Sr. Anne-Lises nyttårsbetraktninger

 

 

– Som nonne og praktiserende kristen liker jeg å se året i liturgisk sammenheng, sier sr. Anne-Lise Strøm av Bebudelsen O.P., priorinne ved Lunden kloster, Oslo.

 

Hun tar folks fortvilelse og redsel innover seg:

Vi lever i en verden preget av vold og ondskap, men troen gir henne styrke og håp:

– Kalenderåret vil jeg helst ikke tenke på. Det ser ikke lyst ut, og folk er fortvilet og engstelige. Jeg tror tiden er kommet til å se tilværelsen i det religiøse perspektivet, som vi egentlig er skapt for å leve i, sier hun. Hun vil at vi skal holde armene hevet og formidle troen, håpet og kjærligheten.

– Vi vet at Skaperen er større enn oss selv, og at Frelseren kommer. 

 

Møter Jesus daglig

Sr. Anne-Lise tilbringer flere timer i bønn hver dag, gjerne i Lunden klosters vakre kirkerom med utsmykning av kunstneren Ragnhild Butenschøn. Her ber hun sammen med St. Dominikus og en ung, energisk Jomfru Maria. 

– Vi venter på Herrens komme. Vi venter på Jesu fødsel. Vi lever det nokså intenst, daglig, med Den hellige messe, som feires på dette alteret, forteller hun, mens hun går over gulvet, ned et par trinn og setter seg på sin faste plass i kirken.

– Han kom. Han kommer nå. Idet vi feirer messen så er han virkelig tilstede, minner hun oss på, og tar opp rosenkransen, som ligger gjemt på en hylle i benken foran henne. 

– Og vi vet at han kommer tilbake på de siste tider, for å frelse levende og døde.
 

Vår oppgave

Sr. Anne-Lise ser opp i kirketaket. Vinterlyset treffer vinduet i mønet og farvespillet danser over korset som henger midt i rommet. 

– Og han er kjærlighet. Og han holder verden i sin hånd, sier hun og forklarer hvordan hun lever trygt i sin tro: 

– Kraften får jeg via bønn og fellesskap, sier hun, mens øynene lukker seg og bønnen fortsetter i stillhet.

Du kan nesten høre sneen falle utenfor. Så åpner hun øynene, og sier: 

– Vi må tro også at det fremdeles er gode ressurser i menneskeheten. Vi vet at vi alle er skapt i Guds bilde, og oppgaven vår er klar, forteller hun: 

Vi skal bli stadig likere Ham. 

– Det begynner her og nå. I dette øyeblikk. Med meg selv. For vi er skapt i Guds bilde for å ligne ham mer og mer.

 

Kraftkilde til mot 

Så reiser hun seg, og går ned midtgangen. Flammene i adventstaken blåses ut og døren mot den hvite vintersneen åpnes på vidt gap: Lyset flommer innover våpenhuset mot søstrenes korbenker. Dominikanerdrakten reflekterer sollyset og sr. Anne-Lise myser like meget som hun smiler: 

– Jeg vil gjerne ønske alle et velsignet nytt år!

Hun ønsker at de gode kreftene i oss skal slippe løs i 2024, og at de skal vinne over Den onde: 

– Delta i tidebønner, for eksempel, så trer du inn i Guds virkelighet, sier hun. 

Det er i seg selv en kraftkilde til mot. 

– Løft verden opp i dette håp, smiler hun i lyset og lukker døren med ordene. 

Det er tid for mer bønn. For det er alltid tid for mer bønn: 

– Vi skal være aktivt engasjert i å skape en bedre verden. Ved å begynne med oss selv: Bli bedre mennesker; bli mer åpne for andre; mer tolerante; mer forståelsesfulle. Snillere, faktisk.

 

Les flere nyttårsbetraktninger: 

 

Se også julesamtalen med biskop Bernt: