St. Hallvard menighet investerer i fond for å gjøre seg mer økonomisk uavhengige.
Bilde
MÅLET ER IKKE RIKDOM:Økonomisk bærekraft handler også om psykologisk bærekraft. Det gir oss mulighet til å prioritere det pastorale over det økonomiske, sier Arthur Haakonsen som sitter i finansrådet i St. Hallvard menighet i Oslo.
Å spare sammen mot et mål bidrar til dugnadsånd og giverglede.
Tekst og foto: Linda Therese Utstøl
St. Hallvard menighet i Oslo driver et aktivt arbeid for å bli mer økonomisk uavhengige av offentlige tilskuddsordninger. Dette håper de å oppnå ved å styrke antall faste givere og årlig avsette en andel av driftsoverskuddet i fond. Arthur Haakonsen sitter i finansrådet og har tidligere vært leder for menighetsrådet i St. Hallvard menighet på Tøyen i Oslo. Han har arbeidet med det som skulle bli til Hallvardsfondet siden begynnelsen.
Redd for at trossamfunn skal nedprioriteres
En inspirasjon for fondet er frykten for hva som vil skje med Kirken i et stadig mer sekulært samfunn.
Arthur Haakonsen tror det er en reell fare for at staten i fremtiden ikke vil ønske å finansiere trossamfunn.
– Utfordringen vår er at vi går mot et mer og mer sekulært samfunn og vi kan ikke ta for gitt de tilskuddene vi får i dag. I Kirken må vi ha et evighetsperspektiv også når det gjelder økonomi, forklarer Haakonsen.
Under koronapandemien fikk Kirken erfare at staten hadde en tendens til å likestille kulturtilbud med trosutøvelse. I perioder hadde Kirken til og med strengere restriksjoner enn Vinmonopolet og frisørsalonger. Koronakommisjonen fikk sterk kritikk av tidligere generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.
– Vi har lært hvor raskt en menneskerettighet som tros- og livssynsfriheten kan bli skjøvet til side, skrev hun selv på STLs nettsted.
I høst fikk de katolske skolene smake på noe av den samme utryggheten i møte med fremtiden, da regjeringen foreslo å kutte støtten til friskoler med over 500 millioner kroner.
FRIHET:I et stadig mer sekulært samfunn kan økonomisk selvstendighet sikre trosfrihet, sier Arthur Haakonsen som sitter i finansrådet i St. Hallvard menighet i Oslo.
Hallvardsfondet
Bilde
Et annet aspekt er det rent praktiske, forteller Arthur Haakonsen
– Som enkeltpersoner sparer vi alle til pensjon og planlegger for en fremtid vi ikke er helt sikre på hvordan kommer til å se ut.
Haakonsen forteller at de har latt seg inspirere av det norske oljefondet.
– Da man oppdaget at Norge hadde store, men ikke-fornybare ressurser, ble det viktig å forvalte dem på en god måte, slik at de kommer fremtidige generasjoner til gode. Slik må vi også tenke som kirke.
Idéen om Hallvardsfondet ble lansert i 2018, og året etter var finansieringsstrategien vedtatt av finans- og menighetsråd. Før pandemien slo til rakk menighetsrådet å gjennomføre en avtalegirokampanje som førte til at disse bidragene økte vesentlig. Dette ga menigheten de ekstra bidragene som skulle bli starten på fondet. Det første innskuddet ble gjort 14. juli 2022 og besto av 103 000 fra avtalegiro og en million fra menighetens øvrige økonomi. Målet er at fondet kan dekke menighetens egne driftskostnader. Når fondet tilsvarer 25 ganger menighetens årlige kostnader kan Finansrådet vedta å ta ut årlig maksimalt 4% av fondets totalverdi.
– Denne utregningen er basert på Trinity-studien som skal sikre økonomisk bærekraft, forteller Arthur Haakonsen.
– Dette er virkelig langsiktig. De siste årene har vi hatt driftskostnader på rundt 6 millioner. 25 ganger 6 blir 150 millioner, så vi er nok ikke fremme om ti år. Men det viktigste er ikke å komme i mål fortest mulig, det viktigste er å begynne.
Arthur Haakonsen håper andre menigheter kan la seg inspirere og sier man ikke trenger store overskudd for å begynne.
– Minstebeløpet hos de fleste fond er 100 kr.
Etiske og økonomiske gråsoner
Det var ikke gitt fra begynnelsen hvordan St. Hallvard menighet skulle spare penger. Haakonsen forteller at til og med kryptovaluta som Bitcoin ble diskutert. Noen menigheter investerer i eiendom, men det kan potensielt være med på å presse opp boligprisene, og det krever dessuten mye vedlikehold. St. Hallvard menighet landet på å spare i et passivt fond med en global indeks for størst mulig diversifisering og lavest mulig forvaltningskostnad. 100% av fondet står i et globalt aksjeindeksfond ved navn KLP AksjeVerden Indeks.
Da de skulle velge fond, spilte spørsmålet om etikk også en sentral rolle. Om de kanskje ikke er perfekte fra et katolsk perspektiv, så er de gode, forteller Haakonsen.
– KLP er veldig tydelige på sine etiske retningslinjer og ekskluderer aktivt selskaper som ikke er i tråd med dem. Vi stoler på KLPs vurderinger og kan ikke selv ekskludere selskaper i fondet vi er investert i, men vi har naturligvis muligheten til å varsle KLP dersom vi skulle finne grunn til det.
I Norge har vi ikke katolske fond, noe som finnes i andre land. Haakonsen deler engasjert hvilke muligheter som finnes i USA.
– Ved å investere i et katolsk fond tas det særkatolske hensyn når det kommer til etikk.
– Det finnes også egne gavefond som juridisk garanterer for at pengene du bidrar med ikke blir brukt opp, men at det bare er lov å bruke avkastning. Det er i praksis slik investeringsmandatet for Hallvardsfondet er lagt opp, selv om vi ikke har skilt det ut fra menigheten som en egen juridisk enhet.
INSPIRASJON:Haakonsen håper andre menigheter kan la se inspirere av Hallvardsfondet.
Giverglede
Bilde
Det står skrevet «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.»
– Hva gjør det med vår relasjon til Kirken hvis vi er sikret økonomisk?
– At vi er sikra av staten kan gjøre oss passive. Det er fint vi kan ta vare på dugnadsånden på andre måter. Når vi sparer sammen, mot et bestemt mål, bidrar det til givergleden.
Haakonsen sier at Hallvardfondet ikke handler om å bli rik, men om frihet til å kunne bruke energien på annet enn å sikre inntekter – om psykologisk bærekraft til å være kirke.
– Å ta opp sitt kors og jobbe for det gode er det kristne kallet. Om vi kan betjene driftskostnadene og har flere midler til å gjøre det gode, slipper vi nettopp å bekymre oss om økonomi. Vi kan tenke på det pastorale heller enn penger, forklarer Haakonsen.
Han forteller om en menighet i vekst som allerede har problemer med å huse alle medlemmene sine.
– Det er et veldig fint problem å ha, men det betyr at det også hviler et ansvar på oss å sikre kirken for fremtidige generasjoner. Det er nå vi har tiden og pengene. Om vi ikke starter arbeidet i dag, vil vi den dagen vi trenger dem, hverken ha tiden eller pengene.
