– Roma er en åpen historiebok

 

  

Han har skrevet bøker om Romas fontener og piazza-er og om romersk keisertid. Nå kommer verket om kirkene her i Den evige stad. Katolsk.no har møtt forfatteren Hugo Flaten i Roma:

 

Tekst og video: Arnt Stefansen

 

Jeg går med Hugo Flaten til én av hans favoritt-kirker. Santa Maria Sopra Minerva er Romas eneste gotiske gudshus, og det blir omtalt i forfatterens kommende bok. Hvorfor skriver han om Romas kirker?

– Roma har jo vært kristenhetens sentrum i snart 2000 år. Så det er mye av kristendommens historie som befinner seg her. Å grave i dette er jo veldig meningsfullt, sier forfatteren.

 

I Santa Maria Sopra Minerva finner vi store kunstskatter. Blant dem er en Kristus-statue som delvis er delvis laget av Michelangelo, og en skulptur laget Bernini. Og en av 14-tallets største malere, Fra Angelico, er begravet her: 

– Han kalles Beato Angelico, og han er faktisk saligkåret, forklarer Hugo Flaten.

– Det sies om ham at han tok aldri i penselen uten at han hadde bedt om velsignelse først. Og det er jo, naturlig nok, noe som gjenspeiler seg i hans malerier. Han var en gudbenådet maler.  

 

Tre praktbøker 

Den kanskje største attraksjonen i Santa Maria Sopra Minerva er gravstedet til Catharina fra Siena – Italias og hele Europas skytshelgen. Kirkene er en viktig del av et Roma-opphold, sier Hugo Flaten:

– Selv om man er ateist eller ikke har noe kristent livssyn, så er veldig mange interessert i kirkene. Noen opplever kanskje en viss høytidlighet – at kunsten angår og berører dem.

– Andre mener kanskje at det er bortkastet bruk av penger, med all kunsten og hva dette har kostet å lage, sier forfatteren.

 

Vi slår oss ned på Hugo Flatens romerske favorittbar, Tempio Bar, foran Pantheon. På bordet vårt ligger hans tre praktbøker om den evige stad, «Fontenenes by», «Piazzaenes by» og «Keisernes by». Flaten er lege av yrke, men har viet mye av sitt liv til å skrive om Roma. Og kjærligheten til byen startet tidlig, forteller han:

– Her kommer man tett på historien. Roma er jo på en måte et museum i seg selv – et friluftsmuseum, eller en åpen historiebok, der man kan lese og bla i de forskjellige lagene og kjenne på de lange linjene i historien, sier han begeistret.

– Det er jo her vi har våre røtter på veldig mange områder. Det være seg språk, vår kalender og andre ting. Bygningene som vi omgir oss med i dag ligner jo faktisk ganske mye på de gamle romerske bygningene – i hvert fall de staselige bygningene, slår han fast.

 

100 millioner liter vann 

«Vannet er Romas sjel», er det blitt sagt. Og få steder fornemmer man dette sterkere enn ved Berninis berømte Fireflodsfontene på Piazza Navona. Vi besøker den praktfulle fontenen, og jeg får et lite historisk foredrag om vannets betydning i romersk historie: 

– Roma ble jo faktisk kalt «Vannenes dronning» allerede i antikken. Og akkurat det med vannet og Roma er kanskje noe av det som har imponert meg mest, sier forfatteren.

– I antikken bygget de 11 akvedukter som brakte inn 100 millioner liter vann hver eneste dag til fontener og bad. På 300-tallet var det 11 store bad, 965 andre offentlige bad og 1300 fontener, forteller Roma-kjenneren Hugo Flaten.

Om noen måneder kommer hans fjerde bok: «Roma – kirkenes by», på St. Olav Forlag.

 

Se video om biskop Bernts favorittkirke i Roma: 

 

Les mer