FILOSOF OG FORBILDE: I Norsk Biografisk Leksikon skriver Jon Elster at Føllesdal har vært er forbilde for studenter og kolleger.
Etter et langt liv i filosofien er han kommet til at en av menneskets viktigste egenskaper er empati – evnen til innlevelse i andres følelser og situasjon.
Tekst og foto: Nils Heyerdahl
Han har holdt på en god stund, men ser ikke ut til å gi seg med det første. Dagfinn Føllesdal er katolikk og professor emeritus i filosofi. Ved siden av mye annet, er han også påmeldt til verdensmesterskapet i orienteringsløp i Italia i sommer. 22. juni fyller han 90 år.
– I den aldersgruppen får du vel ikke mye konkurranse? – Si ikke det, det er ti påmeldte i klassen over 90!
ENKEMANN: Føllesdal går en times tur gjennom skogen fra sitt hjem til Tanum middelalderkirke, for å besøke sin kones grav.
Professoral pendler
Bilde
Denne intervjueren er hans svoger, og har derfor kunnet observere ham i et par menneskealdre. Aktivitetsnivået har alltid ligget høyt. I mer enn 30 år pendlet han mellom California og Norge. Var professor to steder samtidig: Universitetet i Oslo og Stanford University, det siste rangert som et av verdens tre beste. Der borte har de ikke aldersgrense, så han underviste amerikanske studenter til han var 81. Nå er han mer stabilt hjemme i Bærum og sogner til Stabekk katolske menighet i Bærum. For ham er det en ukentlig tileggsglede å høre Wolfgang Plagges eminente orgelspill i og etter søndagsmessen.
Føllesdal blir rett som det er invitert til å gjesteforelese rundt om i verden. Han arbeider med en bok som Oxford University Press har bestilt fra ham. Han snakker gjerne og ivrig om den böhmiske filosofen Bernhard Bolzano, som etter hans mening fortjener større oppmerksomhet og anerkjennelse. Men også om gleden ved å ta seg frem i naturen, med eller uten kart og kompass. Han ble enkemann i fjor, og går hver dag en times tur gjennom skogen fra sitt hjem til Tanum middelalderkirke, for å besøke sin kones grav.
– En slik daglig spasertur gjør godt for både sjel og legeme. Det klarner tankene, samler følelsene og holder kroppen i form!
Føllesdal vokste opp under annen verdenskrig. Da var det ikke lov å arrangere orienteringsløp, men i 1945 vant den 13 år gamle Dagfinn fra Askim kretsmesterskapet for Indre Østfold. Siden har han ikke vært til å stoppe, hverken i ulent terreng eller på akademiske arenaer. Etter examen artium dro han til Oslo og studerte matematikk, fysikk og astronomi. Men han var ikke bare opptatt av fag, han var aktiv i det kristne «Studentlaget», og da «Studenteruka» skulle avholdes i Oslo i 1954, ble han sjef for det hele. Det var litt av en administrativ jobb.
– Dét er jeg litt stolt av! UKA er en slags kulturfestival knyttet til Studentersamfunnet i Trondheim, men i 1954 ble det også arrangert en UKE i Oslo, med revy og konserter i Aulaen, litteraturaftener og andre kultur-evenementer. Vi skulle samle inn penger til bygging av et hus for studentersamfunnet i Oslo, så vi gjorde universitetshagen om til en fornøyelsespark, loddet ut en to etasjers villa, som ble utstilt på 7. juni-plassen, hvor Haakon VII-statuen står nå, pluss en funklende ny Citroën-bil og andre flotte premier. Overskuddet gikk til det som i dag er Château Neuf på Majorstuen i Oslo. Jeg synes likesom jeg har en aksje i den bygningen.
Møtet med Den katolske kirke
– Vel og bra, men hvordan gikk det til at du også ble katolikk i denne perioden?
– Jeg hadde fått en kristen oppdragelse av min mor, jeg hadde vært formann i det kristne skolelaget i Askim flere år, og i Oslo fikk jeg en rekke venner som var engasjerte kristne, blant andre Per Lønning. Vi hadde ivrige diskusjoner om teologiske spørsmål. Det var på luthersk grunn, men jeg var også åpen for andre innfallsvinkler. Da jeg avtjente verneplikten, brukte jeg fritiden til å ta flere brevkurs, ikke bare i realfag, men også i humanistiske disipliner, bl.a. musikk, som jeg var svært interessert i. Etter militærtjenesten ville jeg studere matematikk videre, og bestemte meg for å dra til Paris, som hadde de beste professorene i det faget. og et godt studieopplegg. Der fant jeg ikke noe luthersk studentlag, så det ble til at jeg vanket i det katolske. En studentprest som jeg ble kjent med, oppfattet at jeg var interessert både i teologi og i musikk, og anbefalte meg sterkt å besøke benediktinerklosteret En Calcat i Sør-Frankrike, hvor hans bror var munk. Der ville kanskje begge mine interesser få påfyll. Jeg så gjorde, og tråkket i vei på sykkel uten gear!
FRANKRIKE: Benediktinerabbediet En Calcat ligger i utkanten av den lille landsbyen Dourgne i bispedømmet Albi – en gang hovedsetet for kjetterbevegelsen albigenserne. Føllesdal kom hit første gang i 1952 og har siden vendt tilbake mange ganger.
– Var det anstrengelsene verdt?
Bilde
– Det kan man trygt si. Klosteret og kommuniteten gjorde et veldig inntrykk. Her opplevde jeg på nært hold hvordan ordensbrødrene – og søstrene i et nonnekloster like ved – levde etter evangeliske idealer, med bønn, arbeid, studier, drift av et gjestehus og tjeneste for mennesker som oppsøker dem av ulike grunner. Deres liturgi er enestående vakker og har resultert i en lang rekke plateutgivelser gjennom årene. Her fant jeg samtalepartnere både når det gjaldt katolsk teologi og musikk – gregoriansk så vel som verdslig. Stedet hadde en inkluderende atmosfære som var uhyre stimulerende. Siden har jeg og min familie mange ganger vendt tilbake til dette fredens sted som ligger i utkanten av den lille landsbyen Dourgne. Anbefales!
Konversjon i ung alder
Møtet med benediktinerne fikk konsekvenser. Føllesdal var ikke før kommet tilbake til Oslo, før han tok kontakt med dominikanerne i Neuberggaten og ba om å få undervisning i katolsk tro. Som lærer fikk han ingen ringere enn den franskfødte pater Ambrosius Lutz, kjent teolog, forfatter, komponist og organist i datidens Norge. Lutz var filosof av den thomistiske retning, inspirert av sin ordensbror St. Thomas Aquinas. Det ble en god «match». Timene med den lærde pateren ga både læring og diskusjon.
– En annen viktig impuls var A.H. Winsnes’ forelesninger og seminarer. Han var professor i idéhistorie, ikke selv katolikk, men svært opptatt av både fortidens og samtidens katolske forfattere og filosofer. Han skrev bl.a. en bok om den franske filosofen Jacques Maritain og en om vår egen Sigrid Undset. Winsnes dukket rett som det var opp i Neuberggaten, enten i «Katolsk Forum» eller i søndagsmessen. På den tiden var pater Hallvard Rieber-Mohn akkurat kommet hjem etter endt utdannelse i Frankrike. Katolsk studentlags møter var godt besøkt. Miljøet var levende og inspirerende.
– Så gikk det som man kunne vente?
– Ja. Etter grundige overveielser søkte jeg om å bli opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Det samme gjorde min forlovede, Vera. Det skjedde i 1954. Vi var visst pater Lutz’ siste konvertitter. Han døde i 1955.
Doktorgrad og 6 barn
Da de giftet seg i 1957 var Føllesdals interesse for filosofi vekket. Harvard University i USA var regnet som verdens beste, også på dette feltet, og han søkte seg dit. Det ble et langt opphold. Ekteparet nedkom med en doktorgrad og fem barn før de vendte tilbake til Norge og fikk barn nr. 6 her.
Her skal ikke gjørers noe forsøk på å bedømme Dagfinn FøllesdaIs innsats som filosof, men ifølge Norsk Biografisk Leksikon har han internasjonalt ry som en av de fremste kjennere av Edmund Husserls filosofi og for sine arbeider innenfor logikk og erkjennelsesteori. Mye av det han har arbeidet med befinner seg et godt stykke over intervjuerens hode, og kanskje gjelder det samme en og annen av St. Olavs lesere.
LESETIPS: Bernhard Bolzano (1781-1848) var katolsk prest, matematiker og filosof. Han argumenterte bl.a. for et samfunnssystem som ville hjelpe de vanskeligst stilte. Føllesdal anbefaler hans samlede verker.
Bolzano – Prest og filosof
Bilde
Men fortvil ikke: få ham bare til å fortelle om filosofen Bolzano. Han har noe å si oss alle, ikke bare de akademiske ekspertene.
– Ja, Bernhard Bolzano er verdt å beskjeftige seg med. Han var født i Praha i 1781 og døde samme sted i 1848. Han studerte filosofi, matematikk og fysikk og deretter teologi og matematikk i tre år, inntil han i 1804 tok doktorgraden i matematikk. Tre dager senere ble han ordinert som katolsk prest. Han gjorde en enestående innsats i matematikk og flere andre felt. Blant annet foregrep han i 1817 en viktig innsikt som matematikeren Weierstrass kom frem til 50 år senere: Bolzano beviste det som nå kalles Bolzano-Weierstrass-teoremet.
Men Bolzano arbeidet innenfor et meget bredt område. Blant annet skrev han en bok om det rettferdige samfunn. Der og i flere andre arbeider og i prekener argumenterte han for politiske og økonomiske systemer som fremmet situasjonen for de dårligst stilte. Myndighetene i Wien oppfattet ham som farlig for deres posisjon og ga ham publikasjonsforbud.
Bolzanos ideer i politisk filosofi og en hel rekke andre sentrale områder av filosofien var så epokegjørende og velbegrunnede at han må betraktes som en av de store filosofer.
Filosofien som motkraft
– Vi lever i dramatiske tider der krigens barbari igjen er sluppet løs over Europa og der det kjempes både med dødelige våpen og med opinionspåvirkning. Har filosofien noe å bidra med?
– Jeg tror og håper det. Jeg har undervist mye i logikk og metodelære, som gode hjelpemidler for å gjennomskue og avsløre propaganda og retorikk som bygger på løgn og tvilsomme argumenter, og fører til gale slutninger. Det er skremmende å se hvordan såkalte fake news bevisst plantes og kanskje tankeløst viderebringes i sosiale medier, det være seg om vaksiner, begrunnelse for å gå til krig, fremmedfrykt eller utviklingslæren. Filosofi oppøver den kritiske sans og kan gjøre oss mer motstandsdyktige mot demagogi og irrasjonell påvirkning, hva enten det kommer fra Putin, Trump eller andre maktmennesker. Bolzano ga sentrale bidrag til denne viktige oppgaven. På Stanford har jeg enkelte ganger gitt et kurs om Hitlers Mein Kampf, hvor vi går gjennom boken og studerer retorikkens virkemidler.
Jeg er blitt mer og mer opptatt av hvor viktig det er å ha empati, evnen til å sette seg inn i hvordan andre føler og tenker. Dette var et sentralt tema i Husserls filosofi. Hans assistent Edith Stein, jøde og karmelittnonne, ga også viktige bidrag til forståelsen av empatiens eller «innfølingens» betydning, før hun ble henrettet i Auschwitz 9. august 1942.
Pandemien har grepet til dels drastisk inn i vår hverdag. Og nå opplever vi en grusom krig midt i Europa. Jeg tenker ofte på hva hovedpersonen i Albert Camus’ roman Pesten kom frem til: «Det man lærer under en pest er at det er mer i menneskene å beundre, enn å forakte.» Og på spørsmålet «Hva er veien til fred»? svarte Camus ganske enkelt: «å gjøre det gode.»
Dagfinn Føllesdal
Født 1932 i Askim
Studerte matematikk, fysikk og astronomi i Oslo og Göttingen
Doktorgrad i filosofi ved Harvard, USA 1961
Professor ved Stanford, USA 1966-2013 og Universitetet i Oslo1967-99
Har vært gjesteprofessor ved University of Califonia, Berkeley, Collège de France, London School of Economics m.m.
Mottatt en rekke internasjonale forskningspriser
Medlem av 9 vitenskapelige akademier verden over
Var i seks år på 1990-tallet vekselvis preses og visepreses i Det Norske Videnskaps-Akademi
Kommandør av St Olavs Orden 2009
Abonner gratis på St. Olav magasin
Bilde
Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:
