncelebrerte nesten 150 kardinaler og 700 biskoper fra hele verden, inkludert pave emeritus Benedikt XVI (2005 – 13). 800 000 troende hadde samlet seg i Roma.
Dziwisz er en av de best kjente geistlige i hjemlandet Polen, og han er fortsatt sterkt opptatt av å vokte minnet om sin gamle sjef og forsvare hans pontifikat. Så sent som noen uker siden tok han Papa Wojtyła i forsvar mot anklager i forbindelse med Kirkens behandling av misbrukstilfeller.
Dziwisz’ avgjørelse om ikke å brenne Johannes Paul IIs personlige nedtegnelser etter hans død, var omstridt. Mot pavens uttrykkelige testamentariske ønske bevarte Dziwisz notisene for etterverdenen. I årene etter sin mesters død utviklet Dziwisz seg til en slags kirkelig eksekutor for Johannes Paul II. I utkanten av Kraków fikk han straks bygd en stor helligdom for den polske paven. Men han forsøkte aldri å etterligne sin mentor. I den polske bispekonferansen inntok han en synlig, men ingen dominerende rolle, til tross for den store vekten erkebispesetet Kraków tradisjonelt har hatt. I desember 2016, fem måneder etter Verdensungdomsdagen i Kraków med pave Frans, trådte han tilbake som erkebiskop.
Etter kardinal Dziwisz’ åttiårsdag teller kardinalkollegiet 222 medlemmer, hvorav 120 er under åtti år og dermed har stemmerett ved pavevalg.
Kathpress / Zenit / Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (pe)