Omtale av Kjell Arild Pollestads nye bibeloversettelse: En oversetter-bragd og en begivenhet for oss alle
Bilde
Publisert 20. oktober 2023
|
Oppdatert 1. august 2024
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bibelen i ny versjon
Bilde
FARVERIK POLLESTAD:Kjell Arild Pollestads oversettelse er tilgjengelig i fire ulike farger, som følger kirkeåret liturgiske palett. Rune Døli har designet omslaget og utviklet en ny font til teksten. Foto: Forlaget Press
Omtale: Karl Gervin
Situasjonen er kritisk:Kristendommen er truet som den ikke har vært siden den kom til Norge, og under halvparten av befolkningen sier at det ikke finnes en Gud. Nedgangen har ført til mye ettertanke og mange reformer. Parallelt utvikler norsk seg raskt, og man må ta stilling til om ordene som troen uttrykker seg med, skal være dagligdagse, eller om de bør legge vekt på tidligere generasjoners bruk og virke mer ærbødige.
Det dreier seg blant annet om språket i bibeloversettelser skal være umiddelbart tilgjengelig. Det reises også spørsmål om en rekke religiøse uttrykksmåter og om bruken av kjønnsinkluderende språk. Dilemmaene kan spores i norske bibelutgaver. De tydeliggjør hvordan vekten har svingt mellom det tekstnære og andre hensyn, særlig det man mente var behovet for å gjøre tekstene forståelige.
Det norske bibelselskap utga i 1930 en oversettelse som fikk et langt liv. Ofte oversatte den grunntekstene ord for ord. I 1968 kom Erik Gunness’ oversettelse av Det nye testamente med større bestrebelse på å få frem meningen.
Bibelselskapet kom med en ny oversettelse i 1978 (B1978), også den med vekt på moderne norsk. Enda ny oversettelse kom i 2011 (B2011), denne gang med en forsiktig tilbakegang til tekstenes ordlyd. Ytterligere en oversettelse er varslet i 2024.
Nå har Kjell Arild Pollestad oversatt Bibelen fra grunnspråkene (B2023). Med over tyve bøker og flere oversettelser bak seg, blant annet av Snorre og Homer, har han vist gode forutsetninger for å lykkes.
Resultatet er en bragd av oversetteren og en begivenhet for oss andre. Med stort pågangsmot har han tatt for seg et utfordrende stoff, der en lang rekke skribenter står bak svært ulike skrifter. Med mye innsikt har han også måttet ta stilling til vanskeligheter som skyldes at tekstene stammer fra samfunn som er forskjellige fra dagens. Mange av disse gamle tekstene er dessuten overlevert i flere varianter.
En utfordring for oversettere er at ord på fremmede språk ofte har en annen nyanse og ikke sjelden dekker et større innhold enn norske ord det er nærliggende å velge. Ikke minst hebraisk er bygget opp på grunnlag av enheter som kan ha flere beslektede betydninger.
Pollestad manøvrerer overbevisende mellom de mange hensyn. Underveis i en lang prosess har han flere ganger redegjort for spennende retningslinjer: Særlig er han opptatt av det poetiske og det tekstnære.
Han presiserer at det er mye bra i B2011 og at han der dette er tilfelle, følger denne oversettelsen, men svært ofte gjør han det ikke, og hans valg er både opplysende og stimulerende.
Han vil benytte et litterært kunstspråk, og omtaler «den poetiske kraften som ligger i selve fremmedheten». Han mener det hebraiske språket gir rom for det tvetydige og gåtefulle, og går mot den moderne trang til å forklare heller enn uttrykke, for gjennom ordvalg og rytme å få den bibelske poesien klarere frem. Han sier også at det er «umulig å skape poesi i en komité».
Siden språket flyter så lett er det samtidig lett å overse de mange saklige endringene som er gjort og deres bidrag til forståelse av tekstenes intensjon.
Saklige endringer
Med internett for hånden er det er nå lett å se hvilke valg oversettere har foretatt. For Pollestads vedkommende kan det belyses med eksempler fra både Det gamle og Det nye testamente, og valgene har godt grunnlag i grunntekstene.
Hans avgjørelser kan belyses med noen eksempler fra sentrale skriftsteder:
I Det gamle testamentes Salme 1,1 er «sin glede» nå blitt til «sin lyst», og «grunner på» er blitt til «mumler». Et gjennomgående trekk i Det gamle testamente er hans bruk av «gudløse»: I vers 1 lar han det erstatte «spottere» og i vers 4 «lovløse» i B2011.
I Salme 22,9 er «overgitt seg til Herren» blitt til «sette sin lit til Herren» - unektelig med en annen nyanse.
Pollestad tar viktige valg i Salme 23: I Bibelselskapets foreløpig siste gjengivelse med «vann der jeg finner hvile» i vers 2, foretrekker han «stille vann»: Det flytter oppmerksomheten fra den troendes situasjon til vannets egenskaper. I vers 3 er «Han gir meg nytt liv» blitt til «gir sjelen nye krefter». I vers 6 er «alle mine dager» nå blitt til «mange lange dager».
Det er også eksempler i Salme 51: I vers 2 velger han «miskunn» i stedet for «kjærlighet», i vers 3 «synd» i stedet for «lovbrudd», i vers 4 «ondskap» for «synd», og i vers 15 erstatter «gudløse» «lovbrytere».
I Det nye testamentets Bergpreken er Matt 5,19: «opphever et eneste av disse minste budene» i B2011, hos Pollestad gjengitt med «lemper på», og det oppleves ikke fullt så strengt.
I Matt 6 har det vært mye oppmerksomhet om hvordan de første tre leddene i Herrens bønn skal oversettes. Oversettelser til norsk har nyansert mellom enten å ha Gud som subjekt eller la dette stå mer åpent. I det første leddet valgte B2011 «La ditt navn holdes hellig», Pollestad har mer nøytralt (tilnærmet som B1930) «Helliget være ditt navn», og i fortsettelsen «Komme ditt rike» og «Skje din vilje».
Det har også vært drøftet om det (som i B2011) bør stå «la oss ikke komme i fristelse». Pollestad velger «led oss ikke».
Deretter blir «det onde» i Herrens bønn oversatt med «den onde» (riktignok med en fotnote om andre oversettelser). Pollestads valg åpner for Bibelens forståelse av Djevelen som en personifisert makt.
I det følgende blir «himmelen» oversatt med flertall, og det kan kanskje motvirke at man legger stedet der Gud er, til den fysiske himmel over jorden.
Det får konsekvenser at Pollestad «er lei» det politisk korrekte i Bibelselskapets oversettelse: I Salme 1,1 er «salig er den som» hos Pollestad blitt til «salig den mann». Han vil til livs at «brødre» er blitt til «søsken» og «sønner» til «barn». Der B2011 oversetter med «mennesker», har han «sønner» i Fork 3,18.
Det tekstnære idealet får også andre konsekvenser: Pollestad bruker «kjøtt» for å dekke menneskets fysiske side. Det følger grunnteksten, men problemet er at «kjøtt» ikke lenger anvendes på denne måten i moderne norsk – og helst benyttes i sammenheng med dyrekjøtt.
Han er konsekvent i forhold til premisset om å være tekstnær også i omtalen av Guds skikkelse, men velger et litt gammelmodig ord: Han bruker «legeme» for Jesu kropp, for eksempel i sammenheng med innføringen av nattverden og i påskebegivenhetene som fulgte.
Et norsk problem er omtalen av Guds utseende: Det er lenge siden «åsyn» ble brukt i andre sammenhenger enn den religiøse. Så sent som i B1978 forekommer «åsyn» likevel 880 ganger, men dette ble helt forlatt i B2011. Pollestad har konsekvent «åsyn» om Guds ansikt. Det virker foreldet på mange, men den katolske salmeboken bruker det både i Nr. 144,167 og 51.
Hans gjentatte «og» er litt trettende, og fremmer ikke den poetiske lesningen – men det ligger nær idealet om en tekstnær oversettelse.
Riksmålet
I et intervju på Riksmålsforbundets nettside i 2018 sier Pollestad at han tilstreber en oversettelse «til klingende riksmål», og for ham er arbeidet en «sidemålsstil». Med hans språklige gehør og evne ville det være interessant å se eksempler på en oversettelse til nynorsk.
I intervjuet med Riksmålsforbundet sier han at prosjektet «bare er mulig når man velger riksmålet som norm». En sjelden gang virker det gammelmodig: I Matt 2,15 er Egypt gjengitt med «Egypten». Han har «tvett» i Salme 51,4, og «huset» i Magnificat, og «meget» i Matt 2,3.
Pollestad bruker ordet «sæd» på en annen måte enn vanlig norsk gjør det. Det er grunn til å lure på bruken blant annet i Genesis 3,15 – på norsk sier vi da ikke at kvinner har «sæd»? I 6,10 har han «avlet» for «fikk» - men «avlet» er heller ikke norsk språkbruk og leder i dag tanken fortrinnsvis til landbruk.
Forklaringer
Fotnotene dreier seg stort sett om valg av oversettelser, de peker på ting som mangler i håndskriftene, eller gjør oppmerksom på steder der de divergerer. Han tar ikke med henvisninger til andre bibelsteder som for eksempel B2011 har svært mange av. Han er også mer beskjeden enn B2011 med overskrifter – men er det greit at Salmene mangler dem helt?
Et livsprosjekt
I I et intervju med NTB nær ferdigstillelsen av oversettelsen understreker han at dette er hans «livs største prosjekt». I seks år har arbeidet fulgt ham gjennom gode og vanskelige dager. Resultatet har potensiale til å være en god følgesvenn for mange.
