Søndag 2. mars var evangelieteksten
[…] Hvordan kan du si til din bror: «Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!» når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.
Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.
Her følger pavens angelustekst:
Kjære brødre og søstre,
Denne søndagens evangelium (Luk 6,39–45) får oss til å tenke over to av våre fem sanser: synssansen og smakssansen.
«Ta først bjelken ut av ditt eget øye!»
Når det gjelder synssansen, ber han oss om å trene opp våre øyne til å betrakte verden ordentlig og dømme vår neste med nestekjærlighet. Han sier: «Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror» (vers 42). Kun med et slikt blikk, fullt av omsorg, ikke fordømmelse, kan broderlig tilrettevisning være en dyd. For om den ikke er broderlig, er det ingen tilrettevisning!
«Det hjertet er fullt av det, sier munnen»
Når det gjelder smakssansen, minner Jesus oss om at «et tre kjennes på frukten» (vers 44). Og den frukt som kommer fra mennesket er for eksempel ord, som modnes på menneskets lepper, slik at «det hjertet er fullt av det, sier munnen» (vers 45). Dårlig frukt er aggressive, falske, vulgære ord; god frukt er rettferdige og ærlige ord som setter smak på våre samtaler.
Ser jeg klart? Smaker mine ord godt?
Og da kan vi spørre oss: Hvordan ser jeg på andre mennesker, som er mine søsken? Og hvordan ser de på meg, tror jeg? Smaker mine ord godt, eller er de gjennomsyret av bitterhet og forfengelighet?
Svakhetens skjulte velsignelse
Søstre og brødre, også disse tankene sender jeg dere fra sykehuset, der jeg, som dere vet, har vært i flere dager, ledsaget av leger og helsearbeidere, som jeg takker for omsorgsfull pleie. Jeg kjenner i mitt hjerte den «velsignelse» som skjuler seg i skrøpelighet, for nettopp i slike stunder lærer vi enda bedre å stole på Herren; og samtidig takker jeg Gud for at han gir meg anledning til i kropp og i ånd å dele tilstanden til mange syke og lidende mennesker.
Takk for bønn
Jeg ønsker å takke dere for bønnene som stiger opp til Herren fra hjertet til mange troende fra mange deler av verden: Jeg føler hele deres hengivenhet og nærhet og i denne spesielle tiden føler jeg meg «båret» og støttet av hele Guds folk. Takk til dere alle!
Bønn for fred
Også jeg ber for dere. Og framfor alt ber jeg for fred. Herfra synes krig enda mer absurd. La oss be for det martrede Ukraina, for Palestina, Israel, Libanon, Myanmar, Sudan, Kivu. Tillitsfullt betror vi oss til Maria, vår mor. God søndag, og på gjensyn!