Pavens budskap før angelusbønnen søndag 5. mars: Jesu forklarelse

Publisert 6. mars 2023 | Oppdatert 6. mars 2023

Kristus er «det lys, som orienterer oss under vår vandring». Ved forklarelsen fikk disiplene se «skjønnheten og stråleglansen i den guddommelige kjærlighet.»

Oversettelse: Vuokko-Helena Caseiro
Vatican News

Evangelieteksten søndag 5. mars, andre søndag i fasten:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. […]

(Matt 17,1–9 fra Bibel 2011)

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, andre søndag i fasten, blir evangeliet om forklarelsen opplest: Jesus tar med seg Peter, Jakob og Johannes opp på fjellet og åpenbarer seg for dem i hele sin skjønnhet som Guds Sønn (jf. Matt 17,1–9).

Guds skjønnhet

La oss oppholde oss litt ved denne scenen og spørre oss: Hva består denne skjønnheten i? Hva ser disiplene? En slags spesialeffekt? Nei, ikke det. De ser lyset av Guds hellighet stråle i ansiktet og i klærne til Jesus, Guds fullkomne bilde. Guds majestet, Guds skjønnhet, åpenbares. Men Gud er kjærlighet, så det disiplene så var skjønnheten og stråleglansen i den guddommelige kjærlighet, som i Kristus var blitt menneske. De fikk en forsmak på paradiset! For en overraskelse for disiplene! De hadde hatt kjærlighetens ansikt for øynene i lange tider, og de hadde aldri hatt øyne hvor vakkert det var! Først nå går det opp for dem, og det er en stor glede, en umåtelig glede.

«Og Herren gikk foran dem […] i en ildsøyle»

Med denne opplevelsen former Jesus dem og forbereder dem faktisk på et enda viktigere skritt. Snart vil de nemlig måtte makte å erkjenne den samme skjønnhet i ham når han stiger opp på korset og hans ansikt blir vansiret. Peter strever med å forstå: Han ønsker å stoppe tiden, å sette denne scenen på «pause», å bli der og forlenge denne vidunderlige opplevelsen; men Jesus tillater det ikke. Hans lys kan nemlig ikke reduseres til et magisk øyeblikk! Da ville det bli til noe falskt, noe kunstig, som oppløses i tåken av forbigående følelser. Tvert imot er Kristus det lys, som orienterer oss under vår vandring, likesom ildsøylen gjorde for folket i ørkenen (jf. 2 Mos 13,21). Jesu skjønnhet gjør ikke disiplene fremmede for det konkrete liv, men gir dem kraft til å følge ham helt til Jerusalem, helt til korset. Kristi skjønnhet fremmedgjør ikke. Den bringer deg alltid framover. Den får deg ikke til å gjemme deg bort. Gå på!

Få øynene opp for alle ansiktene!

Brødre og søstre, dette evangeliet stikker ut en vei også for oss: Det lærer oss hvor viktig det er å være med Jesus, selv når det ikke er lett å forstå alt det han sier og gjør for oss. For det er ved å være med ham at vi i hans ansikt lærer å erkjenne kjærlighetens lysende skjønnhet, den kjærlighet som gir seg selv også når den er merket av korset: Og i hans skole lærer vi å oppfatte den samme skjønnhet i ansiktene til de mennesker som vandrer ved vår side til daglig: familiemedlemmer, venner, kollegaer, de som på forskjellige vis tar seg av oss. Hvor mange strålende ansikter, hvor mange smil, hvor mange rynker, hvor mange tårer og arr taler vel ikke om kjærlighet rundt oss! La oss lære å få øynene opp for dem og fylle vårt hjerte med dem. Og la oss så igjen sette av sted for å bringe det lys, som vi selv har mottatt, også til andre, med konkrete kjærlighetsgjerninger (jf. 1 Joh 3,18); la oss med større raushet hoppe ut i våre daglige gjøremål, la oss med større begeistring og beredvillighet elske, tjene og tilgi. Kontemplasjon av Herrens storverk, kontemplasjon av Herrens ansikt må drive oss til å tjene andre.

Hva slags lys følger vi?

Vi kan spørre oss selv: Vet vi å erkjenne Guds kjærlighets lys i vårt liv? Erkjenner vi det med glede og takknemlighet i ansiktene til de mennesker som er glade i oss? Søker vi rundt oss etter tegn på dette lyset, som fyller vårt hjerte og åpner det for kjærlighet og tjeneste? Eller foretrekker vi avgudenes døgnfluer, som fremmedgjør oss og lukker oss i oss selv? Herrens store lys eller avgudenes falske, kunstige lys: Hva foretrekker jeg?