AKTUELL MED BOK:Karl Gervins bok om munkene på Hovedøya er n. ute på St. Olav forlag.
Vil du oppleve en dag i cistercienserbrødrenes liv på Hovedøya i 1197? Da kan Karl Gervin oppfylle ditt ønske.
Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Bilde
Forfatter, idéhistoriker og tidligere sogneprest ved Oslo domkirke Gervin har nemlig konstruert en tidsmaskin av papir. Den er nå ute på St. Olav forlag med en pris og i et format som gjør den tilgjengelig for de fleste (se bilde t.h.) – man kan sågar ta den med seg ut på Hovedøen en midtsommernatt. Da kan det, som kjent, hende så mangt.
Kanskje kan du da forestille deg hvordan brødrene i den lave aftensolen samler seg til vesper i den enkle, romanske klosterkirken. Dette er deres tid for ettertanke. De hører om Maria som et forbilde i ydmykhet og synger lovsangen «Magnificat». – Hvordan kom dette bokprosjektet til? – Jeg har i mange år hatt omvisninger på Hovedøya. Deltagerne har uttrykt at utflukten til øya innerst i Oslofjorden er veldig morsom og interessant. Jeg forteller ikke om byggeteknikker, stilarter og årstall, men hva cistercienserbrødren gjorde – og hvorfor de gjorde det. Svært mange besøker Hovedøya i «de lyse årstidene», som Gervin sier. Det er hans håp for boken at enda flere skal kunne ta del i øyens rike klosterhistorie. – Nå er cistercienserne atter etablert i Norge, nærmere bestemt med Tautra Mariakloster og Munkeby Mariakloster i Trøndelag. Selv om boken tar for seg en dag i 1197, er det den samme spiritualiteten som preger klosterlivet til dagens brødre og søstre, sier Gervin. Han mener boken kan bidra til at leseren får et nytt perspektiv på hvorfor og hvordan dagens cisterciensere gjør som de gjør.
Konfliktfylt pionértid
Gervin har valgt seg fredag 1. august 1197, fordi brødrene nylig hadde feiret sitt 50-årsjubileum. Dessuten er det 100 år siden den aller første cistercienserkommunitet ble stiftet: Cîteaux, bygget syd for byen Dijon i Frankrike, er ordenens moderkloster. – Det er bare én og en halv generasjon siden brødrene ankom til Norge; de er ennå energiske og følger sine grunnleggeres visjon med entusiasme, sier Gervin. I tillegg kommer at dette er en veldig spennende periode i norsk historie. Vi befinner oss nemlig midt i borgerkrigstiden med blodig strid mellom baglere og kong Sverres birkebeinere. – Og så vet vi veldig mye om cisterciensernes spiritualitet på 1100-tallet. Vi har bevart Sedvaneboken, sier Gervin. I den kan vi lese om gudstjenestelivet; boken forklarer også hvordan brødrene skal te seg i det vanlige, og svarer på praktiske etikette-spørsmål som: Hva man skal gjøre dersom presten begynner å blø neseblod under messen? Siden vi besøker Hovedøyas cisterciensere 1. august, vet vi dessuten eksakt hva de hadde fore: Festen til minne om Peters befrielse fra fengselet (Ad vincula sancti Petri apostoli), som Kirken innstiftet på 700-tallet.
Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen
St. Olav kirkeblad kan du lese gratis og digitalt på katolsk.no, bare klikk her.
«Middelalderen var en tid som ville tro, men brødrenes spiritualitet er forskjellig fra den som møter mange i det postmoderne Norge», heter det i bokens forord. – Hva mener du med det? – Den norske kirke har en ganske bestemt arv, og den utfolder seg på en luthersk plattform. Også lutheranere har godt av å studere andre måter som troen kommer til uttrykk på. Da tenker jeg spesielt på hvordan vi opplever det hellige, måten vi leser Bibelen på, hva vi mener med lydighet, samt både helgenene og liturgiens betydning.
Moderne mennesker i sin alminnelighet kan ha noe å lære av måten cistercienserbrødrene i Oslofjorden levde på for 822 år siden: – I Benedikt av Nursias (480–547) klosterregel ligger det innebygget noen idealer. Mange av dem henter han pussig nok fra det romerske samfunn, som holder på å gå til grunne rundt ham. Hans geni er at han forbinder dem med Bibelens syn på menneskets plass og oppgaver i et kristent fellesskap. Gervin trekker frem idealene nøysomhet eller askese, pålitelighet, arbeidsomhet, trofasthet mot Bibelens budskap og gudsfrykt. – Alle disse Benedikts byggemoduler er relevante i dagens samfunn, fordi de så ofte kommer i bakgrunnen av vår oppmerksomhet. Han formulerte disse reglene for at mennesket skulle kunne leve et riktig liv, et liv på bibelsk grunnlag. Måten dette ble holdt i live på Hovedøya, var gudstjenestelivet og bibellesningen. Det var denne åndsvirksomheten som stimulerte cistercienserbrødrene i hverdagen.
I 1197 besto klosteret av korbrødre og legbrødrene. Sistnevnte hadde ansvar for driften av landbrukseiendommene og et utall praktiske oppgaver. Mariaklosteret på Hovedhøya drev godt og ble etterhvert svært velstående. Klosterruinene fra 1500-tallet viser at korbrødrenes sovesaler var dimensjonert til å romme rundt 50 senger.
Bilde
Satte tydelige spor
Cistercienserordenen eide på det meste 443 eiendommer, blant annet storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Brødrenes iherdighet setter fremdeles sitt preg på området i indre Oslofjord. – Ett eksempel er stedsnavnet Abbediengen på Ullern, Hovedøya var det eneste klosteret i Oslofjorden som holdt seg med egen abbed. Fra Radiumhospitalet til Gardeleiren på Huseby går Mærradalen. Navnet har ikke noe å gjøre med hester, men jomfru Maria: Klosteret var viet til henne, derav stedsnavnet. Så var brødrene vegetarianere og hadde god bruk for fisk. De opprettet derfor flere fiskeoppdrettsanlegg, blant annet ved det som idag heter Munkedamsveien. Den går fra Stortingsgaten på nedsiden av rundkjøringen under Abelhaugen gjennom Vika og til Skillebekk, forteller Gervin. Høvedsmann Mogens Gyldenstjerne på Akershus festning satte klosteret i brann 21. januar 1532. Det betød den endelige slutten på klosterets åndelige byggevirksomhet, men brødrenes århundrelange driftighet fortsatte å komme til nytte: Både Akershus festning og Det kongelige slott (bilde over, foto:oto: Ola Vatn / NTB scanpix) er bygget med vigslet sten fra cistercienserklostret på Hovedøya viet jomfru Maria, Guds mor.
