Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen", og er en del av serien "Våre menigheter".
Første gang vi hører om Den katolske kirke i Askim, er på 1200-tallet. Kirkestedet var trolig i nærheten av dagens kirkegård. Deretter fulgte et opphold fra reformasjonen til den annen verdenskrig, da det ble feiret messe i fangeleieren på Momarken.
Etter krigen ble det feiret uregelmessige messer først i privathjem, senere i tilfeldige møtelokaler: Folkets hus, Bøndenes hus, kinoen osv.
Fra 1980 ble det feiret månedlige messer i den gamle kinoen.
Den 15. august 1992 ble Sta. Maria menighet i Askim, som omfatter kommunene Marker, Rømskog, Eidsberg, Spydeberg, Hobøl, Trøgstad og Askim, skilt ut som selvstendig menighet. Før den tid fungerte den som kapelldistrikt under St. Peter menighet i Halden.
Innledningsvis bestod menigheten mest av polakker, senere kom også kroater og etter hvert mange vietnamesere. Den gang hadde menigheten rundt 100 medlemmer - nå er vi over 600.
Den selvstendige menigheten benyttet seg først av et bolighus ombygd til kapell. Aktiviteter som menighetsrådsmøter, undervisning og sosialt samvær måtte foregå i ombygde kjellerlokaler. Da medlemstallet etter hvert ble femdoblet, ble det noe trangt. Menigheten ønsket seg derfor nye og større lokaler.
I lengre tid ble det jobbet med planer om et nytt kirkebygg, og i 2001 var vi i gang.
I januar 2001 kjøpte menigheten en sentral og solrik tomt på 2,2 dekar på Høyendal i Askim. Den 25. august 2002 kunne biskop Gerhard Schwenzer SS.CC av Oslo velsigne tomten, og byggeprosessen var i gang. Den 12. januar 2003 ble grunnstenen lagt ned. Og den 30. mai 2003 ble kirken høytidelig innviet av biskop Schwenzer.
Konstruksjonsprinsippet for kirken vår, som har en grunnflate på ca. 400 kvm, tilsvarer det som preger tradisjonelle norske stavkirker, men formen er like fullt svært moderne. Som sogneprest Piotr Pisarek OMI uttrykte det i sin prinsippskisse, er meningen å hente inspirasjon fra fortiden inn i vår egen tid, noe som kan gi et egnet visuelt uttrykk for kirkens 1000-årige tradisjon i Norge.
17. oktober 2004 ble den nye presteboligen i tilknytning til kirken innviet av daværende generalvikar i OKB, p. Berislav Grgic. Boligen ble påbegynt våren 2004 og ligger tett inntil kirken, forbundet med den gjennom rømningsvei i kjelleren. I tillegg til å fungere som bolig for sognepresten, har huset også kontor og møte- og undervisningsrom for menigheten.
Menighetslivet preges av kirkelivet: liturgi, diakoni og katekese er et felles ansvar i menigheten.
Katolsk kristenliv bygger på en sterk forankring i kirkelig praksis. Den omfatter hele mennesket: både tenkemåte og levemåte. Den preger både søndagen og hverdagen. Menighetens katekese har dette som formål.
For mennesker som vil orientere seg på nytt og søker et kristent svar på livets spørsmål, tilbyr Sta. Maria menighet innføring i den katolske troslære og praksis.
Menighetslivet preges av mennesker med forskjellig bakgrunn og kultur. Det utgjør kirkens mangfold. Det er menighetens oppgaver å ta vare på og fremme hver enkelts kultur og egenart, slik at det kommer alle til gode og beriker hele fellesskapet. I dag feires det ukentlig messe på flere språk - norsk, vietnamesisk, kroatisk og polsk.
Menigheten bærer preg av å utgjøre et lite mindretall i samfunnet. Men dette gjør det lettere å bli kjent med hverandre, og styrker samholdet.
Det at man tilhører et mindretall og bor spredt, gjør det vanskeligere å vinne forståelse for og opprettholde den kirkelige praksis. Sosial kontakt og samhold er derfor spesielt viktig å ta vare på.
Det koster noe å tro og være katolsk kristen! Menighetens drift og forvaltning hviler ikke på det offentlige, men utelukkende på hvert enkelt medlem i menigheten. Ved frivillige bidragsordninger opprettholdes all kirkelig aktivitet. Det skjer i form av kirkebidrag og gaver ved spesielle anledninger. Det skjer i form av dugnad etter evne og krefter.