Missio-konferanse i Roma: – Vi trenger å tenke nytt om misjon
Se Arnt Stefansens reportasje fra Roma:
Sindre-Jacob Bostad, norsk Missio-koordinator, har nylig deltatt på en stor misjonskonferanse i Roma. Han mener vi må tenke nytt om misjon: – I vår tid handler vestlig misjon også om at vi må se innover i oss selv, hvor troen har fått en svakere plass.
Tekst: Arnt Stefansen,
Petter T. Stocke-Nicolaisen
Missio er et internasjonalt katolsk nettverk til støtte for Kirkens misjonsarbeid. Sindre-Jacob Bostad er nettverkets koordinator i Norge med ambisjon om å etablere lokale Missio-fellesskap i hver eneste katolske menighet landet over. Er du interessert? Ta kontakt, er hans budskap.
– Du har nylig vært på en stor Missio-konferanse i Roma. Hva gjorde mest inntrykk på deg?
– Det som gjorde sterkest inntrykk var nok møtet med de mange deltagerne, og høre og lære om andres erfaringer. Vi hadde deltagere fra materielt fattige kirker, fra forfulgte kirker og fra velstående, men åndelig fattige europeere. Deltagerne kom fra Filippinene, Myanmar, Uganda, Tanzania, Canada, Storbritannia, Island, Sverige, Danmark, Finland og Norge. På grunn av plassmangel i CIAM (International Center on Missionary Animation) skal det holdes tilsvarende konferanse i februar 2024 for en ny gruppe Missio-koordinatorer fra andre land, sier Sindre-Jacob Bostad, Missio-koordinator i Den katoske kirke i Norge.
– Hva handlet konferansen om?
– Det er første gang i historien at Dikasteriet for evangelisering (tidligere Propaganda Fide), som Missio sorterer under, har samlet de ansvarlige lederne for Missio fra ulike land. Fordi dette var første gang, handlet mange av forelesningene om grunnleggende karismer og organisering av programmer og prosjekter verden over. Mange av foredragene var av orienterende art, men deltagerne drøftet og diskuterte de ulike temaene livlig, forteller Bostad. Missio er en forkortelse for Pontifical Missionary Society, konferansens hovedformål var at deltagerne skulle reflektere sammen om hva misjon i dagens samfunn er og å skape en felles bevissthet om oppdraget.
– Konferansen var lagt opp med besøk på ulike institusjoner i berøring med Kirkens misjon, som Det pavelige universitet for misjon (Urbanium), der vi bodde, og Dikasteriet for evangelisering, sier Bostad.
GRUNNLEGGER: Pauline Jaricot ble svært syk,
og 10. august 1835 ble hun helbredet av Den hellige Filomena
under en pilegrimsreise til Mugnano i Italia. Foto: Wikimedia
Fransk opprinnelse
Det som i dag er Missio («Association pour la prorégation de la Foi») ble grunnlagt av en fransk legkvinne, Pauline Jaricot, i 1822.
– Pauline ble beatifisert 22. mai 2022 av pave Frans. Hun ble født inn i en velstående familie i 1799, og ble sterkt påvirket av sin eldre bror, som studerte ved jesuittenes universitet i Paris for å bli misjonær i Kina. Dette var i årene etter den franske revolusjon med stort frafall i Kirken og store sosiale behov i Frankrike, sier Bostad.
Pauline var strekt troende, og hun ville gjøre en innsats for misjon, både i sitt eget land og utenfor landets grenser:
– Hun samlet ti kvinner rundt seg, og de møttes ukentlig for å be og ofre en liten sum penger til misjonsarbeidet. Så skulle gruppen utpeke en ny gruppe på ti personer med samme struktur og formål – og forpliktelse til å utpeke en ny gruppe på ti personer. Dette multipliserte seg, og etterhvert ble det en imponerende organisasjon, først i Frankrike, så rundt om i hele verden.
– Hva er Missios oppdrag i våre dager?
– I sin tale til generalforsamlingen i Missio 23. juni 2023 sa pave Frans blant annet: «Det er viktig å huske at det kriste fellesskap er misjonerende i sin natur. Faktisk har enhver kristen mottatt Den hellige ånds gave og er sendt for å fortsette Kristi verk, forkynne evangeliets glede …». Jeg tror dette er kjernen i hva Missios – og alle kristnes – oppgave er: Å fortsette Kristi verk på jorden, kjærlighetens gjerninger. I katolsk teologi er misjon ikke belærende eller brautende, men tilstedeværende, ikke minst blant marginaliserte. Misjonskallet gjelder absolutt alle, ingen skal ekskluderes, minner paven om, sier Bostad.
Søker Missio-frivillige
– Én ting er Missios store engasjement verden over og våre to faste, årlige innsamlinger, én annen ting er vårt eget, lokale engasjement for misjon. Hvordan kan katolikker i Norge støtte opp om Missios oppdrag?
– Vi kan støtte opp på mange måter. Vi kan ta forbilde fra Missios grunnlegger Pauline Jaricot og danne grupper for å be og samle inn penger for misjonen. Det er utallige behov som skal dekkes. Pengene som samles inn årlig gjennom kollekten på Misjonssøndag (i år 22. oktober) og på Epifani, går til et solidaritetsfond som fordeles til trengende: nye menigheter, tilrettelegging for katekese, kirkebygg, utdanning av prester og kateketer etc., etc.. Pengene går direkte til bispedømmene uten fordyrende mellomledd. Mottagerne må rapportere om hvordan pengen er blitt benyttet, og vi opererer med strenge krav til transparens. Men pave Frans minner oss samtidig om at vi ikke må redusere Missio til å handle om penger. Vi trenger penger for å bevege oss fremover, men mangler vi den spirituelle dimensjon for vårt misjonsoppdrag, vil det lett føre til korrupsjon. Vi må, sier paven, skape en særlig evne for å dyrke kommunion og brorskap, sier Bostad som har store ambisjoner for Missios virke i Norge. Han vil nå arbeide for å skape Missio-fellesskap i hver katolske menighet i Norge.
– Det er min hensikt å initiere et slikt prosjekt i tiden som kommer. Jeg ber derfor om frivillige til å hjelpe og støtte meg i et slikt prosjekt. Å være koordinator for hele landet er egentlig en umulig oppgave for meg alene.
Les mer om Missio: