Mgr. Fredrik Hansens julenattspreken 2024

Herrens fødsel er inkarnasjonens mysterium: at Gud ble menneske, at Gud lot seg føde som menneske, at Gud «oppslo sitt telt iblant oss».[3] Tidebønnene uttrykker mysteriet slik: «Menneskeslektens skaper tok et legeme og en sjel og lot seg føde av en jomfru. Han ble menneske, uten manns mellomkomst, og skjenket oss sin guddom i gave».[4]

Jesu komme har med andre ord følgende mål: «Han ville forsone oss syndere med Gud og forkynne sin uendelige kjærlighet for oss, være vårt forbilde på hellighet og «gi oss del i den guddommelige natur».[5]

Det er også vår glede: Gleden over at Gud har oppfylt sine løfter om frelse fra synd og død, at Gud har grepet inn i menneskets virkelighet og gitt oss en vei som leder til liv og glede, ikke det evige forfall.

Lesningene og bønnene i midnattsmessens liturgi vender stadig tilbake til to ord: «glede» og «lys». Gleden kunngjøres først ved engelens budskap til hyrdene på marken: «Frykt ikke. For jeg har en stor glede å forkynne dere, og den skal bli hele folket til del: I dag er deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias, Herren!».[6]

Julenatts glede over Jesu fødsel er først vår delaktighet i jomfru Marias glede over sin sønn, den førstefødte, som hun «svøpte ... og la i en krybbe. For inne i herberget var det ikke plass til dem».[7] Gleden er også Israels folks glede, gleden over å ta imot Frelseren som gjennom århundrene ble forkynt og forberedt av profetene. Det er videre vår glede: Gleden over at Gud har oppfylt sine løfter om frelse fra synd og død, at Gud har grepet inn i menneskets virkelighet og gitt oss en vei som leder til liv, ikke det evige forfall. Som pave Johannes Paul II påpekte, er Jesus som frelser både verdens og skapelsens midtpunkt.[8] Derfor er menneskene ikke alene om å ta del i denne gleden. Hele skaperverket gleder seg over Jesu fødsel: «Himmelen glede seg, jorden juble, havet bruse i all sin fylde; marken juble og alt den bærer. Hvert tre i skogen rope av fryd, for Herrens åsyn, for han kommer».[9]

Bilde

Lyset vi gleder oss over er Kristus og hans frelsesverk som skinner over jord. Evangelisten Johannes forkynner at dette lys «skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det».[10] Kristus seier er over det onde, og er slik en seier at selv det urovekkende og til tider nærmest altomfattende mørke intet har å sette imot den soloppgang som stammer fra Betlehems stall.

Denne Jesu seier skal med rette sette våre hjerter i brann: «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem. Du lar dem juble høyt og gjør gleden stor».[11] Hele julenatt preges av dette lys, fordi frelsens seier har «latt denne hellige natt fylles av glansen fra det sanne lys».[12]

For bare noen timer sider, i Peterskirken i Vatikanet, åpnet pave Frans Den hellige dør og med det jubelåret 2025, som vil finne sted under mottoet 'Håpets pilegrimer'.

Lyset som skinner i mørket, peker også til at i julenatt kommer himmelen nærmere jorden. Det guddommelige tar steget ned til det menneskelige og trer inn i vår virkelighet. Den uendelig gode Gud har «forenet jord og himmel da Sønnen ble menneske, [for å] fylle [oss] med sin fred og god vilje, og føre [oss] inn i den himmelske kirke».[13]

Jubelåret 2025

Julenatts glede og lys peker hen til det kristne håp. I messens andre lesning, forkynner den hellige Paulus oss at «Guds nåde har stått synlig frem for verden ... alt mens vi ser frem til vårt salige håp, til den dag da vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal stå frem i sin herlighet».^[14]

Som de nordiske biskopene påpeker i hyrdebrevet bør jubelåret forankres i det kristne håp og den kristne tro, og vårt virke for å bli enda bedre kjent med vår tro, for å kunne bære vitnesbyrd om vår tro.

Det kristne håp er håpet om livets og det godes seier. Dette «håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter».[15] I denne natt har håpet en særskilt viktighet for Den hellige kirke. For bare noen timer sider, i Peterskirken i Vatikanet, åpnet pave Frans Den hellige dør og med det jubelåret 2025, som vil finne sted under mottoet «Håpets pilegrimer». Et spektakulært øyeblikk var det, da pave Frans, sittende i rullestol, banket på døren, som ble åpnet for ham, og paven trådte så inn i Peterskirken som den første «håpets pilegrim». Tusenvis vil følge ham i dette jubelåret som vil vare frem til og med Herrens åpenbaring i 2026.

De nordiske biskoper skrev følgende om jubelåret i sitt hyrdebrev: «Som deres biskoper ber vi om at jubelåret må bli en tid for virksom, hjertelig og intelligent fordypning av troen i våre land. Vi inviterer dere til å vende tilbake til kildene til vår trosbekjennelse ved å studere Skriften og vår vidunderlige katolske katekisme, for på den måten å bli dypere forankret i troens mysterium, oppleve hva det vil si å leve «i Kristus» og bli bedre rustet til «forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier»».[16]

Bilde

Jubelåret vil bestå av en rekke begivenheter. I løpet av de første dagene i februar vil bispedømmets pilgrimer ta del i den nordiske valfart til Roma. Søndagen i valfarten, 2. februar, vil biskop Eidsvig feire messe her i vår domkirke og forene alle troende her i bispedømmet med pilgrimmene i Roma. Utpå våren, da det er blitt varmere og lysere, vil lokale pilgrimsvandringer finne sted i våre menigheter, først i Oslo med mål her i domkirken. Så, på sommeren, vil valfarter holdes til våre to store nasjonale pilegrimsmål: til Selja, der Den hellige Sunniva gav oss et forbilde på trofasthet til Gud og hans lov, og til Stiklestad og Nidaros, der Den hellige Olav – Norges evige konge – tegnet Kristi kors over vårt land og folk. I løpet av året vil mange flere gå pilegrim til Roma, for å ta del i de mange samlinger og valfarter som der vil finne sted. 

Som de nordiske biskopene påpeker i hyrdebrevet bør jubelåret forankres i det kristne håp og den kristne tro, og vårt virke for å bli enda bedre kjent med vår tro, for dermed å kunne bære vitnesbyrd om denne vår tro og dette vårt håp. Dette begynner med å søke oss stadig nærmere Herren Jesus, som i julenatt ble en av oss. Jeg oppfordrer dere alle til ved messens avslutning om å gå hen til krybben og der tilbe Sønnen som «er oss gitt» og som ønsker intet annet enn av vi skal få del i hans guddommelige natur.

I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Mgr. Fredrik Hansen

St. Olav domkirke, Oslo, julenatt 2024