Av Olav Martinsen
Etter erkebiskop Påls død i 1346 ble Arne Vade Einarsson, erkebiskop Eilivs søstersønn, valgt til ny erkebiskop.
Erkebiskop Arne holdt provinskonsil i 1347 og utga et hyrdebrev. Det er mulig at det har vært flere konsiler enn dem vi har nevnt under de tre erkebiskopene, vi vet at flere har vært planlagt, men innen 1349 er det bare disse vi har direkte kjennskap til.
I sitt hyrdebrev henvendte erkebiskop Arne seg praktisk talt bare til legfolket, han gav dem gode råd for deres kristelige livsførsel. De prekenartede innlegg er velsignet korte! Dette brevet er faktisk bemerkelsesverdig, ypperlig sammensatt med klare overganger, fra det ene emnet til det andre, realistisk og klart, uten overflødige ord.
De årene da Eiliv, Pål og Arne satt som erkebiskoper i Nidaros, var en god tid for den norske kirkeprovinsen. Eiliv har vi et visst inntrykk av takket være Laurentius' saga, det vi vet om Pål og Arne er mer tilfeldig. Men ikke desto mindre har vi tydelig følelse av at de alle tre var dyktige administratorer og ledere for den norske kirkeprovinsen.