Søndag 29. desember var evangelieteksten:
Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. […] Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. […] (Luk 2,41–52 fra Bibel 2024)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dag feirer vi den hellige familie fra Nasaret. Evangeliet forteller om den gang da tolvåringen Jesus ved slutten av den årlige pilegrimsferden til Jerusalem, var blitt borte for Maria og Josef. De fant ham så igjen i tempelet i samtale med lærerne der (jf. Luk 2,41–52). Evangelisten røper Marias sinnstilstand. Hun spør Jesus: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde». Og Jesus svarer henne: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» (vers 49).
Det er viktig med dialog i familier
Dette er en nesten vanlig erfaring for familier, der rolige stunder veksler med dramatiske stunder. Det er som historien om en familiekrise, en krise fra vår tid, om en vanskelig unggutt og en familie som ikke klarer å forstå ham. La oss se litt nærmere på denne familien. Vet dere hvorfor familien fra Nasaret er et forbilde? Fordi dette er en familie som har dialog, som hører på hverandre, som snakker sammen. Dialog er et viktig element i en familie! En familie som ikke kommuniserer kan ikke være lykkelig.
Å lytte er aller viktigst
Det er så fint når en mor ikke starter med en bebreidelse, men med et spørsmål. Maria bekylder ikke, hun dømmer ikke, men ved å lytte forsøker hun å forstå hvordan hun kan ta imot denne Sønnen som er så annerledes. Tross denne anstrengelsen «forsto» Maria og Jesus «ikke hva han mente med det han sa til dem», står det i evangeliet (vers 50). Det viser at i familien er det viktigere å lytte enn å forstå. Ved å lytte viser vi de andre at de er viktige, vi anerkjenner deres rett til å eksistere og tenke selv. Barn trenger dette. Tenke over dette, dere foreldre, deres barn trenger å bli hørt!
Man må aldri forbli lukket i seg selv, eller enda verre, med hodet hengende over telefonene. Det er ikke bra … aldri i verden.
Snakk sammen
Et gunstig øyeblikk for å snakke sammen og høre på hverandre i familien er ved måltidene. Det er fint å sitte ved bordet og snakke sammen. Og dette kan løse mange problemer og framfor knytte generasjonene sammen: barn som snakker med sine foreldre, barnebarn som snakker med sine besteforeldre … Man må aldri forbli lukket i seg selv, eller enda verre, med hodet hengende over telefonene. Det er ikke bra … aldri i verden. Snakk sammen, lytt til hverandre, dette er dialogen som gjør oss godt og som får oss til å vokse!
Tar vi oss tid til å snakke sammen? Det vi kan lære av den hellige familie i dag er at vi må lytte til hverandre.
Ikke engang i den hellige familie forstår alle alt
Familien bestående av Jesus, Maria og Josef er hellig. Likevel forstår selv ikke Jesu foreldre ham alltid, har vi sett. Det kan vi tenke litt over, og ikke bli overrasket om vi ikke alltid forstår hverandre i vår egen familie. Når det skjer, kan vi spørre oss: Har vi hørt på hverandre? Lytter vi til hverandre når vi må møte problemer, eller stenger vi oss inne i oss selv, i taushet, iblant i bitterhet, stolthet? Tar vi oss tid til å snakke sammen? Det vi kan lære av den hellige familie i dag er at vi må lytte til hverandre.
Bønn
La oss betro oss til jomfru Maria og be om at vi lytter til hverandre i våre familier.
Angelus med engelske kommentarer
Les mer
- Saken hos Vatican News (norsk)
- Pavens angelus på Vatikanets nettsider (flere språk)
