SEGL gjennom 10 år

– Bare kristen humanisme kan følge mennesket ut i det klareste lys og gjennom det dypeste mørke, sier Peder K. Solberg, den av årets redaktører som har vært med siden starten.

LANSERING: Mange samlet seg på Litteraturhuset i helgen for å feire nytt nummer av det katolske årsskriftet og 10 år med SEGL. Video: Julian Asperheim 

 

– Er Gud egentlig død? spør årets SEGL – Fra avfortrylling til gjenfortrylling.

 

Tekst: Linda Therese Utstøl

 

Du har sikkert hørt påstander om at det var folk før i tiden som trodde på Gud. Nå lever vi i en moderne, sekularisert verden hvor tro er for spesielt interesserte – de reaksjonære, de som ikke henger helt med. Verden har gått gjennom en avfortryllelsesprosess, bort fra metafysikk og mytologi, og frem mot den rasjonelle vitenskapen. I årets utgave av SEGL har redaktørene Peder K. Solberg og Øivind Varkøy med seg et knippe skribenter som ser nærmere på denne påstanden. For er det sant?

– Mange snakker om en langvarig sekularisering, at religion og tro i stadig større grad blir marginalisert, sier Peder K. Solberg.

Han forteller at årets nummer belyser utviklingen av religionens rolle i samfunnet vårt over tid.

– En av den moderne samfunnsforskningens fedre, Max Weber, snakket om avfortryllingen av vår virkelighetsforståelse, som et bilde på at vi ikke lenger ser verden rundt oss med et religiøst blikk, eller som del av en større sammenheng utover det rent materielle.

– Men er dette hele historien?

– At kristendommen spiller en langt mindre dominerende rolle i europeisk kultur enn for noen hundre år siden, er ganske åpenbart. Likevel ser vi at religiøse forestillinger ikke nødvendigvis forsvinner. De tar nye former. Religion er på dagsorden i populærkulturen, i litteraturen og i nyhetsbildet. Hvem ville for eksempel trodd, bare for få år siden, at vi skulle ha en sjaman så tett på det norske kongehuset? Flere samfunnsforskere snakker nå om tendenser til refortrylling, eller resakralisering i samfunnet. Hvilke trosforestillinger endrer seg, forsvinner, eller dukker opp igjen, og hvordan forholder vi oss til disse endringene? Dette er store temaer, men vi forsøker å bidra til å belyse noe av dette bildet.

 

FORSTÅ VERDEN: Peder K. Solberg
sier han er inspirert av kirkefedrene og
den tidlige kirken. Foto: NLA Høgskolen 

ps.jpg10 år med katolsk humanisme

SEGL ble startet i 2012. Symbolikken i navnet speiler det praktiske prosjektet. «Troens åpne perspektiv søker å spore Guds segl på hele hans skapning, fremfor alt mennesket og vår livsverden». Vi har spurt Peder om han kan konkretisere det for oss.

– Peder, hva er egentlig SEGL?

– Godt spørsmål! Det korte svaret finnes i SEGLs undertittel: Katolsk årsskrift for religion og samfunn. Det er altså et tidsskrift, som kommer ut én gang i året, der vi forsøker å belyse samfunnet vi lever i med religiøse, og først og fremst katolske, perspektiver.

Samtidig ligger det et dypere anliggende, eller en større og mer ambisiøs visjon om du vil, bak SEGL-prosjektet.

– Dette har vi forsøkt å artikulere på ulike måter i lederartiklene, kanskje særlig i de to første utgavene fra 2012 og 2013. Her utdypet vi forståelsen av SEGL som et tidsskrift for katolsk humanisme. Tanken er ikke å fremstå som en ideologisk konkurrent på linje med ulike former for moderne, sekulære humanismebevegelser. Heller ikke som et forsøk på å revitalisere den historiske, katolske renessansehumanismen som sådan. Forbindelseslinjen dit handler først og fremst om å forsøke å forstå hele virkeligheten i lys av åpenbaringen i Jesus Kristus.

Dette er, fortsetter han, grunnleggende for Kirken til alle tider.

– Men i enhver tidsepoke er det Kirkens og de troendes ansvar å forsøke å pakke dette ut, å la lyset fra inkarnasjonen, at Gud ble menneske, belyse alle andre ting. Det betyr at intet menneskelig er fremmed for Gud, og dermed heller ikke for Kirken. Det betyr at ingen alternative humanismer er i stand til å løfte mennesket høyere enn den kristne visjonen gjør. Samtidig er ingen alternative humanismer i stand til å følge mennesket dypere ned i mørket enn der den evige Gud selv lider og dør som menneske på et kors. Heller ingen andre steder avsløres klarere menneskets potensial for ondskap og brutalitet mot hverandre enn der den samme Kristus henger på korset. Og likevel: Ingen ideologier er i stand til å gjenreise vår menneskelighet og vårt håp som han som stiger opp av graven etter å ha «plyndret helvete», slik eldgammel kirkelig tradisjon uttrykker det.

–  Noe av inspirasjonen henter vi nettopp fra den gamle, eller egentlig den unge Kirken. Det vil si fra kirkefedrene, de store teologene i Kirkens første århundrer. De fleste av disse tok for gitt at alle menneskelige anstrengelser for å forstå virkeligheten vi lever i, alle våre forsøk på å nå frem til hverandre, å lindre nød, å bøte på ondskap; alt vår begjær og vår lengsel etter lykke, håp og mening, dypest sett peker mot sannheten og skjønnheten i Kristus, om enn på ufullkomment, og til tider forvrengt vis.

– Menneskenes verden er som et knust mosaikkbilde, der fragmenter av skjønnhet, sannhet og godhet er spredt utover i et uoversiktlig kaos, og av og til tråkket langt ned i sølen. Kirkens oppdrag er ikke å fordømme det forvirrede eller forakte det forkomne og tilsølte, men møysommelig, etter Kristi forbilde, å bidra til å plukke opp fragmentene, pusse dem rene, og sette dem tilbake på rett plass.

Det er denne tilliten, påpeker Peder, til at alt det sant menneskelige finner sitt rette hjem hos og i Kristus, som er bærende for en katolsk humanisme. SEGL er vårt lille bidrag til å løfte frem en slik visjon.

 

– Hvem er målgruppen for SEGL?

– Målgruppen er alle som ønsker å forstå og tolke samfunnet og strømninger i tiden vi lever i, ved hjelp av ressurser som den brede kirkelige tradisjonen gir oss. Vi vet at vi ikke når ut til enorme lesergrupper, men vi vet at SEGL leses! Ikke bare av interesserte katolikker, men også av andre kristne og folk som ikke regner seg som religiøse, men som har en interesse for kristne perspektiver på samfunnet.

Noen kan nok ved første øyekast synes at en utgave av SEGL virker ganske massivt.

– Det er riktig at en del av artiklene våre pløyer relativt dypt, av og til med et språk som krever mer enn en nyhetsartikkel over en rask kopp kaffe, eller en nettside på bussen til jobb. Men at lesningen krever litt, betyr ikke at innholdet er utilgjengelig. Å gå i gang med å lese SEGL krever at du har interesse for kirkelige perspektiver, og en viss tålmodighet, også til å ta pauser etter lesningen av en artikkel eller to. Et SEGL er ikke noe du leser bare for å ha lest det, og som du gjør deg ferdig med på en kveld. Artiklene er ikke «hyperaktuelle» i den forstand at de er utdatert en måned etter utgivelse. De er «ferske nok» i løpet av hele året frem til neste SEGL, og som regel mye lengre enn det. Jeg blar stadig tilbake selv i eldre utgaver og finner «gull» jeg nesten hadde glemt fantes der.

 

Tema de 10 siste årene

  • 2012: Et katolsk årsskrift
  • 2013: Kirken og humaniteten
  • 2014: Å holde fast ved kjærligheten
  • 2015: Døden og håpet – Teresa av Avilas 500-årsminne
  • 2016: Barmhjertighet
  • 2017: Sant menneske
  • 2018: Kristendom – rett og slett
  • 2019: Om frihet
  • 2020: En brødrefortelling – om forholdet mellom jødedom og kristendom
  • 2021: Om Kirkens «andre lunde»
  • 2022: Avfortrylling og refortrylling

 

Alle årgangene kan kjøpes på SEGLs hjemmesider.