Har du husket å ønske kyrne «god jul»?
ESSENSEN AV JUL: – Det aller viktigste for meg er å tilbringe tid med familien. Å være sammen med de nærmeste er essensielt i julen, sier Audun Kjus, førstekonservator og faglig leder ved Norsk Folkemuseum. Illustrasjonsfoto: Norsk Folkemuseum
Det er en god gammel norsk juletradisjon – sammen med julenek, å gå julebukk og å drikke øl. Hvorfor er det slik – og har tradisjonene noe med kristen høytid å gjøre?
Tekst og foto: Marta Tomczyk-Maryon
Kristendommen kom til Norge på 900-tallet, og Norge ble formelt kristnet i 1030 ved slaget på Stiklestad. Kong Håkon den gode, som levde omtrent fra 915 til 961, besluttet at nordmenn skulle feire jul 25. desember, i tråd med resten av den kristne verden. Dette markerte begynnelsen på feiringen av Kristi fødsel i Norge. Imidlertid ble ikke den kirkelige benevnelsen Nativitas domini (Herrens fødsel) vanlig i Norge, her fortsatte Kirken å bruke betegnelsen «jul».
– Hvis ordet «jul» hadde hatt en dypt rotfestet hedensk-religiøs betydning, ville det sannsynligvis ikke ha overlevd overgangen til kristendommen, sier Audun Kjus, førstekonservator og faglig leder ved Norsk Folkemuseum.
Han forteller at noen praksiser fra hedensk gudedyrkelse ikke fjernet, men tilpasset kristendommen. Ett eksempel er «kristning» av hellige kilder og bygging av kirker der hedenske hov tidligere sto.
– Jul var opprinnelig den germanske midtvintersfesten. Selv etter kristningen ble årets skifte feiret på julaften, ikke 1. januar. Eksempelvis ble overgangen fra 1563 til 1564 markert 25. desember, noe som understreker julens betydning. Dette kan være en nøkkel til julens sentrale rolle, opplyser Kjus.
Unike juletradisjoner
I Norge har vi unike juletradisjoner slik som å henge opp julenek. Kjus forklarer at skikken stammer fra 1700-tallet. Den handler ikke bare om å dekorere og mate fugler, men symboliserer også liv og fruktbarhet. Tradisjonen inkluderer å feire jul med alle levende vesener, som å ønske kyrne «god jul».
En annen gammel tradisjon, som snakker han er julebukk, hvor folk kler seg ut og går fra hus til hus uten å bli gjenkjent, ofte for å få alkohol. Fra 1800-tallet ble julebukk også brukt til å skremme barn med spesielle kostymer. Disse tradisjonene reflekterer håp og feiring av livet i den kalde vinteren.
Den norske nissen er et nytt ord fra «haugbonde» eller «godkar». Audun opplyser at den representerer en gammel tro på gårdsånder eller forfedre. De ligner dermed på husguder. Dette kan tyde på at nissen, som vokter over dyrene og får grøt og øl, stammer fra førkristen husgudpraksis. Julenissen som gaveutdeler ble populær på 1920-30-tallet i Norge. Datidens juleskikker besto blant annet i å henge gaver på juletreet, ofte ledsaget av rim eller gåter.
Foto: Norsk Folkemuseum
Drikker jul
Men hvilken av de norske juleskikkene er den eldste?
Kjus forklare at det er … å drikke øl til jul.
– Tidligere sa man «drikker jul» ved høytider som øl var en essensiell del av disse feiringene, og i motsetning til Danmark, ble det i Norge brygget spesielt til høytidene. I middelalderens lovtekster var det bøter for menn som ikke brygget øl til jul, noe som viser ølets betydning. Det å drikke øl i julen er en av de eldste juleskikkene med bemerkelsesverdig historisk kontinuitet. Betegnelsen «juleøl» er imidlertid nyere, popularisert med forbrukersamfunnet fra 1960-tallet.
– Kan du nevne noen juleskikker som betyr noe spesielt for deg?
– Jeg verdsetter spesielt to eldste juleskikker i Norge: Å spise svin og drikke øl til julemiddagen. Men det aller viktigste for meg er å tilbringe tid med familien. Å være sammen med de nærmeste er essensielt i julen. Jeg setter også stor pris på tradisjonen med julenek, som jeg selv følger. Det er en vakker og meningsfull skikk.
– Gleden man opplever ved å se småfuglene spise fra neket og livet de representerer midt i den kalde vinteren, kan virkelig være et element av håp, sier Audun med et smil.
Hvis du vil oppleve julestemningen og få innsikt i juletradisjoner besøk Norsk Folkemuseum. Her finner du mer informasjon