NÆR RELASJON: Pave Frans hilser på pave emeritus Benedikt XVI under en messe i Peterskirken i Vatikanet, 14. februar 2015. Foto: NTB / Reuters, Tony Gentile
I et nytt bokintervju forteller pave Frans om forholdet til sin forgjenger Benedikt XVI: «Han forsvarte meg alltid, han blandet seg aldri inn».
Tekst: Vatican News
Oversettelse: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
«Benedikt var en mann med stor mildhet. I noen tilfeller utnyttet folk ham, kanskje uten ond vilje, og begrenset bevegelsesfriheten hans. Dessverre omringet de ham på en måte. Han var en svært sart mann, men han var ikke svak, han var sterk. Men han var ydmyk og ville helst ikke trenge seg på. Så han led mye.»
Slik minnes pave Frans sin forgjenger pave Benedikt XVI i en ny intervjubok med journalisten Javier Martínez-Brocal, El Sucesor («Etterfølgeren»), som kommer ut onsdag 3. april.
«Han lot meg vokse», forklarer paven, «han var tålmodig. Og hvis det var noe han ikke var enig i, tenkte han seg om tre eller fire ganger før han sa det til meg. Han lot meg vokse og ga meg frihet til å ta avgjørelser.»
Pave Frans forteller om sitt forhold til paven emeritus gjennom nesten ti års samboerskap i Vatikanet: «Han lot meg være fri, han blandet seg aldri inn. Ved en anledning, da det var en avgjørelse han ikke forsto, ba han meg om en forklaring på en veldig naturlig måte. Han sa til meg: 'Hør her, jeg forstår ikke dette, men avgjørelsen ligger i dine hender'. Jeg forklarte ham årsakene, og han var fornøyd.»
«[Benedikt] sa til meg: 'Hør her, jeg forstår ikke dette, men avgjørelsen ligger i dine hender'. Jeg forklarte ham årsakene, og han var fornøyd.»
I boken forklarer pave Frans at hans forgjenger aldri motsatte seg noen av hans beslutninger: «Han trakk aldri tilbake sin støtte til meg. Kanskje det var noe han ikke var enig i, men han sa det aldri.»
Paven minnes også omstendighetene rundt avskjeden med Benedikt onsdag 28. desember 2022, da han så ham for siste gang.
«Benedikt lå i sengen. Han var fortsatt bevisst, men han kunne ikke snakke. Han så på meg, klemte hånden min, forsto hva jeg sa, men kunne ikke artikulere et ord. Jeg ble hos ham en stund, så på ham og holdt hånden hans. Jeg husker de klare øynene hans... Jeg sa noen kjærlige ord til ham og velsignet ham. Det var slik vi tok farvel.»
Når det gjelder kontinuiteten mellom pontifikatene, bemerker paven at «det jeg ser hos de siste pavene... er at hver etterfølger alltid har vært preget av kontinuitet, kontinuitet og forskjell», for «i kontinuiteten har hver og en brakt med seg sin egen personlige nådegave ... det er alltid kontinuitet, og ikke brudd.»
«[De siste pavene] har vært preget av kontinuitet, kontinuitet og forskjell», for «i kontinuiteten har hver og en brakt med seg sin egen personlige nådegave ... det er alltid kontinuitet, og ikke brudd.»
Pave Frans forteller også om et konkret tilfelle der han ble forsvart av Benedikt XVI. «Jeg hadde en veldig hyggelig samtale med ham da noen kardinaler oppsøkte ham fordi de var overrasket over det jeg hadde sagt om ekteskapet, og han var veldig tydelig med dem. En dag dukket de opp hjemme hos ham for praktisk talt å holde en rettssak mot meg, og anklaget meg for å fremme likekjønnet ekteskap. Benedikt ble ikke opprørt, for han visste utmerket godt hva jeg mener. Han lyttet til alle, én etter én, roet dem ned og forklarte dem alt.
På et tidspunkt hadde jeg sagt at siden ekteskapet er et sakrament, kan det ikke gis til likekjønnede par, men at det på en eller annen måte må gis en sivil garanti eller beskyttelse for disse menneskenes situasjon. Jeg sa at det i Frankrike finnes en ordning med «sivile partnerskap», som ved første øyekast kan være et godt alternativ fordi de ikke begrenser ekteskapet. For eksempel, sa jeg, kan tre eldre pensjonister som har behov for å dele helsetjenester, arv, bolig osv., få lov til det. Jeg mente at det virket som en interessant løsning. Noen gikk for å fortelle Benedikt at jeg kom med vranglære. Han lyttet til dem, og med stor verdighet hjalp han dem med å skjelne tingene fra hverandre... Han sa til dem: 'Dette er ikke vranglære'. Som han forsvarte meg! ... Han forsvarte meg alltid.»
I boken svarer paven også på et spørsmål fra journalisten om bøkene som ble utgitt da pave Benedikt døde. Frans svarer: «De påførte meg stor smerte: at det på begravelsesdagen ble utgitt en bok som opprørte meg, som sier ting som ikke er sanne, var veldig trist. Selvfølgelig påvirker det meg ikke, i den forstand at det ikke setter betingelser for meg. Men det såret meg at Benedikt ble utnyttet. Boken ble utgitt samme dag som begravelsen, og jeg opplevde det som en mangel på finfølelse og medmenneskelighet.»
LÅ TIL SKUE: Erkebiskop Georg Gänswein dekker ansiktet til pave Benedikt i kisten før begravelsen i Vatikanet, 4. januar 2023. Foto: NTB / Vatican Media via Reuters
Til slutt avslører paven overfor Javier Martínez-Brocal at han allerede har beordret en revisjon av pavelige begravelser, og forklarer at likvaken for Benedikt XVI blir den siste med pavens kropp utenfor kisten på en katafalk («skuestillas») med puter. Paver «bør våkes over og begraves som ethvert annet barn av Kirken. Med verdighet, som enhver kristen.»
Pave Frans: Ratzinger «var min kandidat»
Catholic News Service har gjengitt flere utdrag fra den nye boken. Pave Frans sier at han stemte på kardinal Joseph Ratzinger under konklavet i 2005: «Han var den eneste som kunne være pave på den tiden».
Paven sier også til Javier Martínez-Brocal at han ble «utnyttet» av andre kardinaler som forsøkte å blokkere Ratzingers valg til paveembetet. Daværende kardinal Jorge Mario Bergoglio skal ha kommet på andreplass i den endelige avstemningen.
Da han fikk vite om strategien, ba Bergoglio en av de andre kardinalene om ikke å «spøke med mitt kandidatur» og at han ikke ville godta det hvis han ble valgt som pave. «Derfra ble Benedikt valgt», sier paven.
Les mer
- CNS: Paven sier han ble «utnyttet» i konklavet i 2005 (engelsk)
Les mer
- Opprinnelig sak hos Vatican News (engelsk)