Å få venner i Kirken når du ikke kjenner noen der

Salome H. gikk i søndagsmessen, men kjente ingen der. – Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har det slik, sier hun, og oppfordrer: – Ikke vær redde for å spørre om hvilke tilbud som finnes, og vær frimodige med å invitere folk! 

NY I STORBYEN: Tyske Salome H. er utdannet innen bærekraft og flyttet til Oslo for å jobbe der. Det var naturlig for henne å prøve å få venner i kirken, og hun er glad for at hun ikke ga opp, selv om det tok tid.  

 

Tekst og bilde: Caroline Belaúnde Brynsrud

 

Salome snakket ikke norsk da hun flyttet til Oslo, og menighetens nettside nevnte bare én engelsktalende gruppe. Det var Suppe og Vennskap, en gruppe som lager mat til hjemløse. Hun bestemte seg for å gi det en sjanse.

– Jeg er glad for at jeg dro, selv om jeg ikke kjente noen! Jeg visste ingen ting om gruppen, deres alder eller interesser, og jeg var redd for at språket ville være en hindring. 

 

På leting etter fellesskap 

Salome flyttet til Oslo sommeren 2021, da landegrensene ble åpnet etter pandemien. Kjæresten bodde i Oslo, så hun ville finne jobb der. Gjennom en bekjent fikk hun vite om St. Olav domkirke, og begynte sporadisk å gå i messen der.   

– Jeg gikk i messen, men kjente ingen og snakket ikke med noen. Jeg tror jeg hadde nok å tenke på med å være ny i byen og etablere meg her.  

Men behovet for et miljø ble større da det skjedde noe vanskelig i Salomes liv. Hun begynte å gå oftere til messe, og hun ble klar over hva som var viktig for henne og hva hun ville bruke tid på. Hun innså at hun hadde savnet å ha venner, som hun kunne dele troen med.

– Jeg har vokst opp i en katolsk familie som var aktiv i kirken, det var der vi hadde venner og et fellesskap. Jeg har erfart mye godt i kirken. Den har vært en konstant i livet mitt; jeg har flyttet flere ganger og oppsøkte alltid kirken når jeg kom til et nytt sted. Det var betryggende at kirken var den samme over alt, at den er universell.

Salome begynte derfor å lete etter et katolsk fellesskap. Den bekjente som tipset henne om messen, var ikke med i noen gruppe og kjente også få andre i kirken, så hun måtte lete selv.  

 

 «Jeg innså at mye av informasjonen om aktivitetene i kirken blir spredt gjennom jungeltelegrafen, og at folk ikke er seg bevisst at alle ikke vet om alt.»

 

Veien inn i miljøet 

Gjennom å søke på nettet fant hun den engelsktalende gruppen, som hun ble med i.    

– Der møtte jeg folk som fortalte om andre tilbud og grupper de selv var med i, som norskkurs og Unge Voksne. Jeg innså at mye av informasjonen om aktivitetene i kirken blir spredt gjennom jungeltelegrafen, og at folk ikke er seg bevisst at alle ikke vet om alt. Jeg fant for eksempel ingen ting på nettet om gruppen for unge voksne! 

Det var også gjennom jungeltelegrafen at Salome oppdaget kirkekaffen på søndager, omtrent ett år etter at hun hadde begynt å gå i messen i Oslo. 

– Da jeg var ny i byen og ikke kjente noen i kirken eller snakket norsk, trodde jeg at alle gikk rett hjem etter messen. Jeg så at noen gikk i samlet gruppe opp bakken til menighetssalen, men jeg skjønte ikke at det var kirkekaffen de gikk til. 

– En søndag var jeg i messen med to nye venner fra Suppe og Vennskap. De inviterte meg på kirkekaffe. Da de tok meg med til menighetssalen, skjønte jeg hva jeg hadde gått glipp av!  

Salome innser at hun selv kunne vært mindre sjenert og gjort mer for å finne ut om de ulike tilbudene. 

– Samtidig hadde det vært til stor hjelp å ha mer informasjon på ulike språk, for eksempel på oppslagstavlen ved kirken, hvor det hender at det eneste som står er messetidene.     

 

Ikke gi opp!

En dag hun var på Suppe og Vennskap, dukket det opp en ny person. Han var ny i byen og snakket ikke norsk. Dette var den eneste gruppen han fant på nettet som ikke er en nasjonal gruppe, så han lurte på om det var andre tilbud han ikke visste om.   

– Jeg fikk skikkelig medfølelse for ham, jeg skjønte akkurat hvordan han hadde det! Det var da jeg innså at det må være flere i Kirken enn jeg som ikke har et miljø.  

Derfor oppfordrer Salome til at man skal være frimodig med å nærme seg andre i kirken og invitere dem med på ting eller sette dem i kontakt med andre. 

– Det hender også at man leser om en gruppe eller en aktivitet, men at det ikke står hvor og når det skjer, eller hvem man kan kontakte. Som ny kan man også lure på om det bare er å dukke opp, eller om det er en lukket gruppe.  

Hun tipser også om at de som arrangerer noe eller har ansvar for grupper kan huske å si ifra til menighetskontoret om det, så det kan skrives om på nettsiden eller på oppslagstavlen. 

– Og til deg som ikke kjenner noen: bli med på ting selv om du ikke helt vet hva det er eller kjenner de andre som skal. En ting kan føre til noe annet! Ikke gi opp! 

 

TØRR Å HOPPE UT I DET: Dette er Salomes tips til deg som leter etter et miljø i kirken eller er på jakt etter katolske venner; gi ulike aktiviteter og mennesker en sjanse.  

 

TIPS: Er du leder for en gruppe eller et fellesskap?

• Fortell om det til menighetskontoret i din menighet så de kan spre informasjon om det!

Det finnes mange fellesskap og grupper innenfor Den katolske kirken i Norge. Noen hovedkategorier er: 

• Nasjonale grupper, som består av medlemmer med bakgrunn fra et spesifikt land
• Lag for barn, unge, studenter og unge voksne, disse er som regel knyttet til NUK (Norges Unge Katolikker)
• Caritasgrupper som driver med veldedig arbeid
• Grupper med en spesifik åndelighet, som Legdominikanerne, Legfransiskanerne, Sekularkarmelittene, Marialegionen og Legmaristene.