Lørdag 27. august: Paven kreerer 20 nye kardinaler

Kardinal Schönborn: – Neste pave er ikke-europeer 

Bilde

HØYTIDELIG RITUAL: Pave Frans ledet selv det konsistorielle ritual under seremonien i Peterskirken 28. juni 2018. Da ble 14 nye kardinaler kreert, lørdag 27. august 2022 skal 20 kardinaler kreeres i det samme ritualet. Foto: NTB / Reuters, Tony Gentile

Pave Frans kreerer 20* nye kardinaler lørdag 27. august. Når de trer inn blant sine kolleger i rød biretta, skaper de et tydelig bilde av pavens visjon for Kirken: Den er verdensomspennende.

Tekst: NTB / Kathpress / Vatican News / katolsk.no 

STORE ENDRINGER: I en forandret Kirke i en splittet verden
vil neste pave ha som hovedoppgave å samle, mener den østerrikske
kardinal Christoph Schönborn. Foto: NTB / Reuters, Stefano Rellandini   

«Nok en gang har paven valgt å la Kardinalkollegiet assosieres med biskoper fra hele verden; han foretrekker ytterkantene og overser de bispeseter som tradisjonelt er blitt ansett som «kardinalistiske», skriver Vatican News’ sjefredaktør Andrea Tornielli om pavens valg av nye kardinaler. Hele 16 av dem skal være med på å velge pave Frans’ etterfølger på neste konklave.

Bilde

Det har fått kardinal Christoph Schönborn, erkebiskop av Wien, til å spå at den neste paven ikke blir en europeer. Siden han ble kreert kardinal i 1998, har Kirken og verden endret seg, forteller han til Kathpress.  

– På den tiden utgjorde europeerne fortsatt et flertall av kardinalene. I dag er de en minoritet blant de nyutnevnte.

I hele sitt pontifikat har pave Frans prioritert den sterke og voksende Kirken i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Han var selv den første ikke-europeiske pave i moderne tid. Den første pave, Peter, kom for eksempel fra Betsaida, Galilea.

 – Kardinalene (under 80 år) vil velge den neste paven. Han vil sannsynligvis ikke være europeer og den fremste oppgave blir å være et tegn på enhet i en splittet verden, sier kardinal Schönborn.

Fra lørdag ettermiddag til tirsdag kveld vil han delta i konsistoriet innkalt av pave Frans i Vatikanet.

• Vatican News sender direkte fra kardinalkreasjonen fra kl. 16.00.

Konsistoriets agenda

Agendaen for kardinalenes konsistorium er å diskutere «Praedicate evangelium» – kuriens nye forfatning.  Det skjer på mandag og tirsdag, siden paven deltar på den tradisjonelle botsvandringen til «Perdonanza Celestiniana» søndag 28. august.

Selve forfatningsteksten ble offentliggjort allerede på Minnedagen for Den hellige Josef, lørdag 19. mars 2022. Den inneholder og systematiserer mange reformer, som allerede er implementert. Forfatningens ikrafttredelse var 5. juni, pinsedag, iår.

Blant de mest betydningsfulle nyheter i dokumentet er sammenslåingen av dikasteriet for evangelisering i den forutgående kongregasjon for folkenes evangelisering og Det pavelige råd for nyevangelisering. De to ledere av dikasteriene bli begge pro-prefekter, fordi paven selv blir prefekt i dette nye dikasterium. Faktisk leser man i konstitusjonen: «Den romerske biskop selv er prefekt for dikasteriet for evangelisering.»

En annen sentral konsekvens av den nye forfatningen er at legfolk av begge kjønn kan utnevnes til styrende verv i den romerske kurie. At paven mener alvor med dette, er blitt tydelig allerede i sommer: 13. juli 2022 utnevnte pave Frans nye medlemmer til bispedikasteriet, blant dem var: De nyutnevnte kvinnene er sr. Raffaella Petrini, F.S.E., generalsekretær for Vatikanstatens statssekretariat; sr. Yvonne Reungoat, F.M.A., generalsuperior for Marias døtre, de kristnes hjelp (Congregatio Filiarum Mariae Auxiliatricis) og Maria Lia Zervino, leder for  Verdensunionen for kvinnlige katolske organisasjoner (World Union of Catholic Women's Organisations). De tre første kvinnene i Kirkens historie som vil delta i prosessene som forbereder utnevnelser av nye biskoper.

Pavens viktigste rådgivere

Konsistoriet 27. august blir en seremoni i Peterskirken, hvor pave Frans både kreerer de nye kardinalene og innlemmer dem i den verdensomfattende forsamlingen kalt Kardinalkollegiet. Kledt i sine røde sutaner og mozzetta over korskjorten bekjenner de kommende kardinalene sin tro, deretter går de, én etter én, frem til paven, som ikler dem deres røde biretta (kardinalhatt) og gir dem deres kardinalring. Hver kardinal blir tildelt en titularkirke i Roma. Dette er et symbolsk uttrykk for at kardinalene er medlem av presteskap i bispedømmet Roma, hvis biskop er paven selv, etterfølger av Romas første biskop, den hellige apostel Peter.

Kardinalkollegiet er formelt pavens viktigste rådgivende organ. Itillegg har det i oppgave å velge neste pave.  Antallet kardinaler stiger fra 207 til 227 på lørdag. 132 av dem har ennå ikke fullført sitt 80. år og vil derfor være stemmeberettiget i en fremtidig konklave. Den 3. september når imidlertid kardinal Gregorio Rosa Chavez fra El Salvador aldersgrensen på 80 år og mister dermed stemmeretten.

Om kardinaler og konsistorier

• Ordet kardinal kommer av det latinske ordet cardo, som er den tappen et hengsel dreier seg om. Man kan si at en cardoer et redskap som bidrar til forflytning og dermed større fleksibilitet og større nytteverdi. 
• Lateransynoden i 769 vedtok en ny pavevalgordning som for fremtiden skulle utelukke overgrep fra legfolk. Ingen legfolk skulle kunne opphøyes på Den hellige Stol, bare kardinalprester og diakoner skulle være valgbare.
• Det 11. økumeniske konsil (Det tredje Laterankonsil) i 1179 vedtok mange reformer, men særlig betydningsfull var canon 1 om pavevalg. Kardinalene fikk ikke bare enerett på å velge paven, men heretter hadde ingen andre enn dem lov til å være til stede under valget. 
• Kravene for å bli kardinal er fortsatt mer eller mindre de samme som ble etablert av Tridentinerkonsilet (konsilet i Trient) i sin 24. sesjon den 11. november 1563, det vil si menn som har mottatt prestevielsen og utmerker seg ved sin lære, fromhet og klokskap i utøvelsen av sine plikter. 
• Kardinalbiskoper er engasjert på heltid i Kirkens sentraladministrasjon i kongregasjonene ("departementene") i den romerske kurien.
• Kardinalprester, som tidligere var prestene som hadde ansvaret for de ledende kirkene i Roma, er nå biskoper av bispedømmer utenfor Roma.
• Kardinaler bærer svart ullsoutane med røde silkeborder eller rød soutane. I tillegg kommer en korkappe, en mozzetta(en skulderkappe av silke), den røde kalotten, som offisielt heter pileolus, men som også kalles zucchetto, berettino, calotte, subbiretum (fordi den bæres under birettaen), submitrale (fordi den bæres under mitraen) eller soli-deo, birettaen ("kardinalhatten"), sokkene og ikke minst silkebeltet, som kunstferdig slynges rundt midjen. 
• I et hemmelig konsistorium etter kreeringen mottar de nye kardinalene en ring av paven. Den er utsmykket med en safir, en stein som er reservert for kardinaler, og har på innsiden inngravert våpenskjoldet til den paven som kreerte kardinalen.
• Som rådgivere for paven handler kardinalene kollegialt sammen med ham gjennom konsistorier, som møtes etter innkalling av paven og under hans forsete. Konsistorier kan være enten ordinære eller ekstraordinære.
• I de ordinære konsistoriene samles alle kardinaler som er til stede i Roma, andre biskoper, prester og spesielle gjester.
• Til et ekstraordinært konsistorium innkalles alle kardinalene, og de holdes når det oppstår et spesielt behov eller det er et alvorlig kirkelig spørsmål som krever det.

Les mer

• Historisk: Paven utnevner tre kvinner til Dikasteriet for biskoper
• Oversikt over de 21 nye kardinaler
• Nye kardinaler: Sen-sommerlig konsistorium vender seg ut mot verden
• Introduserer stor kuriereform

* Pave Frans kunngjorde i juni at han ville kreere 21 nye kardinaler, men den belgiske biskop Lucas Van Looy S.D.B. har fått innvilget sin søknad om ikke å bli kreert kardinal.