MISJON GJENNOM GRAFISK DESIGN: Venner og kollegaer synes det er stort at Sean har blitt nominert til Visueltprisen, selv synes han det er enda større at noe katolsk får positiv oppmerksomhet i en sekulær sammenheng.
Sean Vincent T. Huertas har sagt ja til å være en kreativ misjonær, fordi han vil vise verden at sann skjønnhet fortsatt finnes. Kirken har alltid vært en pionér på dette området, sier han, og det ønsker han at den skal fortsette å være.
Tekst og foto: Linda Therese Utstøl
Sean Vincent T. Huertas er nominert til Visueltprisen, Norges største pris innenfor visuell kommunikasjon. Nominasjonen er et kvalitetsstempel på hans talent som grafisk designer, men det viser også hvordan design kan skape rom for det katolske i sekulære.
Bilde
JUBILATE:Sean Vincent Huertas, som tidligere var ansatt hos Norges Unge Katolikker (NUK), tok oppdraget med å lage en visuell identitet for NUKs lovsangshelg i Stavanger i November i fjor. Design: Sean Vincent T. Huertas.
Videoen han er nominert for, viser en montasje av monstransen under sakramentsandakter verden over, og var opprinnelig promo for en lovsangskveld arrangert i regi av Norges unge katolikker. Se bidraget HER.
BEGYNN I DET SMÅ:Sean håper mennesker som er nysgjerrige på Kirken eller katolikker som ikke føler seg helt innenfor, tør å utforske hva deres plass er i Guds plan.
Kreatør
Bilde
Sean jobber frilans som art director, eller kreatør, som man sier på norsk.
– Det betyr at jeg lager konsepter og jobber med å visualisere ideer for forskjellige kunder.
Han jobber i tillegg som innholdsprodusent for Reodor Studios, et innovasjon- og venture-byrå. Han gjør mye forskjellig, fra markedsføring for resturantbransjen, til å være med på å skape det visuelle universet til musikkartister som rap-duoen Karpe. Men det er når han får kombinere tro og design at han virkelig opplever å få pushet seg til det ytterste.
Han vil vise andre troende at det er lov å være kreativ, og at det er lov å være kreativ utenfor Kirka også.
– Har du skjelnet og kjenner på et kall, må du bare kjøre på. Gud kjenner deg og din sjel best. La Gud lede deg, og vær åpen for hvor Den hellige ånd vil ta deg med.
Krybbekatolikk
Sean er født og oppvokst i troen. Foreldrene tok han med på søndagsmesse og lokket med cheeseburger fra Burger King som belønning. Senere gikk han over til crispy chicken. Bestemoren har hele veien vært en viktig ledestjerne. Som barn var han ofte med henne og ba rosenkransen.
– Hun er den villeste og mest radikale katolikken jeg kjenner. For om det regner, eller er solskinn, er hun katolikk. Hun lever virkelig troen og gjør det fortsatt den dag i dag, takk Gud!
Sean likte undervisningen som ledet opp til førstekommunion veldig godt. Det var befriende å møte likesinnede. Han følte seg ikke like snål som han gjorde på skolen. Og de fikk spise i timen. Sean tror sånne småting har hatt mye å si for at han har oppfattet Kirken som appellerende.
– Det var gøy å være der. Mye gøyere enn vanlig skole.
Som barn var han opptatt av kunst og det kreative. Når de andre elevene så seg ferdige i kunst- og håndverkstimene, kunne han sitte lenge etter de andre og perfeksjonere oppgaven han holdt på med. Det visuelle var også en tydelig del av troslivet hans veldig tidlig. Han vokste opp med mange bilder og ikoner av Jesus rundt seg. Det gjorde ham både nysgjerrig og litt redd. Jesus så på han med de fineste øynene, rett inn i sjela og visste alt.
– Allerede som seksåring, tenkte jeg: 'Hvem er denne mannen og hva vil Han meg? Jeg vet du er Jesus, men hvorfor er Du så viktig?'
Bilde
DESIGNER I BØNN:Sean sier det er viktig å gi rom til Gud i det kreative arbeidet. – Greit, det er jeg som gjør det praktiske, men alt utenfor det har jeg ikke kontroll over, sier han.
Design og misjon
Han begynte å være aktiv i barne- og ungdomsarbeid da han var 13, gjennom Missionary Families of Christ – Youth (MFC Youth). Målet deres er å gjøre Jesu budskap kjent for ungdom mellom 13 og 21 år ved hjelp av pastoral opplæring, en personlig relasjon til Kristus og et ja til misjon og evangelisering. Det er en karismatisk bevegelse som driver misjonsarbeid for legfolk av legfolk, forteller Sean.
De ønsket å invitere lunkne katolikker tilbake til Kirken.
– Siden det er en veldig dynamisk og sprudlende gruppe er også design veldig viktig.
Patrick Huertas, Seans onkel, pleide designe for lokallaget, og tok Sean under sine vinger. Sammen med venninnen Kassandra Cassion utgjorde de en ambisiøs trio, som alltid prøvde å overgå seg selv, sier Sean.
På videregående valgte han studieretningen Medier og kommunikasjon for å lære enda mer.
– Vi ville alltid gjøre noe nytt. Vi ville alltid konseptualisere noe større.
Skjønnhet er en rød tråd i alt arbeidet til MFC, selv om alle kanskje ikke er så bevisste på det, sier Sean. Om det er design, admin eller lovsang, alt skal ose av skjønnhet!
– Mennesket i seg selv elsker det vakre, så hvorfor ikke promotere Kirken litt finere?
Men det var ikke før han dro til Melbourne, Australia, for å studere, at den dypere sammenhengen mellom tro og design, mellom å se og bli sett, slo han for alvor.
– Jeg innså at, herlighet, jeg designer for Kirka, jeg designer for noe større enn meg selv.
SAKRAMENTSTILBEDELSE:I Melbourne måtte Sean finne ut om katolisismen var en tro som kom fra hjertet, eller bare var nedarvet identitet. Foto: Sean Vincent T. Huertas
Melbourne – Troen blir hans egen
Bilde
I 2015 drar han til Melbourne for å fullføre en bachelorgrad i grafisk design, som han hadde påbegynt på Norges kreative høyskole (senere Kristiania). Han får beskjed fra hovedkontoret til MFC om at det skal finnes et lokallag der, men det viste seg at de ikke lenger var aktive.
– Det gjorde at jeg virkelig måtte starte fra bunnen av, fordi jeg måtte starte med meg selv. Kunne min tro bære det hele?
Sean forteller at han måtte spørre seg selv de mest hardbarkede og radikale spørsmålene:
– Gjør jeg dette bare fordi jeg har vokst opp med det? Hvorfor tror jeg? Hvem er jeg? Hvor stor viktighet har troen for livet mitt? Er dette bare en identitet jeg har tatt på meg, fordi jeg har vært rundt mange sterke katolikker hele livet?
Sean beskriver yndlingskirken sin i Melbourne, St. Francis’ Church, som en liten, enkel, tradisjonell kirke omringet av skyskrapere, rett ved siden av et shoppingsenter, midt i sentrum. Det var dette som ble hans kirke i Australia.
– Den nedpå, nøkterne kirka var en så interessant kontrast til byen rundt den. Den lot meg falle til ro. Her ble skriftemålet veldig viktig for meg. Troen ble dypere, det handlet ikke bare om å ha det gøy.
Fra å ha tilhørt den karismatiske delen av Kirken, åpnet det seg opp en større trosverden for ham. Han ble sugd inn i sakramentstilbedelsen og den stillheten han fant der og da.
– Jeg ble sugd inn i Jesu legeme og i mysteriet om hvem Jesus er. Jeg tror det er derfor jeg bare fortsetter å søke etter skjønnhet, fordi jeg fikk en smakebit av hvor stort og altomfattende sakramentet er.
Der oppdaget Sean mer av hva som ligger i Jesu blikk, det som hadde berørt ham allerede som barn.
– Jesus har jo alltid sett på meg på samme måte, men nå så jeg mer av hvordan Han ser på meg. Og jeg kunne si: Jesus nå ser jeg på deg, slik du så på meg i min barndom. Hvor fantastisk er ikke det!?
Misjon og skjønnhet
Tro og design ble del av det samme verdensbildet, noe Sean tenker har mye med modenhet og kompetansenivå å gjøre.
– Da jeg startet tenkte jeg at jeg skulle lage det fineste. Nå vil jeg heller lage noe av stor betydning.
Han vil så klart designe fine ting. Det skal være så innbydende og vakkert som mulig, men det skal også være grunnfesta i noe, sier han.
– Jeg tror de flinkeste kreatørene alltid har et budskap bak det de gjør. Det er ikke nok med kunst for kunstens skyld.
Sean forteller at når man blander kunst og design, blir det nesten som i Kirken, hvor det tradisjonelle og det karismatiske blandes sammen. Det rigide i design gir retning til den ofte flytende kunsten, slik som troen rammer inn og guider det spontane og intuitive hos mennesket.
– Den hellige ånd er kjempedynamisk, men den er samtidig del av tradisjonen. Det maskuline og det feminine sammen. Det gjør det hele veldig stødig.
Som kreatør trives han med det kreative innenfor rammer. Med visse regler og parametere får man mye spillerom til å skape noe større, sier han.
– Om man ikke kan gå utenfor grensene, må man gå høyere opp!
KARPE-UNIVERSET:Sean fikk respekt for rap-duoen da han så hvordan de jobbet på nært hold.
En vei inn i musikkbransjen
Bilde
Under pandemien fikk han en mulighet gjennom kontakter fra MFC, til å jobbe på teamet til Karpe, da de lanserte «Omar Sheriff», som er like mye et visuelt konsept som det er musikk.
– Historisk sett har jeg ikke hørt så mye på norsk musikk, men da jeg fikk se hvordan Magdi og Chirag jobbet, hvordan hele Karpe-universet tok form, fikk jeg så mye kjærlighet og respekt for dem, at jeg ble forelsket i musikken deres.
Sean har også jobbet med mindre artister og med den katolske, karismatiske lovsangsgruppen Steadfast Worship. Nå jobber han som art director for den norske up-and-coming R&B-artisten HILLARI.
– Jeg forelsket meg i sounden hennes, fordi den er så ekte. Den oser 90-tallet. Det er ordentlige ballader med større betydning, ikke bare «love-making-musikk». Hun er dessuten kristen, og det gjennomsyrer alt hun gjør.
Når han jobber for HILLARI tar de ofte utgangspunkt i EPer når de lager konsepter. Han og teamet forhører seg med artisten og spinner videre på det hun tenker for å finne et visuelt uttrykk som passer til det musikalske, og til den overordnede historien som fortelles. Så legger de en strategisk plan for hvordan man skal posisjonere seg som brand, og hvordan man skal nå ut basert på hva som skjer i det øvrige markedet.
– Da vi skulle lansere debut-EP-en satt vi i leiligheten til prosjektlederen vår og idémyldra rundt hvordan vi skulle få fram HILLARIs ønske om å berøre sjeler med musikken. Vi landa på ett sentralt spørsmål: «How is your soul?». Ut fra dét begynte vi å konkretisere: Hva slags font, hvilke farger passer? Hvilke fotografier og videoer skal vi lage?
Bilde
HOW IS YOUR SOUL?Å jobbe med en kristen musikkartist gjør at Sean får pushet seg til det ytterste. Design: Sean Vincent T. Huertas.
HØYLYTTE: Sean mener katolikker har en viktig plass i samtalen om kunst, design og kreativitet.
Kristne må tørre å synes
Det vises til en mediekilden som mangler, denne må settes inn på nytt.
Troen til HILLARI påvirker imaget.
– Hun ønsker å sette musikken i fokus.
Sean forteller at det åpner opp for et litt annet uttrykk i en ellers kroppsfiksert bransje. Det gir teamet kreativt spillerom.
– Vi prøver å kjøre det så classy som mulig. Du trenger ikke å vise så mye når du skal si mye.
– Ok, det ser ikke så popkultur ut nå, men kan det bli det? Kan vi være med på å forandre på det store bildet?
Sean sier det er inspirerende å se en så ung, men likevel så stødig person som HILLARI tre inn i en veldig sekulær industri og lage sine egne spilleregler for hvordan pop-musikk kan være.
– Jeg får pushet meg selv til det ytterste når jeg får lov til å blande design og tro. Det er et kall jeg har svart ja til. Jeg vil ikke bare lage fine ting for Kirka, men snakke ut i en annen kontekst også. Misjonere ved hjelp av skjønnhet.
Det er der misjonærhjertet hans er. Han har lyst til å gå ut i verden å vise alle hvor skjønn Jesus er. Vår tid trenger også Michelangelo-er, sier han med glimt i øyet. Han vil ikke at katolikker skal være redde for å bidra med det talentet de har.
– Det er så mye skjønnhet i Kirka, hvorfor kan man ikke dele det mer åpent? Resultatet blir at det moderne samfunn ikke liker, eller forstår Kirka, fordi de ikke kjenner den.
– Vi må være rundt det bordet der det snakkes kreativitet, og vi må være høylytte.
På prisutdelingen til Visueltprisen håper han at Jesu blikk kan treffe alle, der også. At de skal ane at Jesus kan se dem, og at Han ønsker at de skal se Ham også, sier han.
