Et liv i troen på Jesus er et fullt liv, det er kjærlighet uten ende.
Oversettelse: Vuokko-Helena Caseiro
Vatican News
Søndag 7. april var evangelieteksten:
Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødenes ledere hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa [Jesus] til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» […]
Joh 20,19–31
Her følger alt det pave Frans sa før regina caeli-bønnen:
Kjære brødre og søstre, god søndag!
Denne dagen, annen søndag i påsketiden, som den hellige Johannes Paul II tilegnet den guddommelige barmhjertighet, sier evangeliet (jf. Joh 20,19–31) oss at ved troen på Jesus, Guds Sønn, kan vi ha evig liv i hans navn. Hva betyr det «å ha liv»?
Hvordan kan vi «ha liv»?
Vi ønsker alle å ha liv, men går fram på forskjellige måter for å få det. Det finnes for eksempel de som reduserer tilværelsen til et heseblesende jag etter å få nyte og eie mange ting: å spise og drikke, å more seg, å legge seg opp penger og ting, å oppleve sterke og nye følelser, og så videre. Ved første blikk virker dette som en behagelig vei, men den tilfredsstiller ikke hjertet. Det er ikke slik man «har liv», for nytelsens og maktens vei fører ikke til lykken. Mange aspekter ved tilværelsen forblir jo ubesvart, som for eksempel kjærlighet, uunngåelige opplevelser av smerte, begrensninger og død. Og den drømmen som vi alle har til felles forblir uoppfylt, nemlig håpet om å leve evig, om å bli elsket uten ende. I dag sier evangeliet oss at denne livsfylden, som hver av oss er kalt til, blir til virkelighet i Jesus: Det er han som gir oss denne livsfylden. Men hvordan kan vi få tilgang til den, hvordan kan vi erfare den?
OPPSTANDEN: Jesus viser seg, mens disiplene sitter til bords. Maleri (1308 – 11) av Duccio di Buoninsegna (1255 – 1319). Foto: katolsk.no
Med Jesus vinner livet
La oss se på hva som skjedde med disiplene i evangeliet. De er i ferd med å gjennomleve det mest tragiske øyeblikk i livet: Etter Jesu lidelse sitter de innestengt på rommet ovenpå, skremte og motløse. Den oppstandne kommer til dem og viser dem straks sine sår (jf. vers 20): Dette var tegn på lidelse og smerte, og kunne fremkalle skyldfølelse, men med Jesus blir de kanaler for barmhjertighet og tilgivelse. På denne måten får disiplene se og kjenne at med Jesus vinner alltid livet, døden og synden lider nederlag. Og de mottar hans Ånd i gave, hans Ånd som gir dem et nytt liv, som elskede barn, gjennomsyret av glede, kjærlighet og håp.
Jeg vil spørre dere om noe: Har dere håp? Må hver enkelt spørre seg selv: Hvordan står det til med mitt håp?
Bli i Jesus
Slik kan man «ha liv» til daglig: Det er nok å feste blikket på Jesus, korsfestet og oppstanden, å møte ham i sakramentene og i bønn, å erkjenne at han er nærværende, å tro på ham, å la hans nåde røre ved seg, og la seg lede av hans eksempel, å erfare gleden i å elske som han. Ethvert møte med Jesus, et levende møte med ham, gjør det mulig for oss å ha mer liv. Vi må søke Jesus, la ham møte oss – for han søker oss –, åpne vårt hjerte for møtet med Jesus.
Er jeg villig til å gå inn i et forhold til Herren, til Jesus?
La oss imidlertid spørre oss: Tror jeg på kraften i Jesu oppstandelse, tror jeg at Jesus er stått opp? Tror jeg på hans seier over synden, frykten og døden? Er jeg villig til å gå inn et forhold til Herren, til Jesus? Og lar jeg ham drive meg til å elske mine søsken og til å håpe hver dag? Må hver enkelt tenke over dette.
Bønn
Må Maria hjelpe oss å ha stadig større tro på den oppstandne Jesus, for «å ha liv» og spre påskens glede.