Publisert 15. oktober 2024
|
Oppdatert 15. oktober 2024
Bilde
MED GUDS HJELP:Jesu første mirakel var i et bryllup. Maleri: «Bryllupet i Kana» av Adelaide Eliza Ironside (1831–1867). Wikimedia Commons.
Kan avholdenhet før ekteskapet gi et bedre sexliv på sikt?
Tekst: Linda Therese Utstøl
Å holde sex innenfor rammen av ekteskapet handler ikke om å følge gammeldagse regler blindt. Det handler om å bekjenne at Gud er vår Skaper, og har skapt vår seksualitet for å ligne på Ham, sier p. Hallvard Hole.
– Å vokse i en kjærlighet som ligner Hans, er ikke noe vi kan gjøre uten Hans hjelp.
– Å leve i samboerskap er å leve som ektefeller, men uten den nåden som Gud gir.
P. HALLVARD HOLE:Sogneadministrator i St. Frans menighet, Larvik. Foto: Mats Tande.
Hverken samboerskap eller skilsmisse er forenlig med Kirkens lære om seksualitet. P. Hallvard Hole synes ikke det er underlig at dette kan virke provoserende på mange. Vi lever i en kultur hvor vi legger stor vekt på at enkeltmennesket skal bestemme over eget liv, uten press utenfra.
Bilde
– Hva har liksom Kirken å gjøre med hvordan folk lever livene sine? spør pateren.
Men, minner han oss på, det var ikke Kirken som først provoserte folk ved å «blande seg inn i folks privatliv»; det var Jesus.
– Da Jesus lærte om ekteskapet, syntes til og med noen av disiplene det var for krevende.
Slik vi er skapt
Jesus peker på skapelsesfortellingen når han snakker om ekteskapet. Ifølge p. Hallvard er det ingen regel som blir pålagt utenfra, men heller veiledning til å leve gode liv utfra hvordan vi er skapt som mennesker:
– Gud har en helt konkret mening bak kjønnskomplementariteten og seksualiteten: De to skal bli én kropp. Han bekrefter at ekteskapet er rammen for dette samlivet ved å innstifte det som et eget sakrament i Den nye pakt.
Kirkens lære er en kontinuerlig invitasjon til å bli kjent med oss selv (inkludert seksualiteten vår) i Guds lys, sier p. Hallvard.
– Og hva er det som skjer da? Vi oppdager at alt er en gave fra Gud og vi får erfare Guds barmhjertighet. Da vokser ønsket om å gi seg selv til Ham.
Det finnes ikke noen katolsk lære om seksualiteten som ikke samtidig handler om at vi i Jesus blir oss selv på ny, sier p. Hallvard.
– Bare det menneske som faktisk kan gi avkall på seg selv for en annen, er virkelig fritt til å gjøre det som er godt og å elske.
Frigjørende
I Kirkens lære om ekteskapet, og i kallet til å bli mødre og fedre, ligger det mye mer enn man kanskje umiddelbart tenker. P. Hallvard sier at den peker på veien til frihet, også for det moderne mennesket:
– Det handler om å ta ansvar og vise omsorg for andre mennesker.
Et interessant spørsmål i den forbindelse er hvordan seksualiteten til mange i dag formes av dating-, feste- og fyllekulturen, sier han.
– Mange har samleie «på fylla». Det er kanskje til og med ønskelig, for da slipper man liksom ansvaret. Men hva skjer da senere i livet med synet på samleie i ekteskapet?
– Det står i hvert fall i sterk kontrast til den skjønnheten i overgivelse og omsorg som Kirken står for.
Gjennom historien har Kirkens lære i møte med den samtidige kulturen fått mange forskjellige utfall:
– Det er tankevekkende at flere av Kirkens tidlige helgener, som vi også minnes i første eukaristiske bønn, er kvinnelige martyrer som ble drept for sin kyskhet. De ville heller dø enn å bli «gitt bort» til en mann som de ikke elsket, ikke delte troen deres eller som ville forhindre dem i å vie sitt liv til Kristus, sier p. Hallvard.
I Norge slipper heldigvis de fleste jenter å bli giftet bort, men vi har kanskje andre vel så alvorlige problemer. P. Hallvard knytter moderne seksualnormer opp mot abort, hvor han alltid har tenkt at den største ansvarsbyrden ligger på menn.
– Ingen kvinne ville sannsynligvis tatt abort om hun følte hun virkelig kunne støtte seg på mannen som var barnets far, og hvor samlivet dem imellom var et uttrykk for dyp kjærlighet og en livslang forpliktelse.
Dette gjør at evangeliet er frigjørende både for menn og kvinner, sier p. Hallvard.
– For innenfor Kirkens rammer fører ikke forholdet deres til synd eller død, men tvert om får de i ekteskapet hengi seg til hverandre helt fritt, i hverandres trygge omsorg som er styrket av Guds nåde.
Bilde
VIL INSPIRERE UNGE KATOLIKKER:I stedet for å søke seksuell bekreftelse hos hverandre i et forhold, håper han de kan få tillit til Gud. Foto: privat.
Sex handler om å si «ja» til hverandre som hele mennesker
P. Hallvard tror avholdenhet før ekteskapet kan hjelpe med å forme seksualiteten til paret, slik at de får et bedre sexliv også i ekteskapet.
– Veldig ofte er sex bare noe man gjør, ikke noe man snakker om. Det kan være vanskelig å ta opp temaet senere i ekteskapet om man ikke er vant til det.
Det er mange grunner til at sexlivet kan stoppe opp i ekteskapet, sier han.
– Noen grunner er helt naturlige som trøtthet, svangerskap, barn og sykdom. Mange ganger kan det være på grunn av frustrasjon og krangling. Veien tilbake til hverandre kan være lengre om man ikke har hatt et bevisst forhold til sex fra begynnelsen.
P. Hallvard tror det er verdt å utforske problemene som skapes hvis man alltid bare har samleie når begjæret er stort. Særlig i unge år former man seksualiteten etter lysten og ikke viljen:
– Og kanskje er det litt av poenget med avholdenhet før ekteskapet som et felles, bevisst valg. At man skal både kunne ha en åpen samtale om det og kunne forme seksualiteten etter mer enn bare begjæret.
Om det kroppslige begjæret ikke alltid vil være like stort, kan viljen likevel være der til å omfavne, gi, ta imot og elske slik som Jesus har elsket sin kirke: Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig, sier p. Hallvard.
For å ha viljen i sentrum handler ikke om å ha sex av plikt, men om å hele tiden pleie det «ja» man ga til hverandre på bryllupsdagen:
– Et ja til å ta ansvar for hverandre og de barn som måtte komme, og et ja til å gi hele livet sitt til hverandre og for hverandre.
Men hva med dem som lever utenfor Kirkens lære?
Uansett hva det gjelder må vi alltid gjøre det Kirken stadig minner oss på: forsøke å unngå anledninger til synd, og gå til skriftemål hvis vi har syndet, sier p. Hallvard.
– Men her vil jeg påpeke en ting. Det å bo sammen før ekteskapet er et valg som krever mye logistikk. Det er gjennomtenkt, det er planlagt. Det er ikke snakk om «et svakt øyeblikk» eller «å falle for fristelsen». Man blir ikke samboere fordi man bare «ikke greier» å la være.
– Det finnes ikke situasjoner hvor mennesket «bare må» synde. Gud har ikke skapt verden eller mennesker slik at vi havner i situasjoner der vi ikke har et valg. Med Guds hjelp kan vi alltid velge en annen vei, kanskje ikke uten kamp og smerter, men dog.
P. Hallvard tror det viktigste vi som kirke kan gjøre er å invitere alle inn i bønnens fellesskap, og be med og for mennesker og sammen lytte til Guds ord.
– Intet er vakrere enn når livet leves til det fulle ved, med og i Jesus, sier han. Det er både vakkert i seg selv og peker samtidig mot himmelen og det evige liv. Helt fra begynnelsen av har det kristne vitnesbyrdet først og fremst vært: Se hvor høyt de elsker hverandre!
LUIGI OG MARIA: Første ektepar som ble saligkåret sammen. Foto: Wikimedia commons.
Legfolks eksempel
Bilde
– Det blir stadig mer aktuelt at det er legfolk som må vise vei på dette området, gi autentiske vitnesbyrd, og invitere andre par inn i sin sfære for å fortelle med sine liv hvor stor gave de har fått ved å leve sammen.
I den forbindelse løfter p. Hallvard fram ekteparet Luigi og Maria Beltrame Quattrocchi, som var det første ekteparet som ble saligkåret sammen.
– Deres felles minnedag er faktisk også bryllupsdagen deres.
– De var overbevist om at forelskelsen som vokste fram i dem og den gjensidige tiltrekningen var en Guds gave og Guds vilje som skulle bli fullendt i den ekteskapelige kjærligheten. I brev som de skrev til hverandre i løpet av forlovelsen uttrykte de gjensidig glede over å leve i kyskhet før ekteskapet.
– Det håper jeg katolsk ungdom hos oss også kan bli inspirert av. At de i stedet for å søke seksuell bekreftelse hos hverandre i et forhold, kan ha tillit til Gud som er alle gode gavers giver, avslutter pateren.
