Covid-19-vaksiner: Paven lot seg vaksinere til tross for moralske betenkeligheter
Bilde
Publisert 20. januar 2021
|
Oppdatert 16. oktober 2023
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Vatikanet: Covid-19-vaksinene er moralsk akseptable
Bilde
ER VAKSINERT:Onsdag 13. januar fikk pave Frans den første dosen av sin Covid-19-vaksine. Da begynte Vatikanet sitt vaksinasjonsprogram med eldre og syke øverst på prioriteringsorden. Foto: REUTERS, Guglielmo Mangiapan
Forskerne har anvendt vev fra aborterte foster i fremstillingen av Covid-19-vaksinene som settes i Norge. Det er etisk problematisk, men bør det hindre oss i å la oss vaksinere?
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Covid-19-vaksinene rulles ut i stort tempo. Per 20. januar er ca. 55 000 nordmenn og -kvinner vaksinert. Den offentlige debatt har først og fremst handlet om myndighetenes prioritering av målgrupper for vaksinasjon og programmets tempo, men også andre etiske aspekter ved vaksinene fortjener å bli løftet frem: For eksempel er vev fra aborterte fostre brukt i utviklingen av Covid-19-vaksinene fra henholdsvis Moderna og Pfizer/BioNTech.
– Kan du forklare på hvilken måte fostervev er brukt i utviklingen av de to vaksinene som anvendes i Norge?
– I den senere tid har det blitt mer fokus på produksjon av etiske vaksiner fremfor ikke-etiske vaksiner. Det som skiller ikke-etiske vaksiner fra etiske vaksiner, er at førstnevnte bruker celler som fra abortert fostervev, mens sistnevnte bruker andre teknikker. Det er viktig å poengtere at cellene fra abortert fostervev (HEK 293-celler) stammer fra 1970-tallet, dvs. at det ikke er brukt celler fra nylig abortert vev, sier den katolske legen Rebekka Johnsen.
– Hvorfor er det medisinsk/vitenskapelig nødvendig å bruke celler fra abortert fostervev?
– Jeg har ikke noe godt svar på det, men det kan tenkes at vaksinene ble raskere «ferdig» enn om de hadde brukt andre metoder. På den andre siden har vi kommet såpass langt innen vaksineforskning, at vi ikke trenger å bruke celler fra abortert vev lenger, sier Johnsen.
Hun forteller at det finnes en oversikt over de forskjellige Covid-19-vaksinene i verdenen som viser hvorvidt forskerne har brukt celler fra abortert vev.
– Oversikten deler vaksinene i tre faser, 1) design og utvikling, 2) produksjon og 3) laboratorietesting. Det fremgår at hverken Covid-19-vaksinene fra Moderna eller Pfizer/BioNTech har brukt celler fra abortert fostervev i design, utvikling eller produksjon, men begge har testet den ferdigstilte vaksinen på slikt vev. Det kommer trolig også en tredje vaksine til Norge snart, fra produsenten AstraZenica. Der har forskerne dessverre brukt celler fra abortert vev i alle tre faser, sier Johnsen.
Oversikten forteller oss også at det finnes etiske Covid-19-vaksiner under utvikling, men at de fleste ikke er ferdig og klar for bruk ennå.
– Vi vet heller ikke hvor effektive de vil være, sier Johnsen.
Hun mener at det kan bli vanskelig å få tak i såkalte etiske vaksiner i Norge.
– Men skulle de bli tilgjengelig, og gitt at de viser seg å være effektive, bør man vurdere å ta den etiske fremfor den ikke-etiske vaksinen, sier hun.
Bilde
VELSIGNET BYEN OG VERDEN: Allerede 27. mars i pandemiåret 2020 gav paven en ekstraordinær «Urbi et Orbi»-velsignelse på Petersplassen ved siden av det mirakuløse krusifikset fra San Marcello-kirken. – For dette er Guds styrke, sa Den hellige far. – Å vende alt det som skjer oss – selv det vonde – til noe godt. Foto: REUTERS, Yara Nardi
Et moralsk dilemma
Covid-19-vaksinene fra henholdsvis Moderna og Pfizer/BioNTech er blitt kritisert for å ha brukt celler fra abortert vev under laboratorietestingen (dvs. etter at vaksinen er ferdig fremstilt).
– Som kristne blir vi satt i et vanskelig dilemma, siden mange av oss mener at livet er hellig og må beskyttes fra unnfangelsen, sier Johnsen.
Hun viser til at det mot slutten av desember 2020 ble sendt ut et kirkelig dokument Note on the morality of using some anti-Covid-19 vaccines fra Vatikanets Troskongregasjon. Dokumentets svar på det komplekse spørsmålet om du som katolikk kan ta Covid-19-vaksinene, er: «Det er moralsk akseptabelt å ta Covid-19-vaksiner som har benyttet seg av celle-linjer fra aborterte fostre i forsknings- og utviklingsprosessen.»
– Troskongregasjonen viser blant annet til instruksjonen Dignitas Personae (2008), som ble godkjent av pave Benedikt XVI, sier Johnsen. Der kommer det blant annet frem at ansvaret for bruk av fostervev kan deles inn i forskjellige nivåer.
– «Organisasjonene som tar beslutningen om å bruke ulovlige / umoralske celle-linjer, har et annet ansvar enn de som ikke tar del i beslutningen». Det betyr at hovedansvaret ligger hos dem som har besluttet å bruke celler fra abortert vev i produksjonen, og ikke hos mottager, som sjelden selv kan velge hvilken vaksine som skal settes, sier Johnsen.
Troskongregasjonen oppsummerer instruksjonen fra 2008 slik: «Når etiske uklanderlige Covid-19-vaksiner ikke er å oppdrive» er det «moralsk akseptabelt å motta Covid-19-vaksiner som har anvendt celle-linjer fra aborterte fostre i deres forsknings- og produksjonsprosess.»
Troskongregasjonen konkluderer altså med at katolikker kan ta Covid-19-vaksinen i mangel på bedre alternativer. Samtidig oppfordrer den de store farmasiselskapene til å produsere etiske vaksiner i respekt for helsepersonell og vaksinemottagers samvittighet.
– Den oppfordrer også til en etisk riktig fordeling av vaksiner verdenen rundt, sier Johnsen, som presiserer at Vatikanet ikke åpner for en legitimering av abort, ikke engang indirekte. Snarere oppfordrer Kirken vaksineprodusentene til å ta avstand fra metoder som bruker vev fra aborterte fostre.
«For at vi kan klare å bekjempe viruset, vil jeg oppfordre alle til å ta vaksinen. Hvis du er i tvil, anbefaler jeg deg at du skaffer deg mer informasjon på Folkehelseinstituttets nettsider eller hos din fastlege.»
Gratis og frivillig vaksine
Regjeringen har bestemt at vaksine og vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet er gratis, også for utenlandske statsborgere. All vaksinasjon i Norge er dessuten frivillig.
– Kommer du selv til å ta vaksinen når du får tilbud om det?
– Jeg kommer til å ta Covid-19-vaksinen når jeg får tilbud om det. Hovedgrunnen er at jeg arbeider i helsevesenet: Jeg har mye kontakt med pasienter i risikogrupper, slik som eldre og andre med nedsatt immunforsvar. Skulle de bli smittet med Covid-19, er det fare for alvorlige komplikasjoner og i verste fall død. Jeg har også familie og venner i risikogrupper. Itillegg føler jeg at jeg bør gjøre det av nestekjærlighet til mine medmennesker, sier Johnsen.
«Vaksinene inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon», skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider. De presiserer at vaksinene kun virker forebyggende, og ikke kurerer koronasykdom om man allerede er smittet.
– Det har vært mye fokus på bivirkninger av Covid-19-vaksinene den siste tiden. Det er forståelig, siden vaksinene har blitt ferdig fremstilt på kort tid. Imidlertid er det viktig å vite at ingen vaksiner blir godkjent uten at man har hatt større studier i forkant. Studiene er ofte inndelt i to grupper: Den ene gruppen mottar Covid-19-vaksinen, mens den andre mottar noe annet (placebo). Man undersøker ikke bare vaksinenes effekt. Eventuelle bivirkninger kartlegges også, sier Johnsen.
Studiene viser at man kan utvikle forbigående influensa-lignende symptomer, inkludert hodepine.
I Norge lager Statens legemiddelverk ukentlige bivirkningsrapporter for korona-vaksinene. I rapporten pr. 14. januar skriver de at «De aller fleste som er vaksinert ser ut til å tåle vaksinen godt.»
– Men vi skal være oppmerksom på at enkelte av de mest skrøpelige, ofte eldre med lite reservekapasitet, kan reagere mer alvorlig, sier Johnsen. Hun legger til at de som har erfart allergiske reaksjoner ved tidligere vaksinasjoner, bør sjekke med fastlegen hvorvidt de kan ta Covid-19-vaksinen.
Etter vaksinasjon vil du bli bedt om å vente på vaksinasjonsstedet i minst 20 minutter, slik at du kan bli fulgt opp dersom du skulle få noen form for reaksjoner, informerer Folkehelseinsituttet på sine nettsider. De minner også om at alle som vaksinerer, har opplæring og nødvendige medisiner tilgjengelig for å takle en eventuell allergisk reaksjon.
– Det er oppløftende at de to første vaksinene som har ankommet Norge, har en effektivitet på 90 – 95 prosent. Når kroppen mottar vaksinen, vil den lage antistoffer som bekjemper viruset ved smitte. Forhåpentlig hindrer det at du blir syk, og du unngår samtidig faren for innleggelse på sykehus, forklarer Johnsen.
Folkehelseinstituttet vet ennå ikke hvor godt vaksinene hindrer smittespredning. På sikt vil det trolig komme lettelser, men foreløpig må de som er vaksinert, fortsatt følge gjeldende smittevernregler.
– For at vi kan klare å bekjempe viruset, vil jeg oppfordre alle til å ta vaksinen. Hvis du er i tvil, anbefaler jeg deg at du skaffer deg mer informasjon på Folkehelseinstituttets nettsider eller hos din fastlege. Hvis vi ikke vaksinerer oss, vil vi ikke kunne klare å vende tilbake til vår gamle levemåte igjen: Vi vil fortsatt bli hindret i å være nær våre medmennesker, i tillegg til at mange fortsatt vil dø av Covid-19-viruset, sier lege og katolikk Rebekka Johnsen.
Vaksinene inneholder ikke abortert vev
Generalsekretær i Norges kristelige legeforening og lege Magnar Kleiven (bildet) regner med å ta vaksinen. – Mange av oss mener at det ut fra en totalvurdering er etisk akseptabelt å ta disse vaksinene, selv om det er et etisk problematisk element i utviklingen av dem, sier han.
Bilde
– Kommer du selv til å ta én av disse vaksinene når du får tilbud om det?
– Jeg vil ta endelig stilling til det når jeg får tilbudet, men siden det er min plikt til å bidra til flokk-immunitet og for å kunne bidra som helsepersonell, regner jeg med det, sier generalsekretær i Norges kristelige legeforening Magnar Kleiven.
– Hvorfor har Covid-19-vaksinene fra henholdsvis Moderna og Pfizer/BioNTech skapt etisk debatt, særlig blant kristne?
– Mange typer utviklingsarbeid innenfor bioteknologi krever at man bruker cellekulturer som stammer fra mennesker. Flere av de cellekulturene som har vist seg mest nyttige gjennom lang tid, stammer fra fostre som ble abortert på 1970/80-tallet. Dette var ordinære, lovlige og selvvalgte aborter, den mest aktuelle fra Nederland. Aborten ble ikke utført for å skaffe cellekulturer til forskning. Mange som tenker at abort er moralsk galt, opplever det etisk problematisk å ta en vaksine når en av forutsetningene for utviklingen av vaksinen er en handling som er moralsk gal.
– Kan du forklare på hvilken måte fostervev er brukt i utviklingen av de to aktuelle vaksinene?
– Jeg har ikke grunnlag for å gå inn i detaljene. Men det er viktig å få frem at vaksinene som settes IKKE inneholder dette vevet, selv om celler fra aborterte fostre er brukt i utviklingen. De samme cellene er også brukt i mange andre sammenhenger, blant annet i utvikling av medikamenter.
– Mener du at det er etisk forsvarlig å ta vaksinene, også for kristne, som er mot abort?
– Det er et stort og vanskelig moralfilosofisk spørsmål om vi bør benytte oss av kunnskap og teknologi som er fremskaffet på en etisk problematisk måte. Hvor nær kontakt kan vi ha med det vi mener er moralsk galt? Mange vil mene at det er mer etisk utfordrende desto større nærhet man har til det som er etisk vanskelig. Mange av oss mener at det ut fra en totalvurdering er etisk akseptabelt å ta disse vaksinene, selv om det er et etisk problematisk element i utviklingen av dem.
– Det finnes også såkalte etiske vaksiner. Kan du forklare hva det betyr? Og vet vi per idag noe om når det kan komme etiske vaksiner mot Covid-19?
– Disse vaksinene er utviklet og fremstilt uten bruk av cellelinjer fra aborterte fostre. Andre viktige aspekter i hvorvidt en vaksine er etisk, er hvordan selve utprøvingen/testingen er utført. Har man vært vitenskapelig redelig i vurdering av effekt og bivirkninger? Og har forsøkspersonene vært godt nok informert og deltatt frivillig? Jeg kjenner ikke til om det er vaksine-kandidater under utvikling mot Covid-19, der man ikke har brukt cellelinjer som stammer fra aborterte fostre, sier Kleiven.
