INTERNASJONALT FELLESSKAP: Imotsetning til Den norske kirke er ikke Den katolske kirke i Norge en nasjonalkirke: – Den katolske kirke er et internasjonalt fellesskap, som ledes fra og av Roma. På grunn av måten vi er organisert på, er det begrenset hva vi kan gjøre noe med her i Norge alene, sier kansler Anne-Mette Ringdal, som maner til respekt for det enkelte trossamfunns egenart. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Forslaget til ny trossamfunnslov truer med å innskrenke Den katolske kirkes selvbestemmelse. Vi kan ende opp med et skille mellom statsautoriserte og ikke-statsautoriserte trossamfunn, advarer biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømmes (OKB) høringssvar.
Tekst: Linda Therese Utstøl
BEKYMRET: – For firkantede regler når det gjelder kjønnsrepresentasjon,
kan føre til at trossamfunn gjør endringer som bare er overfladiske, sier Oslo katolske
bispedømmes kansler Anne-Mette Ringdal. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Trossamfunnsloven regulerer blant annet registrering av tros- og livssynssamfunn, vigselsrett, innmelding og utmelding og rett til fri ved høytidsdager. Før sommeren legger regjeringen frem forslag til endringer i Trossamfunnsloven, ifølge Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Regjeringen har varslet endringer som gjelder krav om støtte til demokratiet, at begge kjønn er representert med en viss prosent i styrende organer og økning av antall medlemmer for å få statsstøtte. Utkastet til lovforslag, som ble sendt på høring i juli 2023, har fått mye motstand fra tros- og livssynssamfunn. OKB kritiserer forslaget blant annet for å umyndiggjøre trossamfunnene.
Trosfrihet
Da Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges Kristne Råd (NKR) inviterte til samtale om forslag til ny trossamfunnslov under Arendalsuka i 2023, ga flere representanter uttrykk for at man var svært godt fornøyd med loven slik den er. Ingrid Rosendorf Joys, daværende generalsekretær i STL, påpekte at regjeringens forslag om kjønnsrepresentasjon og høyere medlemstall for å være støtteberettighet, ikke samstemmer med et ønske om god dialog.
– Det er viktig at den gjeldende loven fra 2021 får tid til å virke før den eventuelt evalueres eller endres, påpeker OKBs kansler (administrasjonssjef) Anne-Mette Ringdal.
Hennes inntrykk er at politikernes forståelse for trossamfunns særegenheter er dalende. Da blir det vanskeligere å nå frem med argumentasjonen. Hun mener at trosfriheten aldri vil kunne være absolutt, men at man må prøve å finne en balanse mellom trosfrihet og myndighetenes ønske om å stille krav til trossamfunnene.
– Det er en balansegang vi er nødt til å leve med, men vi ønsker å unngå reguleringer som hindrer Kirken i å fungere godt på sine egne premisser, forklarer Ringdal.
Solidaritet med de små
For Den katolske kirke, som er det største kirkesamfunnet utenfor Den norske kirke, vil ikke et krav om høyere antall medlemmer for å være støtteberettighet by på problemer. Oslo katolske bispedømme stiller seg likevel solidarisk med de små trossamfunnene.
Ved et minstekrav til antall medlemmer – og spesielt om dette kravet skjerpes – vil folk som tilhører trossamfunn som ikke blir autorisert av staten, både finansiere eget trossamfunn og være med på å støtte de stats-autoriserte over skatteseddelen.
«Det harmonerer dårlig med den generelle samfunnsutvikling at staten ved sine politikere skal gripe inn religionsfriheten», står det i høringssvaret.
– Hvis det skal være trosfrihet i landet, bør terskelen for støtte være veldig lav. Utbetalingene til de mindre trossamfunnene er så små, at de ikke har noen økonomiske konsekvenser for staten. På den annen side: Støtten har stor betydning for både trossamfunnene og de troendes tilhørighet, sier Ringdal.
«Forhold som er regulert i annen lovgivning, trenger ikke å tas inn i trossamfunnsloven. Det kan lett oppfattes som generell mistillit til trossamfunnene som noe suspekt og spesielt.»
Anne-Mette Ringdal
Respekterer ikke samfunnenes egenart
I likhet med Den katolske kirke i Norge er også mange andre trossamfunn del av en større internasjonal organisasjon. Det gir klare føringer for nasjonal drift og styring. I OKBs høringssvar til departementet heter det at: «Å ‘overkjøre’ et trossamfunns egenart, herunder internasjonal tilknytning og binding, vil krenke dette og dets medlemmer».
– Den katolske kirke er et internasjonalt fellesskap, som ledes fra og av Roma. På grunn av måten vi er organisert på, er det begrenset hva vi kan gjøre noe med her i Norge alene. Endringer i Den katolske kirke gjøres gjennom demokratiske prosesser, der aller verdens bispedømmer deltar og som naturlig nok blir konsensus baserte, sier Ringdal.
Den katolske kirkes hierarkiske organisasjon er nedfelt i Kirkens interne regler (Kirkeretten) , og er lik over hele verden. Øverst i hierarkiet er paven. Biskopene har øverste administrative myndighet (alene) og samtidig den teologiske myndigheten innenfor lærens rammer i sitt bispedømme.
OKB kritiserer også regjeringens forslag for å skille mellom «administrative» og «religiøse» forhold. Det vil kanskje passe trossamfunn som legger til grunn den lutherske «toregimentslæren», men ikke nødvendigvis andre. En slik ordning respekterer ikke trossamfunnenes egenart, kommer det frem i OKBs høringssvar.
Kjønn
Aftenposten melder at i 2023 var 123 kristne trossamfunn ikke er i stand til å oppfylle kravet om 40 prosent menn og kvinner i styrene. Det er mer enn 1 av 3. Hvordan kan et lovforslag som går imot en så stor del av de troende, sikre religionsfrihet? I spørsmålet om kjønn sier kansler Ringdal at Den katolske kirkes anbefaling er heller å legge vekt på transparens (gjennomsiktighet) i styringen av trossamfunnene.
– For firkantede regler når det gjelder kjønnsrepresentasjon, kan føre til at trossamfunn gjør endringer som bare er overfladiske. Vi kan i teorien konstruere styrer for å tilfredsstille lovkravet, men dette vil i praksis likevel ikke ha noen reell innflytelse på styringen. Derfor foreslår vi i OKB større transparens, slik vil politikere, allmenheten og medlemmene få faktisk innsikt i hvordan trossamfunn styres, forklarer hun.
Ringdal sier at Oslo katolske bispedømme deler målet om å unngå diskriminering, men stiller seg spørrende til at et krav om en viss prosent gjør at man oppnår det. Hun mener det også er viktig å se på andre parametere enn kjønn.
– For oss er det et mål å få flere kvinner inn for eksempel i våre finansråd. Det handler ikke om å vise myndighetene fine tall, men om å være representative for Kirkens medlemmer. For oss gjelder ikke dette bare kjønn, men også nasjonalitet. Den katolske kirke har mange kvinner i indre-kirkelige råd, slik som menighetsrådene og pastoralrådet. Her gjenspeiles Kirkens mangfold, noe kirkeretten oppfordrer spesielt til, legger hun til.
Ringdal trekker frem at kvinner har vært helt sentrale i Kirkens historie, både som helgener, kirkelærere, ordenssøstre, mødre, del av menigheten, ja, på alle andre måter enn i det patriarkalske beslutnings-hierarkiet. Høringssvaret poengterer at ulike trossamfunn har forskjellige metoder for å inkludere «medlemmene», «kjønnene», ulike «stender» (prester, ordensfolk, legfolk osv.) i all myndighetsutøvelse.
Kravet om at trossamfunn kan miste støtten om de på noen måte motarbeider demokratiet gjennom handlinger eller ytringer, kritiseres i OKBs høringssvar for å være unødvendig.
– Forhold som er regulert i annen lovgivning, trenger ikke å tas inn i trossamfunnsloven. Det kan lett oppfattes som generell mistillit til trossamfunnene som noe suspekt og spesielt, sier kansler Anne-Mette Ringdal, som selv er jurist.
Fakta: Hva sier Grunnloven?
- Etter grunnlovsendringen av 21. mai 2012 ble det vedtatt at alle tros- og livssynsamfunn skal understøttes på lik linje:
- «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.» § 16.
Fakta: Dette foreslår regjeringen
I høringsnotatet foreslår Barne- og familiedepartementet endringer i trossamfunnsloven, som en oppfølging av Hurdalsplattformen.
- Demokrati: Tros- og livssynssamfunn som motarbeider den demokratiske styreformen, kan nektes tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven. Det presiseres at motarbeider skal forstås vidt, og refererer til handling og ytringer som har til hensikt eller er egnet til å hindre, svekke eller undergrave de institusjoner, verdier og prinsipper den demokratiske styreformen består av eller baserer seg på.
- Kjønn: Tros- og livssynssamfunnene som skal kreve tilskudd etter trossamfunnsloven, må forplikte seg til å jobbe for å oppnå 40 prosent kvinner og 40 prosent menn i de styrende organene til samfunnet. Men det legges også to andre modeller; en der det stilles et absolutt krav til de sentrale organene i samfunnet om minst 40 prosent av hvert kjønn, og en kombinasjonsmodell der det stilles et (absolutt) krav om minst 40 prosent av hvert kjønn i de sentrale styrende organene og et aktivitetskrav til de lokale styrende organene.
- Antallskrav: Departementet ba også om innspill på et krav om henholdsvis 100, 300 og 500 medlemmer i et tros- eller livssynssamfunn for å kunne få tilskudd. I dag er det et krav om 50 medlemmer.