LITURGIEN ER VIKTIG: Pave Frans feirer messe i Peterskirken i Vatikanet, 2. februar 2024. Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli
I møte med fortsatte misbruk av liturgien offentliggjør Dikasteriet for troslæren et læremessig notat med tittelen Gestis Verbisque. Der gjentas det at ordene og elementene som er fastsatt i den vesentlige rite for hvert sakrament ikke kan endres, fordi slike endringer gjør sakramentet ugyldig.
Tekst: Vatican News
Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Notatet fra Dikasteriet for troslæren, med tittelen Gestis Verbisque, ble publisert lørdag 3. februar.
Notatet ble diskutert og enstemmig godkjent av kardinalene og biskopene som er medlemmer av dikasteriet og som var til stede på den nylige plenarforsamlingen. Pave Frans godkjente deretter teksten i notatet.
Det bekrefter på nytt at formularene og de materielle elementene som er fastsatt i den vesentlige rite for hvert sakrament, ikke kan endres etter eget forgodtbefinnende i kreativitetens navn.
Hvis man gjør det, blir selve sakramentet ugyldig; derfor har det aldri eksistert, og ingen sakramental nåde har blitt gitt.
Den vesentlige rite
Dette uttrykket viser til handlinger som er vesentlige, eller nødvendige for gyldighet, i hvert av Kirkens syv sakramenter. Under følger beskrivelser av den vesentlige rite for fermingens (konfirmasjonens) og ordinasjonens sakrament fra Den katolske kirkes katekisme.
1320. Den vesentlige rite i fermingen er salving med hellig krisma på den døptes panne (i Østen likeledes på andre sanseorganer), samtidig som den forrettende legger hånden på hans hode og uttaler ordene: «Accipe signaculum doni Spiritus Sancti»: «Ta imot Guds gave, Den Hellige Ånds innsegl» i den romerske ritus, eller «Segl på Den Hellige Ånds gave» i den bysantinske.
1573. Den vesentlige rite i ordinasjonens sakrament utgjøres for alle tre trinn av at biskopen legger hendene på ordinandens hode, og av den særskilte vigselsbønn hvor det bes om at Den Hellige Ånd må utgydes og Åndens særlige gaver må gis kandidaten med henblikk på den tjeneste han ordineres til.
Presentasjon av kardinal Fernández
Ved presentasjonen av dokumentet forklarte kardinal Victor Fernández, prefekt for Dikasteriet for troslæren, notatets tilblivelse.
Han sa at det har vært en «mangedobling i antall situasjoner der det var nødvendig å erklære som ugyldig de feirede sakramentene» på grunn av endringer som «så førte til behovet for å spore opp de involverte personene for å gjenta dåps- eller konfirmasjonsritualet, og et betydelig antall troende har med rette uttrykt sin uro.»
Som et eksempel nevnte han endringer i dåpsformularet, inkludert: «Jeg døper deg i Skaperens navn ...» og «I fars og mors navn ... døper vi deg».
De samme omstendighetene har også skapt bekymring blant noen prester som «etter å ha blitt døpt med slike formularer, smertelig har oppdaget at ordinasjonen og sakramentene som ble feiret frem til da, var ugyldige.»
Kardinal Fernández forklarte at «mens det på andre områder av Kirkens pastorale virksomhet er rikelig med rom for kreativitet», blir dette på sakramentsfeiringens område «i stedet til en 'manipulerende vilje'».
Guds gjerning prioriteres
«Med intimt forbundne hendelser og ord», heter det i lærenotatet, «åpenbarer og gjennomfører Gud sin frelsesplan for alle mennesker».
Dessverre, legger han til, «må vi konstatere at den liturgiske feiringen, særlig av sakramentene, ikke alltid skjer i full troskap mot de ritualer som Kirken har foreskrevet.»
Kirken «har plikt til å sørge for at Guds gjerning har prioritet og til å sikre Kristi legemes enhet i de handlingene som er uten sidestykke fordi de er hellige par excellence, med en virkning som er garantert av Kristi prestelige gjerning.»
Kirken, bemerket han, er også «klar over at det å forvalte Guds nåde ikke betyr å appropriere den, men å bli et redskap for Ånden i formidlingen av den oppstandnes gave. Den vet spesielt at hennes makt (potestas på latin) i forhold til sakramentene slutter ved deres substans» og at «i sakramentale handlinger må hun bevare de frelsende gjerninger som Jesus har betrodd henne.»
GUDS GJERNING: Stemningsfull belysning under messen i Peterskirken i Vatikanet, 2. februar 2024. Foto: NTB / Reuters, Remo Casilli
Materie og form
Notatet forklarer deretter at «sakramentets materie består i den menneskelige handlingen som Kristus handler gjennom. I den er det noen ganger et materielt element til stede (vann, brød, vin, olje), andre ganger en spesielt talende gest (korsets tegn, håndspåleggelse, neddykking, innstiftelse, samtykke, salving).»
Sakramentets form, heter det i notatet, «konstitueres av ordet, som gir materien en transcendent betydning, som forvandler den vanlige betydningen av det materielle elementet og den rent menneskelige betydningen av handlingen som utføres. Et slikt ord henter alltid i varierende grad inspirasjon fra Den hellige skrift, har sin opprinnelse i Kirkens levende tradisjon og er autoritativt definert av Kirkens læreembete.»
Derfor har materie og form «aldri vært og kan ikke være avhengige av individets eller fellesskapets vilje».
Sakramentene kan ikke endres
Dokumentet gjentar at «for alle sakramenter har det alltid vært en forutsetning for feiringens gyldighet at både sakramentets materie og form overholdes, vel vitende om at vilkårlige endringer av den ene og/eller den andre – hvis alvorlighetsgrad og ugyldiggjørende kraft må vurderes i hvert enkelt tilfelle – setter den faktiske sakramentale nådegave i fare, med åpenbar skade for de troende.»
Det som står i de kunngjorte liturgiske bøkene må følges trofast uten «å legge til, fjerne eller endre noe».
Kunsten å feire
Liturgien gir rom for en variasjon som bevarer Kirken fra «streng uniformitet», som det heter i konsilkonstitusjonen Sacrosanctum Concilium.
Men denne variasjonen og kreativiteten, som bidrar til at ritualet blir mer forståelig og at de troende deltar aktivt, kan ikke berøre det som er vesentlig i feiringen av sakramentene.
Les mer
- Originalsaken hos Vatican News (engelsk)
- Notatet Gestis Verbisque på Vatikanets nettside (italiensk)
- Konstitusjonen Sacrosanctum Concilium fra Det annet vatikankonsil (norsk)