«Johannes Paul II forutså at de alvorligste formene for angrep på de svakestes liv bare var uttrykk for et forvridd frihetsbegrep som gjør forbrytelser om til lov». Det sier Gabriella Gambino, undersekretær i Dikasteriet for legfolk, familie og liv, om encyklikaen Evangelium vitae, en pilar i Kirkens lære om menneskelivets hellighet, i anledning 30-årsjubileet for utgivelsen 25. mars 2025. «Det er på tide å forsøke å skape en virkelig pastoral omsorg for menneskelivet», sa hun til Vatikanets medier.
– Hvordan har Evangelium vitae inspirert, og hvordan fortsetter den å inspirere Kirken? Er den fortsatt et referansepunkt etter tretti år?
– Evangelium vitae er en pilar i den kristne læren om hvert menneskelivs ukrenkelige verdi. Johannes Paul II forutså at de alvorligste formene for angrep på de svakestes liv bare var uttrykk for et forvridd frihetsbegrep som gjør forbrytelser om til lov og tilslører menneskets evne til å forstå at frihet består i å kunne ta ansvar for livet til medmennesket ved vår side.
– Det er ingen tilfeldighet at encyklikaen begynner med Guds spørsmål til Kain: «Hva har du gjort?»
– Den dag i dag gjenlyder dette spørsmålet i det nåværende læreembedet, fra Evangelii gaudium til Dignitas infinita. De svært alvorlige formene for krenkelser av menneskelivet har ikke minsket, tvert imot, og Kirken ønsker mer enn noen gang å bekrefte livets verdi med kraft og å forme samvittighetene til å forstå denne verdien, som ikke bare innebærer å «ikke drepe», men også å skape de forutsetningene som kreves for at hvert enkelt menneske skal kunne få det fulle livet som han eller hun er kalt til av Guds kjærlighet. Derfor oppdaterer Dignitas infinita budskapet i Evangelium vitae, og forklarer ikke bare hvorfor menneskets verdighet alltid må respekteres fra unnfangelse til naturlig død, men utvider også blikket til sosiale situasjoner der vi ikke lenger ser at de er krenkelser av menneskets verdighet. Jeg tenker på de ufattelige krigene som omgir oss, de nye formene for fattigdom, migrantenes umenneskelige lidelser, volden mot kvinner og barn, seksuelle overgrep, også gjennom den digitale verden, som ødelegger livene til tusenvis av familier. La oss huske at livets verdi ikke bare er en katolsk verdi, men en sekulær, universell verdi. Den tilhører mennesket som sådan, og alle kan forstå og dele den. Og den kan ikke kastes, det vil si at ingen kan kvitte seg med den, ikke engang den som eier den. I dag kjemper vi for å forstå dette i en verden full av relativisme, som fører til ofte urettferdige lover som forvirrer oss i forhold til det faktum at hvert menneskeliv egentlig alltid er en gave. Og vi vet nå at denne begrepsforvirringen, på en eller annen måte, viser seg i alle kulturer, i alle deler av verden.
For oss, Kirken, er dette jubelåret ikke bare en høytidelig anledning, men det må være en anledning til besluttsomme kirkelige tiltak for livet.
– Finnes det noen forslag til konkrete måter kirkene kan fremme budskapet i Evangelium vitae på?
– Selvfølgelig, det åpner fortsatt en dør til håpet, som vi trenger. Livet seirer, det er det evangeliet lærer oss. Men vi må forme samvittigheter, slik at folk virkelig kan gjøre «livsvalg»: abort, eutanasi, vold og bruk-og-kast-kultur ødelegger dem som utfører dette, og ikke bare de som rammes – de skaper enormt stor lidelse. Derfor er det på tide å forsøke å skape en virkelig pastoral omsorg for menneskelivet i bispedømmer og menigheter, og å utdanne pastoralarbeidere, pedagoger, lærere, foreldre og ungdommer i respekt for livet. Vi kan ikke påtvinge normer, men vi må overføre verdier og vite hvordan vi skal argumentere for dem i deres sannhet, men også vise dem i deres omveltende skjønnhet. Det er så viktig at ungdommer i dag får oppleve hvordan det er å tjene livet, å gi av sin tid til de trengende. Det er bare på denne måten de føler seg verdifulle, oppdager meningen med sine liv og deretter får en kallelse eller et kall til et yrke som blir en tjeneste for livet. Vi må også utdanne fremtidige prester, på seminarer og etterpå, slik at de vet hvordan de skal veilede unge mennesker og familier mot sannhet og godhet. Denne utdanningen er i dag utilstrekkelig i forhold til behovet for ledsagelse som finnes i verden.
– Det er derfor vårt dikasterium like før jubileet for Evangelium vitae publiserte et pastoralt bidrag med tittelen La vita è sempre un bene [Livet er alltid verdifullt], med forslag til de enkelte kirkene om å innlede prosesser og bygge opp en pastoral omsorg for menneskelivet i bispekonferansene og bispedømmene, der det finnes kontorer for familie og liv. Det finnes initiativer her og der, men de er ofte midlertidige og sporadiske. Det er behov for å opprette permanente arbeidsgrupper for å planlegge et konkret og kontinuerlig engasjement for å utdanne de troende i å beskytte og fremme livet og menneskets verdighet. For oss, Kirken, er dette jubelåret ikke bare en høytidelig anledning, men det må være en anledning til besluttsomme kirkelige tiltak for livet.
I løpet av de kommende månedene vil vi lansere nettmøter med bispekonferansenes kontorer for familie- og livsspørsmål rundt om i verden, slik at de kan føle at de får støtte ... for en pastoral omsorg for livet.
– Hvordan vil dikasteriet bistå kirkene i gjennomføringen av denne støtten og den pastorale omsorgen for menneskelivet?
– I løpet av de kommende månedene vil vi lansere nettmøter med bispekonferansenes kontorer for familie- og livsspørsmål rundt om i verden, slik at de kan føle at de får støtte i å starte planleggings- og struktureringsprosesser i bispedømmene for en pastoral omsorg for livet. Med metoden for synodal skjelning vil hver enkelt kunne arbeide ut fra sin egen kulturelle og sosiale virkelighet og identifisere prioriteringer for temaer, utdanningsmetoder og pastorale tiltak. Det er derfor bidraget vi foreslår, som finnes på dikasteriets nettsted, ikke går i dybden på spesifikke livsspørsmål, som læreembedet har behandlet i stor utstrekning, men denne gangen foreslår en synodal skjelningsmetode for å sikre at «livets kultur» blir en vedvarende bekymring for å vite hvordan man alltid skal ønske livet velkommen og ledsage det. Dette arbeidet er blant annet en videreføring av Family Global Compact, som legger opp til et samarbeid mellom de katolske universitetene – som har forsknings- og utdanningsinstitutter for familie og liv – og bispedømmene, med sikte på å utdanne legfolk i samsvar med de prioriteringene og pastorale behovene som finnes i de enkelte kirkene.
Les mer
- Saken hos Vatican News (svensk)
- Evangelium vitae (encyklikaen på norsk)
