Mange katolske barn blir ikke oppdratt i troen. P. Hallvard Hole, sogneadministrator i St. Frans menighet i Larvik, erfarer at mange familier ikke holder dåpsløftet.
Mangelfull trosoppfølging hjemme gjør at flere barn og unge møter til katekese med mindre kunnskaper om katolsk tro og lære. Ifølge Hole er det et problem, som ikke løses bare ved å legge ansvar på foreldre. Dette kom frem under en panelsamtale i Menighetssalen i Akersveien 15. januar, som Kateketisk senter, Skolekontoret og EWTN var vertskap for.
Marta Bivand Erdal, forsker av yrke og engasjert i St. Hallvard menighet i Oslo, var blant paneldeltagerne. Hun poengterte at mangfoldet av kulturer i Kirken og i familiene, kan være en utfordring.
– Det er ikke gitt hvilke tradisjoner som skal føres videre, og i møte med norsk kultur, og en sekulær kultur, kan huskirkens oppgave bli ekstra utfordrende.
– I mange hjem er det dessuten bare én av foreldrene som er katolikk, sa hun.
Bivand mener at familiene har for få ressurser og trenger mer støtte fra Kirken.
Gjør Norges Unge Katolikker for god jobb?
I løpet av panelsamtalen forsøkte deltagerne å sette opp hovedutfordringene, som Kirken møter i sitt barne- og ungdomsarbeid. Ordstyrer Alexander Golding, administrasjonsleder i Caritas Norge, antydet humoristisk at Norges Unge Katolikker kanskje gjør en for god jobb. I år står allerede 12 leirer, to pilegrimsturer, en retrett og to ledertreninger på programmet, i tillegg til landsmøter og innsamlingsaksjoner. Da leder Ivan Vu fikk spørsmål om NUK trenger mer støtte fra Kirken, var svaret entydig ja.
– Noe av problemet er kanskje at man tenker at hvert lokallag skal være selvstendig, sa han.
– Vi skulle gjerne hatt mer hjelp med ungdomsarbeidet fra menighetene.
Hovedproblemet til NUK er ikke å få ungdom til å melde seg på leir. Tallet på deltagere øker mye fortere enn tallet på frivillige.
Det er vanskelig å få ungdommene til å forstå at Gud kan være appellerende
– Zuzanna Jurus
Zuzanna Jurus fra Sveriges Unge Katolikker (SUK) ser sekularisering i kulturen og bruken av sosiale medier blant ungdom som de to største utfordringene.
– Det er vanskelig å få ungdommene til å forstå at Gud kan være appellerende, sa hun.
– Mange katolske lærebøker og tekster kommuniserer dårlig med ungdom, og det kan gjøre at Kirken virker enda mer fremmed.
Sebastian Ekberg, småbarnsfar og stipendiat i teologi, ser lignende utfordringer. Selv har han vokst opp i en pinsekirke, men har vært katolikk i tolv år. Han forteller at han hver kveld synger bønner på latin for barna sine når de skal sove. Sebastian elsker messens liturgi, men han opplever at barna ikke er særlig glade i Kirkens påbudte former for tilbedelse.
– De synes det er mye mer gøyalt å gå i gudstjeneste i frikirker med opplegg som er tilpasset barn.
Kan Kirken virke for fremmed for barn og unge? Oppfattes den bare som foreldrenes sære hobby? spurte han.
Løsninger
P. Hallvard tror vi kan være redde for å endre på ting som fungerer helt ok.
– Kanskje Kirken er for lite kreativ?
– I dag ligner katekesen veldig mye på en vanlig skoletime, kunne vi laget en katekese som for eksempel inkluderte hele familien, spurte han under panelsamtalen.
Jurus fra SUK mener Kirken burde satse mer digitalt.
– Vi må være der barn og ungdom er, sa hun.
Hun har gode erfaringer med å dele katolsk innhold på sosiale medier.
– Vi delte noe om å be rosenkransen og fikk flere henvendelser av nysgjerrig ungdom.
Dagens ungdommer har sterke overbevisninger og lengter etter autentisitet. Kirken må møte dem der de er.
– Sebastian Ekberg
– Den katolske kirke kan oppfattes som kontroversiell, er dette noe vi burde bruke for å bli mer synlige? spurte ordstyrer Golding.
Eksberg advarer mot å odle en identitet som forankrer seg i utenforskap.
– Dagens ungdommer har sterke overbevisninger og lengter etter autentisitet. Kirken må møte dem der de er.
P. Hallvard er enig.
– Formidling må komme fra hjertet, og både på sosiale medier og i familien må vi misjonere via et levende vitnesbyrd.
– Ikke ved å unngå kontroversielle tema, men å løfte frem skjønnheten i Kirkens lære i praksis, poengterte han.
Jurus er også enig i at vi må løfte frem gode forbilder og formidle tro på en måte som gjør det relevant for unge.
– Når man snakker med ungdom fokusere mange på moral, og glemmer å belyse Gud som elskende, sa hun.
Panelsamtalen var inspirert av EWTN-konseptet Roman Nights.
Hør hele samtalen her: Panelsamtale: Katolsk barne og ungdomsarbeid.
