Pavens Angelus søndag 18. juni: Himmelriket er kommet nær

Tekst: Vuokko-Helena Caseiro
Vatican News 

 

Søndag 18. juni var evangelieteksten:

[…] Disse tolv sendte Jesus ut og påla dem: «Ta ikke veien til hedningene, og dra ikke inn i samaritanenes byer! Gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus. Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave.'»

Matt 9,36–10,8 fra Bibel 2011

 

 

Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:

 

Kjære brødre og søstre, god dag!

Jeg ønsker å takke alle dem som har vist meg hengivenhet, omsorg og vennskap mens jeg var innlagt på Policlinico Gemelli og alle dem som har støttet meg med bønn. Denne menneskelige og åndelige nærheten har vært til stor hjelp og trøst for meg. Takk, alle sammen, takk, alle dere, hjertelig takk!

 

Himmelriket er kommet nær

I dagens evangelium kaller Jesus ved navn – han kaller ved navn – og sender ut de tolv apostlene. Det er bare én ting han ber dem si når han sender dem ut: «Forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’» (Matt 10,7). Det er det samme budskapet som Jesus begynte sin forkynnelse med: Guds rike, altså hans kjærlighetsherrevelde, er kommet nær, det er kommet blant oss. Og dette er ikke en av mange nyheter, men livets grunnleggende realitet: Guds nærhet, Jesu nærhet.

 

Han er vår Far

For om himmelens Gud er nær, er ikke vi alene på jorden og mister ikke tiltroen selv i vanskeligheter. Dette er det første vi må fortelle folk: «Gud er ikke fjern, men vår Far. Gud er ikke fjern, men vår Far, han kjenner deg og elsker deg; han ønsker å holde deg i hånden, selv når du følger bratte og ujevne stier, selv når du faller og sliter med å reise deg opp igjen og gjenoppta vandringen; han, Herren, er der, med deg. Faktisk har du i dine svake øyeblikk en sterkere følelse av hans nærhet. Han kjenner veien, han er med deg, han er din Far! Han er min Far! Han er vår Far!»

 

Barn som kan utvikle seg

La oss holde oss til dette bildet, for å forkynne den nære Gud, er en innbydelse til å se seg selv som et barn, som blir holdt i hånden av pappaen når det går: Alt tar seg da anderledes ut for barnet. Den store og gåtefulle verden blir kjent og trygg, for barnet vet at det er beskyttet. Det er ikke redd, og det lærer å åpne seg: Det møter andre mennesker, finner nye venner, lærer med glede nye ting, og så vender det hjem og forteller alle hva det har sett. Og imens vokser barnets ønske om å blir stor og gjøre det som det har sett pappaen gjøre. Det er derfor Jesus tar dette som sitt utgangspunkt, det er derfor Guds nærhet er det første budskapet: Ved å holde oss nær Gud, overvinner vi frykt, åpner oss for kjærligheten, vokser i godhet og føler behov for å forkynne og glede over det.

 

Å sette seg på Guds fang

Om vi vil være gode apostler, må vi være som barn: sette oss «på Guds fang» og derfra betrakte verden med tillit og kjærlighet, for å vitne om at Gud er vår Far, om at bare han forvandler våre hjerter og bare han gir oss den glede og den fred som vi selv ikke kan skaffe oss.

 

Ikke mange ord, men handling

Å forkynne at Gud er nær – hvordan gjør vi det? I evangeliet anbefaler Jesus oss ikke å si mange ord, men i Herrens navn gjøre mange gjerninger av kjærlighet og håp; ikke si mange ord, men gjøre gester: «Helbred syke», sier han, «vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave» (Matt 10,8). Her har vi kjernen i forkynnelsen: gratis vitnesbyrd, tjeneste. Jeg vil si dere en ting: «'Pratmakere' gjør meg alltid meget perpleks – mye prat og ingen handling.»

 

Spørsmål

Her kan vi stille oss selv noen spørsmål:«Vi som tror på den nære Gud, stoler vi på ham? Vet vi å se framover med tillit, som et barn som vet at det blir båret av sin far? Vet vi å sette oss på vår Fars fang gjennom bønn, ved å lytte til ordet, ved å oppsøke sakramentene? Og til sist, når vi holder oss tett inntil ham, vet vi å inngi andre mot, å være nær dem som lider og er ensomme, dem som er langt borte og også dem som er fiendtlig innstilt?» Dette er troens konkrethet, det er dette som teller.

 

Bønn

Og nå ber vi Maria om at hun må hjelpe å føle oss elsket og formidle nærhet og tillit til oss.