Publisert 13. august 2024
|
Oppdatert 15. august 2024
Bilde
Å KNYTTE SEG TIL HVERANDRE:Matrimonii Sacramentum (1757) av den italienske maleren Pietro Longhi. Kilde: Wikimedia Commons.
Krav til samtykke, også fra bruden, var konsekvensen av kristningen av ekteskapet i høymiddelalderen.
Tekst: Linda Therese Utstøl
Line Cecilie Engh, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo, undrer seg over hvorfor protestantiske kirker har lettere for å endre sitt syn på ekteskapet enn den katolske. Selv om viktigheten av giftemål, også for prester, var en av reformatorenes kampsaker, kan det virke som ekteskapet fikk en mindre sentral rolle, sier hun.
– Jeg tror det handler om at Den katolske kirke har investert mer i ekteskapet enn de protestantiske kirkene har gjort. Og det har med hvordan man leser Bibelen å gjøre.
Ekteskapet er et sakrament i Den katolske kirke i motsetning til de protestantiske, men hvordan skjedde det?
Sakrament
Et sakrament defineres som virksomme tegn på nåden. Det er et synlig tegn på en åndelig virkelighet hvor Gud gjør noe i, med eller for oss. Fruktene av det sakramentale livet er på samme tid personlig og kirkelig. Les merHER.
I før-skolastikken (før 1100-tallet) ville man snakket om sacramentum som «skjult betydning» eller et symbol som også er det det representerer.
Bilde
SANTA MARIA IN TRASTEVERE:Kristi ekteskapelige relasjon til Kirken. Foto: Wikimeida Commons.
Brudemystikk
Mosaikken som pryder veggen bak alteret i Santa Maria in Trastevere, avbilder Ecclesias (Kirkens) bryllup med Kristus. Kirken er en av Romas eldste og viser en virkelighet sammenvevet av bilder, metaforer, fortolkning og historier. Denne livsanskuelsen har preget Den katolske kirke helt frem til vår tid, og står i sterk kontrast til den avfortryllede virkelighetsoppfatningen som farger vår verdslige kultur.
I middelalderen tolkes Bibelen på fire forskjellige plan, noe som også speiler hvordan man forstår verden rundt seg, forklarer Engh.
– Man har det bokstavelige nivået, som er det rent historiske nivået. Man har det allegoriske nivåetsom handler om sakramentene og mysteriene, et mer åndelig og metaforisk nivå. Og man har det tropologiske nivået, det som handler om hver enkelt sjel og hvert enkelt individ. Til slutt har man har det anagogiske nivået, som handler om den fremtidige fullbyrdelsen.
– Så når en liten jordisk kvinne, gifter seg med en liten jordisk mann, gifter de seg ikke bare med hverandre, men inn i denne kjempestore helheten. Hvor ekteskapet mellom Kristus og Kirken, rett og slett, er selve målet for fremtiden og hele menneskeheten.
EKTESKAPET MELLOM ADAM OG EVA: Malt av Mazarine Master ca. 1415. Kilde: Wikimedia Commons.
Denne brudemystikken, inspirert blant annet av Salomos høysang, gjennomsyrer alle aspekter ved Kirken. Sett på med moderne øyne kan vi nesten oppfatte det som seksualiserende, sier Line Cecilie Engh.
Bilde
– Ironisk nok, det motsatte av folk flest forventer av Kirken i middelalderen.
Protestanter har et annet bibelsyn og leser mer bokstavelig. De har ikke disse forskjellige sfærene av mening som katolikkene har, sier Engh. Det legges ikke like mye vekt på den fysiske virkeligheten som sakramentale tegn, og da heller ikke ekteskapet som en materialisering av løftet om himmel.
– For å kunne snakker om ekteskapet er dette noe vi må være bevisste på.
Ekteskapets historie
Ekteskap for kristne i antikken og senantikken var uavklart, antageligvis ble førkristne ekteskapsriter og -skikker videreført, forteller Engh. Til historien hører det også med at de tidlig-kristne verdsatte sølibatet over ekteskapet mellom mann og kvinne.
– De trodde de levde i endetiden. Hvorfor gifte seg og få barn når verden snart skulle ta slutt?
Men sølibatet var likevel ikke det motsatte av ekteskap, sier Engh. Sølibatet ble sett på som en annen type ekteskap allerede da.
– Dette vet vi blant annet fra historier om martyrjomfruene. Ambrosius av Milano (337-397) forteller om en ung kvinne som ikke vil gifte seg: Hun rømmer fra familien, inn i kirken og greier å knabbe til seg alterduken for så å putte den på hodet som et slør.
Et symbol på ekteskapet hentet fra romersk ikonografi. Nå var hun gift med Jesus – og kunne dermed ikke giftes bort til noen annen.
– Hvordan Kirken ser på ekteskap hadde stor betydning for både ordensfolk og for presteskapet, siden de også inngikk ekteskap med Kristus eller Kirken.
Engh forteller at en enkemann kunne bli prest i middelalderen, men bare om hans tidligere ekteskap også oppfylte Kirkens krav.
– På alle nivåer ønsket man å speile forholdet mellom Kristus og Kirken.
Bilde
I MIDDELALDEREN:En kvinne og en mann inngår ekteskap med prest midten og vitner på sidene. Kilde: Fransk juridisk manuskript fra 1200-tallet.
Kirkelig regulering
Paver, biskoper og prester hadde tidligere prøvd å regulere ekteskapet på forskjellige måter og familieliv hadde selvsagt vært en del av de tidlige kristnes hverdag. Men det var først på 1100-tallet at Kirken i vest fikk full jurisdiksjon over ekteskapet. Dette skjedde parallelt med en generell sentralisering og standardisering både av sakramentslæren og kanonisk rett. Tidligere besto Kirken av en samling synoder og regler, nå begynte man i større grad å utforme prinsipper, sier Engh.
– Man hadde en tanke om sakrament i den tidlige Kirken også, men det fantes flere forskjellige lister med forskjellig antall sakramenter, og også lister hvor ekteskapet ikke var med.
Grunnlaget til ekteskapets status som sakrament var Efeserbrevet 5, tilskrevet Paulus, som kobler ekteskapet mellom mann og kvinne, med ekteskapet mellom Kristus og Kirken. I Vulgata (Kirkens Latinske oversettelse av Bibelen) heter det magnum sacramentum. Augustins utlegning av dette, hvor han kaller ekteskapet for det lille sakramentet og foreningen mellom Kristus og Kirken for det store sakramentet, blir avgjørende utover 1100-tallet.
HVORDAN EKTESKAPET BLE SAKRAMENT: Ifølge Line Cecile Engh er «How Marriage Became One of the Sacraments: The Sacramental Theology of Marriage from its Medieval Origins to the Council of Trent» av Philip L. Reynolds en av de mest grundige innføringene i ekteskapets utvikling i middelalderen.
Bilde
Hemmelige ekteskap
For heller ikke det katolske ekteskapet har alltid vært slik det er i dag, påpeker Engh. Det er en idé som har utviklet seg over tid.
– Det har ikke alltid vært like selvsagt som noen katolikker skal ha det til.
Det er faktisk helt unikt i verdens historie at Kirken i middelalderen definerte ekteskapet som både monogamt og uoppløselig, forteller Engh. Denne kombinasjonen finner vi ikke i noen andre kulturer.
Kirken krevde dessuten samtykke. Ikke fra presten, familien, eller familiens overhode som hos romerne, nå var det bare samtykke gitt av bruden og brudgommen som gjaldt.
Engh forteller at uten krav til hverken vitner eller at ekteskapet skulle inngås i en kirke kunne det oppstå uenigheter.
– Det var en del, spesielt menn, eller familien til brudeparet, som prøvde å få Kirken til å dømme ekteskap som ugyldig i etterkant av inngåelsen.
– Vi har dokumentasjon fra flere rettsaker og overraskende nok for det moderne mennesket, holdt Kirkens menn ofte med den unge kvinnen hvor det var uenighet om det forelå ekteskap.
Margery Paston (1448-1480) er et eksempel på dette. Hun var velstående, men giftet seg med stallgutten i hemmelighet, til familiens store forargelse. Familien gikk til sak, men biskopen støttet Margery.
Når ekteskapets sakramentale natur får status som dogme ved Trientkonsilet på 1500-tallet, får disse hemmelige ekteskapene status som ugyldige. Av praktiske grunner kreves det nå vitner, men det er fortsatt brudeparet, og ikke presten, som gifter. Slik er det også i dag.
Demokratisering
Fra og med 1100-tallet ble ekteskapet tilgjengelig for flere. Det som hadde vært forbeholdt eliten, ble nå mulig til og med for slaver eller ufrie, og til og med for par fra forskjellige samfunnsklasser.
– Det ble lettere og lettere å gifte seg, men vanskeligere og vanskeligere å komme ut av, sier Engh.
– Den eneste måten å komme seg ut av ekteskapet på var å bevise at ekteskapet var ugyldig i utgangspunktet.
Prinsippet om uoppløselighet gjaldt ikke bare for folk flest, men også konger og adelsfolk. Det ble en stor sak da Filip II August av Frankriket (1165-1223) ville ha sitt ekteskap til Ingeborg (1175-1236) datter av danskekongen, annullert. Noe han ikke fikk.
Engh forteller at blodsbåndsregelen, eller incest-regelen som forbød ekteskap mellom slektninger i opptil de sju første leddene, ble brukt som grunnlag for å annullere ekteskapet spesielt blant adelen. Denne regelen gjaldt dessuten ikke bare biologiske bånd, men også åndelige, som for eksempel gudforeldre. Denne regelen har ofte blitt fortolket av historikere som er opptatt av makt som det mest grunnleggende; som en måte å bryte opp dynastier og forflytte makt fra adelen til Kirken, sier Engh.
– Det er mye interessant ved denne analysen, men ser vi på hva Kirken selv oppgir som motivasjon, skaper det et mer nyansert bilde.
Prinsippet bak denne regelen, i tillegg til at de bygger videre på forbud i Det gamle testamentet, var mest mulig caritas. Mest mulig nestekjærlighet, til flest mulig mennesker.
– Du har allerede en caritas-relasjon til søskenbarnet ditt, så da var det bedre at du giftet deg med noen du ikke hadde denne relasjonen med fra før, sier Engh.
Kirken ønsket å skape et større caritas-nettverk i samfunnet, hvor man ikke bare hadde lojalitet til ætten.
– Og dette kan absolutt også tolkes i et positivt lys, sier Engh.
Enghs fagområde er latinsk middelalder og kognitiv teori. Hun har forsket på liturgi, Bernard av Clairvaux, brudemystikk og ekteskap som symbol. På forelesningene sine har hun flere ganger gitt uttrykk for frustrasjon over hvor dårlig vår tid forstår middelalderen. Historien om Den katolske kirke som grådig maktinstans, som ville bryte opp dynastier og undertrykke seksualiteten med sine reguleringer av ekteskapet, er en utbredt overforenkling som spres i populærvitenskapelige bøker, akademia og hos landets største aviser, sier Engh.
– Historie som bare ser på makt og fremstiller følelsesbånd mellom ektefeller som en moderne oppfinnelse skaper forvirring og miskommunikasjon i våre offentlige samtaler om ekteskapet, sier Engh.
