Pater Andreas var stiftskapellan i Tromsø da jeg konverterte der i 1989, så han har i lang tid inngått i vårt nord-norske presteskap. Forholdene var små, så selv om vi to bare tjenestegjorde godt og vel et år på samme sted, kjente alle hverandre. Pater Andreas hadde dog lite med Den katolske kirke lenger syd i landet å gjøre, bortsett fra St. Elisabethsøstrene som alltid har hatt en nær forbindelse til Nord-Norge.
Andreas var født i Siemianowice Śląskie i Øvre Schlesien, ikke langt fra Katowice. Stedet befant seg i grenseområdene mellom Polen og Preussen, men ble endelig polsk i 1921. I møte med noen av pater Andreas eldre slektninger merket vi at det polske språk hadde noe tysk innblanding. Andreas trådte ganske ung inn i kongregasjonen Misjonærene av Den hellige familie (MSF) som hadde hatt ansvar for Nord-Norge siden 1931/32. Her gav han sine første løfter i 1973 og evige løfter i 1976. Presteviet ble han i 1979 i MSFs presteseminar i Kazimierz Biskupi.
Ettersom tilgangen på tyske MSF-prester til Nord-Norge etter hvert tørket inn, søkte biskop Gerhard Goebel MSF kontakt med den polske MSF-provins, og fikk de to første prester derfra i 1985. Pater Andreas var blant de to neste som kom i 1987. Her hadde han sin første periode frem til 2000. I denne tid ledet han menighetene i Narvik (1990-93), Tromsø (1993-98) og Hammerfest (1998-99).
I 2000 vendte han tilbake til Polen, men ble kun to år der før ferden gikk til Tyskland. Også der virket han i MSF-kontekst, fra et ordenshus tilhørende den polske provins. I 2013 var han tilbake i Norge for annen gang. Nå virket han som kapellan i Tromsø frem til han i 2020 igjen flyttet hjem til Polen. Der inngikk pater Andreas bland de eldre medbrødre på Maria-valfartsstedet Górka Klasztorna (med det mirakuløse bildet Vår Frue av Górka). Dertil gjorde han kortvarig tjeneste ved kongregasjonens novisiat.
Jeg forbandt pater Andreas alltid med vennlighet, pastoral omsorg og engasjement, kanskje mer enn med de høye akademiske idealer. Men han var langt fra en ulærd mann, tvert imot merket vi at han leste mye og brakte videre av sin innsikt. Pater Andreas søkte praktiske løsninger på praktiske utfordringer, heller enn å spørre om alle mulige formaliteter. En gang lurte biskop Goebel på hvor pater Andreas var, han hadde ikke sett ham på noen dager. – Jo, han var akkurat da i Papua Ny-Guinea for å preke retrett. – Følgen var at biskopen innførte en ny bestemmelse om at tilfeldige fravær utenfor Europa skulle forhåndsklareres med biskopen.
Pater Andreas’ gjestfrihet var upåklagelig. Han var en ivrig kokk som ikke lot noen av oss besøkende gå sultne fra bordet. Humoren var lun. Mitt inntrykk var at han var en elsket prest i menighetene.
Pater Andreas slet med noen helseutfordringer. Da jeg spurte hvordan det var gikk med ham etter at han var dratt tilbake til Polen, fikk jeg inntrykk av det med god medisinsk oppfølgning gikk veldig mye bedre. I hvert fall var han nå kommet tilbake for å vikariere på Nordstrand.
Pater Andreas er den andre polske MSF-prest som er død i Norge. Pater Marek Stanisław Michalski (f. 1967) døde i Tromsø i 2021.
R.I.P.
Msgr. Torbjørn Olsen