Pater Pål trer inn i det som skal bli avdøde pave Frans’ gravkirke. Paven har i sitt testament bedt om å få sitt siste hvilested i denne kirken – hvorfor det?
– Så vidt jeg har forstått har han alltid vært veldig glad i denne kirken. Han har jo et veldig nært forhold til Jomfru Maria. Og han er veldig glad i Maria-ikonet, som er her i kirken, sier p. Pål Bratbak, som har en spesiell historie å fortelle:
– Allerede første dag han ble valgt som pave, i 2013, så reiste han hit, tidlig om morgenen klokken syv. Og faktisk – drosjesjåføren jeg kjørte med fra flyplassen nå, fortalte meg at han var her den dagen. Han hadde hatt en lang natt på vakt og var egentlig ferdig på jobb.
– Og så tok han en liten pust i bakken utenfor her, og plutselig kommer det en bil og en hvit kjole steg ut. Det var pave Frans klokken syv om morgenen, på sin første dag som pave.
Han kom for å be ved ikonet her i kirken, forteller pater Pål til katolsk.no.
- Se reels med p. Torbjørn Holt fra Maria Maggiore-kirken
- Se reels med p. Torbjørn Holt fra Peterskirken
– Et av de eldste Maria-bildene
Salus Populi Romani – For det romerske folks frelse – er navnet på det berømte ikonet, som henger i ett av kapellene i Santa Maria Maggiore, én av Romas fire hovedkirker:
– Ikonet av Jomfru Maria er en av de aller, aller eldste fremstillingene av Jomfru Maria. Det skal ha vært her i Roma helt siden 400–500-tallet, sier pater Pål.
– Ifølge legenden er det til og med evangelisten Lukas som har malt det. Jeg vet ikke om det er etterprøvbart, men det er et veldig, veldig, veldig gammelt Maria-ikon, som pave Frans har hatt en spesiell tilknytning til, sier pateren.
– Er det enestående at en pave blir gravlagt i denne kirken?
– Nei, det er faktisk ikke det. Seks andre paver er begravet her. Både paver fra 1200-tallet og så sent som 1500-tallet er begravet i denne kirken. Seks paver ligger her allerede, og nå blir det altså en syvende, sier pater Pål
- Se reels med p. Torbjørn Holt fra Maria Maggiore-kirken
- Se reels med p. Torbjørn Holt fra Peterskirken
En siste hilsen til pave Frans
Pavens kiste overføres hit på lørdag, etter begravelsen i Peterskirken, der han har ligget i åpen kiste de siste dagene.
Pater Pål var med den første gruppen av mediefolk som kom inn i Peterskirken etter at den avdøde paven ble lagt på paradeseng onsdag formiddag. Katolsk.no tok en kort prat med ham før vi gikk inn i kirken:
– Pater Pål, vi er nå på vei inn til Peterskirken for å stå ved pavens båre. Hva tenker du nå?
– Det blir veldig spesielt. Vi så bildene av ham her på plassen for bare noen dager siden, hvor han var, om ikke full av liv, så i hvert fall levende og smilende med en sterk vilje. Så det å skulle se ham ligge i kisten nå blir spesielt, sier pater Pål Bratbak.
Han har jo vært en åndelig far, bestefar. En som både har gitt deg en klapp på skulderen, og av og til kanskje en liten dytt.
– Rart, fint og trist
Mer enn 100 000 besøkende har passert pavens båre de siste dagene, et minne for livet for mennesker fra hele verden – også for katolsk.no’s medarbeidere.
Den avdøde ligger i en rødfarget, åpen trekiste, og strenge vakter sørger for at vi bare får noen sekunder til å ta inn over oss det gripende synet. Pater Pål ber en kort bønn før vi må videre. Ute på Petersplassen gir han uttrykk for sine tanker og følelser:
– Det var både rart og fint og trist på en gang. Det var fint å gå i denne køen opp, som var så stille. Det var mange typer køkultur i den køen, men det var veldig stille, og det satte jeg pris på. Det var mennesker som bad, det var folk som forberedte seg. Så var det veldig rart å se ham. Han var så veldig livløs. Det går jo opp for en på en veldig sterk måte at han er død når du ser ham død – og nesten ikke til å kjenne igjen.
Følg begravelsen via katolsk.no
– Fikk oss til å se det vi ikke ville se
– Hva betydde pave Frans for deg?
– Han har jo vært en åndelig far, bestefar. En som både har gitt deg en klapp på skulderen, og av og til kanskje en liten dytt. Han er jo en som hele tiden har hjulpet oss til å rette blikket dit hvor ingen vil se, sier pater Pål.
– Bare her på Petersplassen: Minnesmerket over båtflyktningene på den ene siden, på den annen side toalettet, som nå er gjort om til et dusjrom for uteliggere. Han satt dype spor. Han ville at det ingen vil se, skal være synlig, slik at vi ikke kan glemme. ‘Glem ikke de fattige!’,
var det en kardinal skal ha hvisket ham i øret like etter at han ble valgt – og det har han ikke gjort.
Han har skrevet tydelig at han vil begraves i bakken - uten en grav med spesiell ornamentikk eller noe sånt. Det eneste som skal stå på graven er ‘Franciscus’.
Det siste hvilestedet
I Santa Maria Maggiore-kirken finner vi stedet der pave Frans skal få sin grav. I sitt testamente fra 2022 beskriver han sine ønsker, forteller pater Pål:
– Han har skrevet tydelig at han vil begraves i bakken - uten en grav med spesiell ornamentikk eller noe sånt. Det eneste som skal stå på graven er ‘Franciscus’.
– Så han vil at dette, som blir et minnested over ham i lang tid fremover, skal være like enkelt som han ønsket å fremstå selv, avslutter pater Pål Bratbak – sogneprest i St. Svithun menighet i Stavanger, og den katolske kirkens talsmann i Roma etter paven bortgang.
- Se reels med p. Torbjørn Holt fra Maria Maggiore-kirken
- Se reels med p. Torbjørn Holt fra Peterskirken
