Del V - Den katolske skoles ansvar i dag
[64] Det virkelige problemet som møter den katolske skole i dag, er å identifisere og fastslå de betingelser som er nødvendige for at den skal kunne fullføre sitt oppdrag. Derfor er det et problem som krever positiv tenkning, mot, utholdenhet og samarbeide for å kunne sette ut i livet de nødvendige tiltak, uten å bli overveldet av størrelsen på indre og ytre problemer. Den må heller ikke la seg avskrekke av "stadig tilbakevendende og ut-daterte slagord," [Paul VI, adresse til den 9. kongress i O.I.E.C, i "L'Osservatore Romano," 9. juni 1974.] som i sin endelige analyse tar sikte på å forby katolske skoler. [Kfr. over, nn. 18, 20, 23.] Å gi etter for dette press ville være suisidalt. Å gå inn for - i en mer eller mindre radikal form - at Kirken ikke skulle være nærværende som institusjon på det skolastiske området, er en farlig vrangforestilling. [Kfr. Paul VI, adresse til den 9. kongress i O.I.E.C. i "L'Osservatore Romano, 9. juni 1974.]
[65] Med store anstrengelser og mange ofre, ble våre forfedre inspirert av Kirken til å etablere skoler som beriket menneskeheten og svarte på tidens og stedets behov. Mens den erkjenner sin egen utilstrekkelighet, er den katolske skole seg bevisst sitt ansvar for å holde liv i denne tjenesten. I dag som i tidligere tider, er det noen utdannelsesinstitusjoner som har navnet katolsk, men som likevel ikke samsvarer helt med de prinsipper for utdannelse som skulle være deres særmerke. Derfor fullbyrder de heller ikke de plikter som Kirken og samfunnet er i sin fulle rett til å vente av dem. Det følgende skal ikke være en uttømmende undersøkelse av faktorer som kan forklare vanskeligheter den katolske skole strever med, men noen synspunkter i håpet om at de skal oppmuntre til en tenkning som kan stimulere til dristig reform.
[66] Det som fundamentalt sett kan mangle hos katolikker som arbeider i skolen, er en klar erkjennelse av den katolske skoles identitet, og motet til å ta konsekvensene av det den står for. Man må erkjenne at den katolske skoles jobb er mye vanskeligere enn noen gang, og mye mer sammensatt enn før fordi vi lever i en tid da kristenheten forlanger å bli kledt i nye gevanter. Alle slags forandringer har funnet sted i Kirken og det sekulære liv, en flertallsmentalitet dominerer og det kristne Evangelium blir i økende grad spilt ut over sidelinjen.
[67] På grunn av disse forhold, så krever lojalitet overfor den katolske skoles mål for utdannelse en vedvarende selvkritikk, en tilbakevending til grunnleggende prinsipper og til motivene som inspirerer Kirkens engasjement innen skoleverket. Dette gir ikke et raskt svar på samtidige problemer, men en retning å arbeide etter så man kan begynne å løse dem. Man må ta ny pedagogisk innsikt og samarbeide med andre i betraktning uansett religiøs tilknytning, bare de arbeider ærlig for en sann utvikling av menneskeheten. Først og fremst gjelder dette andre kristne skoler som er interessert i kristen enhet også på utdanningens område, men også statsdrevne skoler må man samarbeide med. I tillegg til at lærere møtes og at det finner sted en felles forskning, så kan dette samarbeidet utvides til elevene selv og deres familier.
[68] Som konklusjon vil det være riktig å gjenta det som ble sagt ovenfor om de betydelige vanskeligheter som legges i veien for katolske skolers virksomhet, på grunn av forskjellige lands juridiske og økonomiske systemer. Disse vanskelighetene hindrer dem i å utvide sin tjeneste til alle økonomiske og sosiale lag av samfunnet, slik at de tvinges til å gi et falskt inntrykk av å være en skole bare for de rike.
