Pave Frans advarer mot at kjøpehysteriet bedøver våre hjerter
FRANS VED KRYBBEN: Første søndag i advent 2019 besøkte pave Frans Greccio, der Frans av Assisi julaften 1223 arrangerte den første levende julekrybben. I det lille kapellet plasserte helgenen en krybbe, et levende esel, en okse og mennesker som forestilte Maria, Josef og Jesusbarnet. Les pave Frans' brev om julekrybben. Tidligere på dagen feiret han messe etter kongolesisk rite i Peterskirken, Roma. Foto: Vatican Media
Første søndag i advent feiret pave Frans morgenmesse i Peterskirken sammen med Romas kongolesere. Han ba for fred i DR Kongo og fordømte dem som tjener seg rike på på våpenhandel. Han tok også et oppgjør med kjøpehysteriet før julaften.
Pave Frans beskrev kjøpehysteriet i julemåneden som et «virus som angriper troens røtter», fordi det får oss til å tro at livet kun avhenger av hva vi har, så vi glemmer Gud. «Selv om Gud viser seg for deg, lar du deg ikke stoppe – du er så sulten på nye ting», sa han. Den store faren er at hysteriet bedøver hjertene våre, la pave Frans til, og at våre materielle behov blir en tøylesløs byrde.
Ting er aldri nok for et menneske, minnet pave Frans de troende på: «Våre hus er fylt opp av ting, men tomme for barn», sa paven. «Dette er vår demografiske vinter», poengterte Den hellige far og beklaget at det synes som om vi ikke har tid hverken til Gud eller andre mennesker. «Vår grådighet vokser og vår neste blir et hinder, så vi ender med å føle oss truet, alltid misfornøyd og fylt med sinne. Slik fylles verden av hat.» «Vi ser det overalt hvor kjøpehysteriet råder: Verden er full av dødbringende våpen, likevel fortsetter vi å væpne våre hjerter med sinne.»
Jesus vil at vi skal våkne, fortsatte paven, og viste til ordet å våke. For å kunne våke må vi ha håp om at natten ikke vil vare evig, men at demringen snart vil komme. «Vi må overvinne fristelsen til å tro at meningen med livet er å samle på ting», sa pave Frans. We må «stå imot kjøpehysteriets blendene lys, som vil skinne overalt denne måneden.» Bønn og barmhjertighet er i sannhet «de største skattene».