Olavsfestdagene i Roma: Himmelske vannskapelser i Den evige stad

Publisert 14. oktober 2021 | Oppdatert 14. oktober 2021

Olavsfestdagene i Roma 2021 14. – 16. oktober

PÅ VANNDRING: – Fontenen blir ikke bare et sted hvor du skal drikke vann.
Det blir et konsentrert maktsymbol, sier professor emeritus Thomas Thiis-Evensen.

Romas fontener feirer vannet, som er tema for årets Olavsfestdager i Roma. – Vann som gir og tar liv, er et dypt kristent symbol, sier professor emeritus Thomas Thiis-Evensen.

Bilde

Tekst og foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

De er ikke bare en fest for øyet Flodfontenen, Fontana di Trevi og Spansketrappen; hver av dem bærer på en historie, som de gjerne deler med oss.

– Vannet har såkalte kontrære egenskaper: Det er livgivende samtidig som det kan ta liv: Går du under vann, tar det ikke mange sekunder før du drukner, sier professor emeritus ved Arkitekthøgskolen i Oslo Thomas Thiis-Evensen.

Han kjenner Roma og byens fontener bedre enn de fleste, og er på fornavn ikke bare med dem, men med kelnerne på fortausrestaurantene som omgir Piazza Navona.

– For i det hele tatt å kunne etablere den romerske sivilisasjon, var vannet nødvendig: Uten brønnen kunne ikke byen leve: Vann må inn og kloakken ut, forteller han med plassens Flodfontene mellom seg og den lave italienske høstsolen

– Allerede under Augustus (63 f.Kr. – 14 e.Kr.) begynte romerne med systematisk vanninnhenting fra områder utenfor byen; de laget geniale konstruksjoner – akvedukter – 14 i tallet, som ledet vannet inn til den voksende bybefolkningen, sier Thiis-Evensen akkompagnert av sildring fra Berninis fire floder bare 50 meter unna.

– Vann har en rik symbolikk. Hva vil du si er typisk for vannet som symbol i Roma?

– For det første er Kristi dåp i Jorden vår største inspirasjonskilde når det kommer til vannets symbolikk – også i Roma: Vann som gir og tar liv, er således et dypt kristent symbol, enten det kommer som en gave fra oven eller en livgivende kilde i jorden. Det renser oss, det gir oss grøde og setter så å si maten på bordet, sier Thiis-Evensen og forklarer at når vannet tar liv symbolsk, dør det gamle mennesket, det syndige mennesket: Det nye mennesket stiger opp av vannet – og vandrer frem til endepunktet for det jordiske liv, døden, som det gjennom dåpen er frelst fra.

VELSIGNER VERDEN: Gjennom obeliskens fjell-fundament er det hugget to slisser, som både åpner Piazza Navonas sider opp for hverandre og velsigner hele verden med korsets tegn.

Paven troner over verden: Flodfontenen

Midt på Piazza Navona rager Berninis Fontana dei Quattro Fiumi fra 1651.

– Pave Innocens X skulle ha en obelisk på plassen, et symbol på seier. Augustus benyttet den første etter at romerne erobret Egypt, deretter overtok Kirken obelisken som symbol: Et himmelstrebende symbol, oppad er Kirkens vei, sier Thiis-Evensen, mens han peker oppover den perfekt tilhuggede stenformasjonens imponerende 12 (!) meter.

Fontenen er et eksempel på pavemakten, Kirkens makt, som utøves i og med dåpen over hele verden. Bernini var en dypt religiøs mann, og noen enkle skisser viser hele ideen:

– Han laget ikke bare en vanlig arkitektonisk sokkel, men et fjell: Det er selve naturen som stikker opp av havet, den runde fontenen – et evighetssymbol! Det dukker opp dyr i vannet, for dette er ikke bare et hav. Det er Verdenshavet, et symbol på hele verden – og midt i vokser dette fjellet opp, som Bernini mesterlig deler inn med to slisser, dvs. et kors, forteller Thiis-Evensen, mens turistene beundrer kreasjonen, kanskje uten å merke seg annet enn skjønnheten.

Med korset i fjell-fundamentet velsigner Bernini for Kirken hele verden: De fire verdenshjørner representerer de fire den gang kjente kontinenter: Nilen for Afrika, Rio de la Plata for Amerika, Donau for Europa og Ganges for Østen.

– Hvem er øverst? Jo, paven – han har sågar sitt våpenskjold på toppen. Han henter jo sin makt fra Gud, sier Thiis-Evensen og peker opp mot duen med olivengrenen i nebbet.

Nilen holder dessuten det pavelige våpenskjold oppe med hånden. På andre siden gjør figuren som forestiller Ganges det samme. Skjoldene er nemlig i ferd med å blåse ned … hvorfor? Den hellige ånd blåser over verden!

– Fontenen blir ikke bare et sted hvor du skal drikke vann. Det blir et konsentrert maktsymbol: Dåpen, som er veien til frelse og evig liv, forteller Thiis-Evensen oppglødd både av høstsol, fontenen og plassens skjønnhet – og den strøm av mening som flommer ut av de fire verdensfloder.

OVER TRONER PAVEN: Over fontenen med budskapet om vannets kraft troner ikke den seirende keiser, men pavens maktsymboler. – ‘Hvem gir oss alt dette grødeskapende og helbredende vannet?’ Paven! Og hvor er han? På toppen av triumfbuen, Thomas forklarer Thiis-Evensen.

Vannets triumf: Fontana di Trevi

15 minutters spasertur unna mesterstykket Fontana dei Quattro Fiumi på Piazza Navona ligger den enda mer berømte Fontana di Trevi.

– Bakken, den karrige bakken, som Romas gulv ligger på, det er grunntema i denne fontenen: Den trenger nemlig vann for å blomstre, forteller Thiis-Evensen.

Fontener er ellers ofte som skåler som settes på bakken, men altså ikke her:

– Vi ser rett ned i underverden, tørre klipper dukker opp – som skriker etter vann for å bli fruktbar. Joda – vann får den! Et vanlig palass har fått en triumfbue, som forteller om vannets triumf, fosser det utav Thiis-Evensen.

Fontenen viser havguden Poseidon, som står stødig midt i buen i seiersposisjon: Han har vunnet.

– Inkarnasjoner av havets bevegelser, tritoner, strømmer oppover i kaskader. De liksom stagger hestene, som trekker Poseidon fremover. Han forblir helt rolig i sin maktposisjon. Han peker, som om han sier ‘Bakke, åpen deg – her er vann!’ Alt omkring er yrende, bejaende liv, mens Poseidon bare er ro, sier Thiis-Evensen og peker på triumfbuens to nisjer:

– I den ene ser du fruktbarhetsgudinnen, hun fomler med en stor konkylie, som blomstrer over. Vannet skaper grøde! På den annen side ser du Hygiea, datter til Asklepios, som var gud for legekunsten. Vannet helbreder, konstaterer Thiis-Evensen.

Hvorfor bruker arkitekten Niccolo Salvi greske gudeskikkelser? Fordi de er kjent fra romernes egen mytologi: De forteller oss simpelthen hvor vi er.

– Det store spørsmålet er: ‘Hvem gir oss alt dette grødeskapende og helbredende vannet?’ Paven! Og hvor er han? På toppen av triumfbuen! Der stod alltid keiseren i sin vogn – her finner vi dog pavens våpenskjold. Han gir renselse og helse, han gir grøde og mat – han gir frelse og evig liv, forklarer Thiis-Evensen, og legger til:

– Dette er en særlig romersk påminnelse om Kirken og pavens makt.

VANN I STEN: Ned fra Trefoldighetskirken flommer Kirkens oppdrag – Misjonsbefalingen – i form av kaskader av hvit marmor, som ender i Pietro Berninis fontene nedenfor for derfra å renne ut i Tiberen og deretter i verdenshavet.

Kirken ut i verden: Spansketrappen

Spansketrappen skulle egentlig hett Fransketrappen, for alt ble finansiert av franske kong Ludvig 14. Men han ville helst ha en hestestatue med seg selv i sadelen. Da sa paven nei, og minnet kongen om at: «Du er i Roma, ikke i Paris!»

Kallenavnet kommer av at trappen (og fontenen!) ligger på Den spanske plass ved Spanias ambassade til Italia. Det formelt korrekte navnet lyder Scalinata della Trinita dei Monti.

– Trappen er Misjonsbefalingen: Trinnene leder oss opp til den franske kirken øverst. Dens to tårn symboliserer porten inn til Det himmelske Jerusalem, en arkitektonisk referanse til Johannes åpenbaring. Vi har det i Nidarosdomen også, forteller vår lærde arkitektguide.

Spansketrappen kan med rette kalles vann i sten, for: Kirken heter Trefoldighetskirken – Faderen, Sønnen og Den hellige ånd – det er dåpsvannet som fosser nedover, fra kirken og hele Kirken.

– Legg merke til at trappen ikke er symmetrisk – ingenting er det; slik viser den romerske arkitekt Francesco De Sanctis oss vannets kaotiske frihetssøken! På mesterlig vis bruker han vanskeligheter i terreng og tomteforhold for å styrke symbolikken, sier Thiis-Evensen, som påpeker at vi ikke bare ser én trapp:

– De Sanctis bruker tre trapper for å uttrykke Treenigheten!

«Bring Kirken ned til byen»

Den øverste terrassen er konveks, og forestiller den første dønningen av vann, som tar med seg kirken og Kirken ned mot byen. Vannet presses sammen av to hus på hver side av løpet. Alle trinn er dessuten tiltet nedover, slik at du, når du går nedover, blir en del av strømmen.

– Det tredje og nederste reposet er en konkav, sett fra plassen. Hvorfor? Jo, for her møter du vannets lyd fra båtfontenen. Der møtes fossefallet og havet, øser Thiis-Evensen ut.

Her gjelder det å se både det store bildet, fossefallet, og detaljene: Det er 12 trinn opp til hvert repos! De er de 12 disiplene, som Jesus avgav Misjonsbefalingen til.

– Elven ender i en fontene, for deretter å ledes i rør til Tiberen og derfra flyter vannet ut over hele verden! Det er helt fantastisk, sier Thiis-Evensen.

På rundt en time kan du nå Flodfontenen, Fontana di Trevi og Spansketrappen. De tre arkitektoniske mesterverkene viser oss et verdenssymbol med paven på toppen; Romas grunn som gjøres levende igjen; Misjonsbefalingen i Spansketrappen. «Bring Kirken ned til byen», var pavens arbeidsoppdrag. Og byen Roma, det er verden!

– Når du kommer til fontenene og står og beundrer dem, spør deg selv: «Hva forteller de meg?» Det skjønne er en vei til erkjennelse, men i disse tre tilfellene bærer skjønnheten også på en meningsfylt historie, sier professor emeritus Thomas Thiis-Evensen.