Biskop Eidsvig: – Vi ber for pater Norvegus’ sjel i denne messen
Bilde
Publisert 5. mai 2022
|
Oppdatert 6. mai 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Flere bilder og video fra messen finner du nederst i saken
Biskop Eidsvigs preken under rekviemmessen for Klosterlasse
Bilde
MOTREFORMASJONSHELT: – Hvorfor brukte Klosterlasse sitt liv og sin store begavelse på noe så dristig som motreformasjonen, spør Biskop Bernt I. EIdsvig i sin preken under rekviemmessen på jesuittpaterens dødsdag 5. mai. Foto: Marta Tomczyk-Maryon
Kjære ordfører, kjære æresgjester, medbrødre i presteskapet, St. Olav menighet,
jeg må tilstå at jeg aldri har lest sjelemessen for en person som har vært død i 400 år noen gang tidligere; jeg tør legge til at jeg vil bli overrasket om jeg får en lignende forespørsel igjen. Det er imidlertid en unik anledning. Den katolske kirke i Norge har lite å feire fra 1500- og 1600-tallet. Laurits Nielssøn eller pater Norvegus, bedre kjent som Klosterlasse, eller – blant sine ordensbrødre – sjelefiskeren, er verd en fest, et gatenavn, et seminar. Det er verd å minnes ham for lærdom, iver og mot, selvom hans prosjekt «motreformasjon i Norge og Sverige» feilet. Det var imidlertid litt av et prosjekt, som dere skal presentere og presenteres for, og det lykkedes nesten.
«Hvorfor aksepterte han ikke at reformasjonen var gjennomført og ville bli beskyttet av de skandinaviske konger med alle de midler de hadde til rådighet?»
Hvorfor brukte Klosterlasse sitt liv og sin store begavelse på noe så dristig? Hvorfor aksepterte han ikke at reformasjonen var gjennomført og ville bli beskyttet av de skandinaviske konger med alle de midler de hadde til rådighet? – Og, når han ikke kunne slå seg til ro med tingenes tilstand, hvorfor nøyet han seg ikke med å være jesuitt et sted hvor ordenen kunne arbeide i fred? Hvorfor måtte han risikere eget og andres liv og velferd for noe som virket så urealistisk å oppnå?
Alle disse spørsmålene er anakronistiske, dvs. stilt i feil århundre. Vi kan gå tilbake til Klosterlasses egen tid og en konfrontasjon mellom ham og svenskekongen Gustav II Adolf (1611-32) i 1621, og se hvorledes de tenkte og trodde. Den 82 år gamle pater Norvegus er fange hos svenskekongen i Riga. Kongen kaller Klosterlasse «din helvetes gubbe» og spør: «Vil du aldri åpne øynene for sannheten, din muldvarp. Eller er du uvitende om den evige ild som venter deg når du om ikke lenge forlater dette liv såfremt du ikke slutter deg til den sanne religion, det vil si den som er innført ved reformasjonen?» Klosterlasse svarer med samme mynt: «Med sikkerhet vet jeg at lutheranerne vil bli dømt til den evige pine. Men fra den er det min faste overbevisning at den katolske tro, som jeg bekjenner meg til, vil frelse meg.»
«I reformasjonsårhundret var tolkningen konfesjonell; man måtte tilhøre og slutte opp om den rette kirke.»
Det brennende engasjement i reformasjon og motreformasjon hadde med sjelenes frelse å gjøre. Katolske og ortodokse teologer hevdet fra det 3. århundre, anført av Kyprian av Kartago, extra ecclesiam nulla salus (utenfor Kirken, ingen frelse). Det betimelige spørsmål er da, av hvem består Kirken? Om vi stiller spørsmålet fra et katolsk ståsted, betyr det alle praktiserende katolikker, alle døpte eller er det tilogmed alle mennesker av god vilje? I reformasjonsårhundret var tolkningen konfesjonell; man måtte tilhøre og slutte opp om den rette kirke.
«Klosterlasse brukte alle midler han rådet over for å vinne Skandinavia tilbake for den katolske tro. Det var et høyt spill.»
Derfor var ingen anstrengelse for stor og intet maktmiddel for voldsomt for å oppnå at så mange som mulig tilhørte den sanne kirke. Alternativet var at de ville gå fortapt, for å si det litt forenklet. Kongen hadde et særskilt ansvar. Han var Guds salvede. Han var innsatt for å lede sitt folk på den rette vei, og skulle en gang avlegge regnskap for sine undersåtter overfor Gud. Disse måtte følgelig dele hans tro. I reformasjonsårhundret ble dette sågar formulert som et prinsipp, cuius regio, eius religio; den hvis land det er, hans religion. I Tyskland flyttet derfor katolikker fra protestantiske til katolske fyrstedømmer, og omvendt. I Norge hadde katolikkene ikke noe valg. Det var ikke noe land å flytte til. Enten måtte de gi opp sin tro, eller sette gjøre opprør mot Kongen. Mange katolikker og radikale protestanter valgte til sammenligning å forlate England for å grunnlegge bosetninger i Amerika. Alternativet ville ha vært å bøye seg for monarkens konformitetskrav, eller risikere liv og eiendom.
Klosterlasse brukte alle midler han rådet over for å vinne Skandinavia tilbake for den katolske tro. Det var et høyt spill. Han brøt loven; han førte kongen og hans embedsmenn bak lyset. Hans begrunnelse var sjelenes frelse. Kongen på sin side slo brutalt ned på all katolsk aktivitet. Hverken kongen eller Klosterlasse hadde begreper om tros- og ytringsfrihet. Dette er våre hårdt tilkjempede verdier.
Vi ber for pater Norvegus’ sjel i denne messen. Vi kan legge til en takk for at vi nå fritt kan leve vår tro.
+Bernt Eidsvig
St. Olav kirke, Tønsberg, 5. mai 2022
Avduking og velsignelse av minneplate
Etter rekviemmessen velsignet biskop Bernt I. Eidsvig den nye minneplaten, som hedrer Klosterlasses innsats og betydning.
HEDER:Minneplaten er det første minnesmerke over Klosterlasse i Norge. Biskop Bernt avduket og velsignet den torsdag 5. mai, Klosterlasses dødsdag.
Bilde
ENDELIG: 400 år etter sin død blir Klosterlasse endelig behørig skrevet inn i Kirken og Norges historie – først med minneplate og seminar, etterhvert også med egen gate i fødebyen Tønsberg.
Bilde
STORT OPPMØTE: Mange kjente sin besøkelsestid og kom for å feire Klosterlasse, be for hans sjel og hedre hans minne.
Se den pontifikale rekviemmessen for Klosterlasse:
SISTE HVILE: Klosterlasse aka pater Norvegus døde 5. mai 1622 i Vilnius i Litauen, og ble begravet i universitetskirken St. Johannes. Foto: privat
Bilde
Klosterlasse (1537 – 1622)
Lauritz Nielsson ble født i Tønsberg i 1537 og døde i Vilnius i Litauen 5. mai 1622.
Han var en jesuittprest, som arbeidet for gjeninnføringen av katolisismen i Skandinavia
Ble kalt Klosterlasse etter at han ledet den høyere utdanning i Sverige fra et tidligere fransiskanerkloster i Stockholm.
Da hans katolske identitet ble avslørt i 1580, måtte han forlate Sverige, og fikk ikke vende tilbake til Skandinavia resten av livet.
Han ble begravet i universitetskirken St. Johannes i Vilnius.
I 1998 avduket H.M. kong Harald V en minneplate med norsk og litauisk tekst i kirken.
Tønsberg-gutten Lauritz Nielssøn, alias Klosterlasse, er blitt omtalt som «en av historiens mest betydelige nordmenn» (Øystein Rian, 2014)
I Vestfolds litteraturhistorie (Kåre Glette, 2009) omtales Klosterlasse som «den mest boklærde mannen i Vestfold og kanskje i Noreg i perioden 1537-1807».
