100 ÅR: Dagens prekebrødre i St. Dominikus kloster teller seks stykker, fr. Ellert Dahl (f.v.), fr. Gerard-Marie Ketterer, fr. Arne Fjeld, fr. Jon Atle Wetaas, fr. Haavar Simon Nilsen og fr. Joseph Mulvin (t.h.). Nå kommer boken om dominikanernes virke i Norge gjennom de siste 100 år.
I år har dominikanerne preket i 100 år i Norge. Det skal markeres på mange vis – også med bok som trekker linjene helt tilbake til middelalderen.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Bilde
For de har vært her før, naturligvis. Olavsklosteret i Oslo ble grunnlagt allerede i 1239, da kong Håkon Håkonsson ga dominikanerne en tomt like nord for Halvardskirken. Ruinene kan du fremdeles besøke, og hvert år feirer norske dominikanere St. Dominikus-messe der 24. mai. Etter reformasjonen ble ordenens klostre plyndret, eiendommene konfiskert og virksomheten forbudt, men i 1921 vendte de altså tilbake.
– Dere skal utgi bok om dominikanerne i Norge til våren. Hvorfor?
– Fordi de har vært her i 100 år, og har hatt stor betydning for Den katolske kirke i Norge, sier Nils Heyerdahl (bildet t.h.), som er ett av fem redaksjonsmedlemmer. De øvrige er: fr. Arne Fjeld OP, sr. Else-Britt Nilsen OP, Åse Skjerdal og Hilde Bliksrud.
– De har vært her i 100 år, sier du. Men er antall år alene grunnen til at boken utgis? – Nei. Den kunne ha vært utgitt når som helst. Av og til må man stoppe opp og se seg tilbake. Og her er mye å se: en kommunitet, enkeltpersoner og et miljø rundt dem som har betydd mye for mange og hatt ringvirkninger i norsk kirke- og kulturliv, sier den erfarne redaktør Heyerdahl og minner oss på at den som glemmer fortiden, står i fare for ikke å takle fremtiden: – Jubileer kan være en fin påminnelse om akkurat dét!
KOMMER SNART: Jubileumsboken «Prekebrødrene» på St. Olav forlag til kr 350,- evt. porto kommer i tillegg.
En anderledes jubileumsbok
Bilde
Boken utgis naturligvis på St. Olav forlag, Kirkens eget kvalitetsforlag under ledelse av forlagssjef Kristine Dingstad. Boken vil beskrive dominikanernes historie i Norge, samt bestå av både tekster forfattet av brødrene selv samt en generøs «Tabula Gratulatoria».
– Jeg tror den blir litt annerledes enn jubileumsbøker flest, vedgår Heyerdahl.
– Boken er delt i fire. Først en historisk del som forteller historien om dominikanerne i Norge fra middelalderen frem til i dag. Så en avdeling med tekster som norske dominikanere har skrevet: artikler, foredrag, prekener. Fra patrene Béchaux og Lutz frem til dagens penneknekter. Deretter en avdeling med festskriftartikler, om dominikanernes kloster i middelalderen, om kunst og arkitektur i klosterkirken i Neuberggaten i Oslo, om Sigrid Undsets forhold til dominikanerne med mere, sier Heyerdahl.
Boken inneholder også en fortegnelse over nesten samtlige prekebrødre som har virket i kommuniteten, med korte opplysninger om hver. Og aller sist kommer: «Tabula gratulatoria», en liste over gratulanter som har tegnet seg som subskribenter til boken.
– Og så blir det mange interessante illustrasjoner, sier redaksjonsmedlemmet.
«Det som står nær en selv, får kanskje ofte for store dimensjoner, men jeg tror det er riktig å si at med dominikanernes tilbakekomst i 1921 fikk Kirken et annet slags nærvær i Norge.»
En orden av gullpenner
Bilde
At dominikanerne kan skrive, er ingen nyhet: Så sent som i 2018 kom P. Ellert Dahl ut med den kritikerroste boken «Det levende treet – Vår trosarv gjennom tidene», og før den er rekken av dominikanerbøker og -skriverier lang og gylden.
– Boken inneholder tekster skrevet av dominikanere i Norge. Kan du fortelle litt mer om hvem og hva?
– Mange dominikanere, eller «prekebrødrene» som de egentlig heter (ordenens navn er ordo fratrum praedicatorum) har vært skrivende av seg. Det begynte med pater Lutz (1875-1955) som skrev utallige artikler og en rekke bøker, og det har fortsatt med dyktige skribenter i den kommuniteten han var med å grunnlegge: Finn Thorn, Albert Raulin, Erik Gunnes, Hallvard Rieber-Mohn, Kjell Arild Pollestad, Aage Hauken, Haavar Simon Nilsen, Arnfinn Haram, for bare å nevne noen. Boken bringer eksempler på deres skrivekunst, med varierte emner som spenner fra teologiske og liturgiske emner til innspill i norsk kulturdebatt og prekener. – Du har selv vanket mye i Dominikus kloster i Neuberggaten, Majorstuen. Hva har klosteret betydd for katolisismen i Norge?
– Det som står nær en selv, får kanskje ofte for store dimensjoner, men jeg tror det er riktig å si at med dominikanernes tilbakekomst i 1921 fikk Kirken et annet slags nærvær i Norge. Den viktigste kontaktflaten mellom det norske samfunn og den katolske kirke hadde inntil da vesentlig vært sykehus og skoler drevet av ordenssøstre. Dominikanerne var ikke de første som var mer aktive på det intellektuelle området, men de styrket den publisistiske virksomhet og utviklet en bredere kontakt med akademiske miljøer og norsk kulturliv generelt. Men når dét er sagt: det viktigste for dem har hele tiden vært prestegjerningen: forkynnelse og pastoral virksomhet, sier Heyerdahl, som foruten å være medlem av jubileumsredaksjonen også er redaktør for St. Olav kirkeblad og preses i Det norske akademi for språk og litteratur. Han var tidligere sjef for NRKs radioteater i en årrekke.
En så flott bok for en så flott orden på et så flott forlag vil naturligvis også lanseres på ditto vis. De detaljerte planene for dette kunngjøres senere, en pandemisk nødvendighet.
– Det er risikabelt å snakke om planer i en koronatid. Men dominikanerne holdt sin første messe i et provisorisk kapell i en villa i Neuberggaten 15, første pinsedag 1921. Så vi tar sikte på en lansering rundt pinsen i år. – Hva kan man gjøre om man vil være med på å hylde jubilanten?
Dominikus kloster tilhører dominikanerordenen, Ordo Fratrum Praedicatorum, som på norsk blir Prekebrødrenes orden og forkortes O.P.
Kommuniteten i Oslo grunnlagt i 1921, og holdt først til i en sveitservilla på den løkkegård som i dag utgjør klosterets hageanlegg. Kirken ble innviet i 1927.
Klosteranlegget ble bygget på 1960- og 1970-tallet i upusset tegl.
Klosteret er viet ordensgrunnleggeren St. Dominikus.
Laudare – benedicere – praedicare (lovprise – velsigne – forkynne) er brødrenes credo. Valgspråket er Veritas (Sannhet).
Besøk klosterets nettside for mer informasjon: katolsk.no
