![Paven sitter omgitt av dommere i Den romerske rota](/sites/default/files/styles/article_full_xs/public/2025-02/cq5dam.thumbnail.cropped.750.422%20%2815%29.jpeg?h=dba5e3ef&itok=nTxzkFM-)
Kirkerettsekspert mgr. Torbjørn Olsen har – tradisjonen tro – oversatt pavens tale til Den romerske rota under audiensen som han gav 31. januar 2025 i forbindelse med åpningen av rettsåret 2025.
Audiensen ble holdt i Sala Clementina i Det apostoliske palass for dommerne og andre med tilknytning til Den romerske rota. Pave Frans’ tale kom etter en hilsen til paven fra rotaens dekan, mgr. Alejandro Arellano Cedillo.
Viktig kirkerettslig uttalelse
Mgr. Torbjørn forklarer at denne talen fra gammelt av har vært pavens viktigste og mest prestisjetunge kirkerettslige uttalelse i løpet av året. Det er der han som Kirkens øverste dommer gir klare føringer for samtlige katolske domstoler/tribunaler overalt i verden – men ikke bare for dem!
Talene i oversettelse til norsk er årlig blitt lagt ut på katolsk.no. Du kan lese taler fra tidligere år her: Dokumenter under pave Frans. Der finner du også pavens encyklikaer, apostoliske formaninger og andre dokumenter.
![Mgr. Torbjørn Olsen står foran en murvegg](/sites/default/files/styles/ckeditor_large/public/2025-02/torbjorn-olsen.jpeg?itok=GHe5es9L)
Reformen for ti år siden
I årets tale trakk pave Frans frem den pastorale dimensjon ved ekteskapsbehandlingen ved de kirkelige domstoler, med vekt på at personlige ekteskapelige utfordringer som kan løses ved en nullitetsprosess, raskt og smidig bør løses på den måte.
Paven viste til reformen av nullitetsprosessene som han hadde gjennomført for ti år siden, nettopp med dette som formål. Samtidig understreket han tre grunnleggende forhold, nemlig biskopenes personlige engasjement i domstolsarbeidet, «retten til forsvar [i praksis: fra den ektefelles side som ikke reiser sak] og formodningen om ekteskapets gyldighet», samt nødvendigheten av dydene klokskap og rettferdighet – preget av nestekjærlighet – hos dommerne.
Nullitet eller «annullering»?
«Annullering» er et ord som av og til brukes om en katolsk nullitetserklæring, men som egentlig er misvisende. Det er ingenting som annulleres gjennom en nullitetsprosess. En nullitetserklæring er en erklæring av en kirkelig domstol om at et ekteskap ikke ble gyldig inngått og derfor aldri fant sted.
Hindringer for et gyldig ekteskap er listet opp i kirkeretten, bok IV, kanon 1083 til 1107.
Mgr. Torbjørn sier at temaet i år kan sammenfattes til «det bærende i prosessreformen for ti år siden». Nedenfor følger talen i sin helhet.
Pave Frans
Tale
til domstolen Den romerske rota
ved åpningen av rettsåret [2025] [1]
Kjære auditørprelater!
Åpningen av rettsåret ved domstolen Den romerske rota gir meg mulighet til på nytt å uttrykke min verdsettelse av og min takknemlighet for deres arbeid. Jeg hilser hjertelig monsignore dekanen og alle dere som utfører deres tjeneste ved denne domstol.
I år er det tiårsjubileum for de to Motu Proprio-ene Mitis Iudex Dominus Iesus og Mitis et Misericors Iesus der jeg reformerte prosessen for nullitetserklæring av ekteskap. Det forekommer meg passende å benytte dette tradisjonelle treffpunkt med dere til å minne om ånden som gjennomsyret denne reform, og som dere har anvendt med kompetanse og flid til gunst for alle de troende.
Behovet for å endre bestemmelsene knyttet til nullitetsprosessen var gjort klart av synodefedrene samlet til den ekstraordinære forsamlingen i 2014, der de formulerte en fordring om å gjøre prosessene mer tilgjengelige og smidigere. [2] Synodefedrene uttrykte på den måte at det hastet å komme i mål med den pastorale omlegging av strukturene, noe det alt var gitt utsikt til i den apostoliske formaningen Evangelii gaudium. [3]
Det passet særdeles godt at denne omlegging skulle få berøre selve justisforvaltningen, slik at den kunne bli det beste svar til dem som henvender seg til Kirken for å få kastet lys over egen ekteskapelige situasjon. [4]
Jeg ønsket at diøcesanbiskopen skulle stå i sentrum ved reformen. Faktisk hviler ansvaret for å ivareta justisforvaltningen i bispedømmet på ham, det være seg som garantist for domstolenes nærhet og for tilsynet med dem, og det være seg som dommer som personaliter [personlig; i egen person] skal fatte avgjørelser i saker der ugyldigheten er åpenbar, dvs. ved processus brevior [den kortere prosess] som er uttrykk for omsorgen for salus animarum [sjelenes frelse].
Derfor oppfordret jeg til inkludering av domstolenes aktivitet i bispedømmets pastorale virksomhet, ved å pålegge biskopene å forsikre seg om at de troende er seg bevisst eksistensen av prosessen som et mulig hjelpemiddel i den nødssituasjon som de befinner seg i. Det er noen ganger trist å få vite at de troende er ukjent med eksistensen av denne vei. Videre er det viktig «at prosessens gratishet blir trygget og at Kirken [...] demonstrerer Kristi gratis kjærlighet ved hvilken vi alle er blitt frelst». [5]
Biskopens omsorg kommer særlig til uttrykk ved at han ved lov er sikret muligheten til opprettelse av domstol i eget bispedømme, utstyrt med velkvalifiserte folk – klerikere og lekfolk – som er egnet til denne funksjon; og til å forsikre seg om at de gjør sitt arbeid med rettferdighet og aktsomhet. Investeringen i kvalifisering av disse medarbeidere – den vitenskapelig, menneskelig og åndelig kvalifisering – kommer alltid de troende til gode, som har rett til en seriøs overveielse av deres påstander, også når de vil måtte få et negativt resultat.
Reformen ble ledet – og det skal lede dens anvendelse! – av bekymringen for sjelenes frelse. [6] Vi blir utfordret av smerten og håpet til mange troende som søker klarhet med henblikk på sannheten om deres personlige situasjon og – som konsekvens – med henblikk på muligheten til full deltagelse i det sakramentale liv. For mange som har «fått erfaring med et ulykkelig ekteskap, representerer avklaringen om ekteskapets gyldighet eller ikke en viktig mulighet; og disse menneskene må få hjelp til å gå denne vei så enkelt som mulig». [7]
Bestemmelsene som fastsetter prosedyrene, skal garantere noen grunnleggende rettigheter og prinsipper, nemlig retten til forsvar og formodningen om ekteskapets gyldighet. Formålet med prosessen er hverken «til ingen nytte å komplisere livet for de troende eller enda mindre å fyre opp under det som er konfliktfylt, men alene å gjøre en tjeneste for sannheten». [8]
Det som faller meg i hu, er det som den hellige Paul VI sa, etter å ha fullført reformen som skjedde ved Motu Proprio Causas matrimoniales. Han iakttok «hvordan [man] i forenklingene [...] introdusert i behandlingen av ekteskapssaker hadde ønsket å gjøre denne øvelse smidigere, og følgelig mer pastoral, uten at det måtte gå ut over kriteriene om sannhet og rettferdighet, som med all respekt en prosess må overholde, i tillit til at hyrdenes ansvar og visdom blir religiøst og mer direkte involvert». [9]
Også den nylige reform har som mål ikke at «ekteskapenes nullitet skal fremmes, men prosessens hurtighet – ikke mindre enn en simpel rett –, for at ikke de troende på grunn av rettsbehandlingens langsomme avgjørelse lang tid skal bli holdt nede i tvilens mørke mens de venter på en erklæring om egen status». Faktisk for å unngå på grunn av altfor komplekse prosedyrer at ordtaket «summum ius summa iniuria» [største rett er største urett] ble bekreftet, opphevet jeg behovet for to konforme dommer og jeg skyndte på for å avgjøre sakene raskere der nulliteten er åpenbar, med sikte på det beste for de troende og ønske om å gi dem fred i samvittigheten. Det er klart – og jeg vil gjenta det fra denne stol – at reformen sterkt utfordrer deres klokskap ved anvendelsen av bestemmelsene. Og dette «krever to store dyder: klokskap og rettferdighet, som må være preget av nestekjærligheten. Det er en intim sammenheng mellom klokskap og rettferdighet, siden utøvelsen av prudentia iuris [juridisk klokskap, rettsklokskap, nedfelt i den samlede «rettsforståelse» eller iurisprudentia] tar sikte på å vite hva som er riktig i det konkrete tilfelle». [12]
Hver aktør i prosessen må nærme seg den ekteskapelige og familiemessige virkeligheten med respekt, fordi familien er en levende refleks av det kjærlighetsfellesskap som den Treenige Gud er. [13] Dessuten har ektefeller som er forent i ekteskapet, mottatt uoppløselighetens gave som ikke er et mål å nå ved deres egen kraftanstrengelse, og heller ikke en begrensing av deres frihet, men et løfte fra Gud, hvis trofasthet gjør det tilsvarende mulig i den menneskelige væren. Deres arbeid med å skjelne mht. eksistensen eller ikke av et gyldig ekteskap er en tjeneste for salus animarum, for så vidt som den lar de troende erkjenne og akseptere sannheten om egen personlig situasjon. Faktisk er «enhver riktig avgjørelse om ekteskapets gyldighet eller ugyldighet et bidrag til uoppløselighetskulturen så vel i Kirken som i verden». [14]
Kjære brødre, Kirken betror dere et gjøremål med stort ansvar, men enda mer med stor skjønnhet: å hjelpe med å rense og gjenopprette mellommenneskelige relasjoner. Jubileumskonteksten vi befinner oss i, fyller deres arbeid med håp, med det håp som ikke skuffer. [15] Jeg nedkaller over dere alle, pilegrimer in spem [håpets pilegrimer], nåden til en gledelig omvendelse og lyset for å følge de troende mot Kristus, han som er den milde og barmhjertige dommer. Jeg velsigner dere av hjertet, og jeg ber dere, være så snill å be for meg. Takk!
Noter
[1] Italiensk originaltekst: https://www.vatican.va/content/francesco/it/speeches/2025/january/documents/20250131-inaugurazione-rota-romana.html (Åpning av det 96. rettsår [2025] ved domstolen Den romerske rota – Hans Hellighet pave Frans’ tale [Inaugurazione del 96° anno giudiziario del Tribunale della Rota Romana – Discorso del Santo Padre Francesco) – Holdt fredag 31. januar 2025 i Sala Clementina – Norsk oversettelse: Mgr. dr. iur.can. Torbjørn Olsen.
[2] Jf. Synoderapport 2014, 48.
[3] Jf. nr. 27.
[4] Jf. tale til domstolen Den romerske rota, 23. januar 2015.
[5] Preambel, VI.
[6] Jf. Mitis Iudex, Preambel.
[7] Tale til deltakerne på kurs holdt av Den romerske rota, 12. mars 2016.
[8] Benedikt XVI, tale til Den romerske rota, 28. januar 2006.
[9] Tale til Den romerske rota, 30. januar 1975.
[10] Mitis Iudex, Preambel.
[11] Cicero, De Officiis I,10,33; norsk oversettelse: Cicero, Om pliktene [de officiis], De norske bokklubber 2004, s. 18 (1, 33).
[12] Tale til Den romerske Rota, 25. januar 2024.
[13] Jf. Amoris laetitia, 11.
[14] Den hellige Johannes Paul II, tale til Den romerske rota, 29. januar 2002
[15] Jf. Rom 5,5.
Les mer
- Katolsk.no for ti år siden: Pave Frans forenkler prosessen for ekteskapsannulleringer
- Pavens tale på Vatikanets nettsider (engelsk, spansk, italiensk, portugisisk)
- Vatican News: Pope to Roman Rota: ‘Discern annulment cases with charity’